Hovedinnhold

Bondevik nekter å frigi bombe-papirer

GIR SEG IKKE: Daværende statsminister Kjell Magne Bondevik besøker Grazzanise-basen i Italia, hvor den norske jagerflyskvadronen holdt til under bombeaksjonene mot Serbia i 1999. Foto: Lise Åserud/NTB scanpix
GIR SEG IKKE: Daværende statsminister Kjell Magne Bondevik besøker Grazzanise-basen i Italia, hvor den norske jagerflyskvadronen holdt til under bombeaksjonene mot Serbia i 1999. Foto: Lise Åserud/NTB scanpix
Etter 13 år vil eksstatsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) fortsatt holde hemmelig hva som var regjeringens grunnlag for bombingen av Serbia i 1999.

Denne saken handler om:

NATO-bombing av Serbia

** NATO - og Norge - gikk i 1999 til krig mot Serbia for å stoppe det man anså som serbernes etniske rensing i Kosovo. Da var 800.000 kosovoalbanere drevet på flukt og minst 10.000 mennesker drept i løpet av det siste året.

** Elleve uker med NATO-bombing drev serbiske styrker ut av provinsen, som ble plassert under FN-administrasjon.

** Etter krigen flyktet 200.000 serbere fra provinsen etter albanske hevnangrep og trakassering.

** Kosovo erklærte seg som selvstendig stat 17. februar 2008.

Kilde: NTB

Kjell Magne Bondevik står fast på hemmeligholdet, til tross for at Kristelig Folkepartis sentralstyre har sagt ja til å gi ut dokumentene til forfatter og journalist Kristian Kahrs.

Beograd-bosatte Kahrs skal skrive bok om den norske militære innsatsen for å beskytte Kosovo i 1999.

For å gjøre det, har journalisten ønsket å få innsyn i informasjonen Regjeringen hadde som grunnlag.

Anbefaler innsyn

Kahrs har bedt om innsyn i referater, notater til regjeringskonferanser og referater fra sikkerhetsutvalget i Bondevik I-regjeringen.

Kahrs har allerede fått en skriftlig anbefaling fra Kristelig Folkepartis sentralstyre om at informasjonen - hvis den ikke er gradert av sikkerhetshensyn - bør gjøres tilgjengelig.

Bondevik, som i dag er leder for Oslo fredssenter, står uansett på sitt.

- Regjeringsnotater er per definisjon ikke offentlige. De frigis bare unntaksvis, og jeg ser ingen grunn god nok til å gjøre det i dette tilfelle, sier Bondevik til VG.

Han understreker at han mener beslutningsgrunnlaget var godt nok den gang, og valget om å gå til militære angrep fortsatt var det rette.

- Ja, jeg mener Regjeringen hadde godt grunnlag for våre beslutninger, som det for øvrig var bred tverrpolitisk tilslutning til, sier Bondevik.

Kristian Kahrs var presseoffiser for de norske styrkene i Kosovo da krigen pågikk.

Siden har han blitt boende i Serbias hovedstad Beograd, der han har fått et annet syn på krigen.

Savner ærlighet

- Vi hadde ikke noen nasjonale interesser å forsvare med å gå til krig mot Jugoslavia, kanskje bortsett fra at vi kunne risikere at USA ikke hjalp oss hvis det skulle oppstå en krisesituasjon i Nord-Norge. Det er denne ærligheten jeg savner fra medlemmer av Bondevik-regjeringen, skriver Kahrs i et e-post til VG.

- Hva vil regjeringsdokumentene kunne forklare, som vi ikke vet fra før?

- Minimalt. Jeg tror ikke disse dokumentene vil bekrefte mye annet enn at vi gikk til krig mot Jugoslavia for å være gode allierte av USA, sier Kahrs.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks