Hovedinnhold

Kartlegging av moskeer i Norge: – Driver koranskoler uten tilsyn

<p>KARTLAGT: Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat-moskeen på Grønland i Oslo.</p>

KARTLAGT: Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat-moskeen på Grønland i Oslo.

Foto: Krister Sørbø, VG
Moskeer i Norge driver helgeskoler og koranskoler i stor stil  på utsiden av Skole-Norge, viser en ny kartlegging. Utreder Masoud Ebrahimnejad etterlyser tilsyn.

I en stor rapport utarbeidet om moské-miljøene for den flerkulturelle avisen Utrop, beskriver Ebrahimnejad hvor stor betydning moskeene i Norge har for mange av de over 130.000 personene som er medlem i et islamsk trossamfunn.

I tillegg til å være ofte romslige bygninger der medlemmene kan dyrke tro og livssyn, er moskeene i stadig større grad muslimske miljøer med rom for fritidsaktiviteter, idrett, tilhørighet, leksehjelp og altså helgeskoler eller koranskoler.

Les også: Statsråden sendte tabbe-SMS om muslimskole

<p/> <p>MOSKÉ-KARTLEGGER: Masoud Ebrahimnejad står bak moské-kartleggingen som presenteres i Oslo tirsdag.</p>

MOSKÉ-KARTLEGGER: Masoud Ebrahimnejad står bak moské-kartleggingen som presenteres i Oslo tirsdag.

Foto:, Privat

Uten statlig kontroll

Kartlagte moskeer

* Det Norske Imam Ali Senter (Imam Ali-moskeen).

* Tauheed Islamic Senter.

* Minhaj-ul-Quran.

 * Islamic Cultural Centre (ICC.

* Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat Norway.

* Rabita-moskee.

* Holmlia Moské (også kjent som Masjid Aisha).

* Tawfiq Islamic Centre Oslo.

* Islamsk samfunn Milli Görüs.

* Den Tyrkiske Islamske Union.

(Kilder: Utrop, Masoud Ebrahimnejad)

Helt utenfor norske myndigheters innsyn og kontroll driver skolene bevisst påvirkning av barn helt fra førsteklassealder, beskriver forsker Ebrahimnejad: 

Opplæring i islam for barn og unge foregår i lukkede miljøer. Målgruppene for koranskoler og helgeskoler er barn fra seksårsalderen og oppover. Disse barna følger opplæringsplanene helt til de er i ungdomsskolealderen, deretter blir de overført til  ungdomsgruppene, skriver forskeren som et av sine viktigste funn i kartleggingen.

– Barn i sin mest sårbare alder møter opp og får undervisning i moskeene. Mange fra de er seks år gamle. Det er snakk om indoktrinering av barn uten noe offentlig tilsyn av hva barna lærer der, sier Ebrahimnejad til VG.

Senest i sommer kom det frem at elever på et såkalt SFO-tilbud i en moské i Drammen overnatten i moskeen fem dager i uken, ifølge Drammens Tidende.

Les også: Sa først ja til muslimskole

Den nye moské-kartleggingen gir heller ikke noe svar på hva barna lærer i moskeene.

– Moskeene vil se på det som et verdifullt tillegg til den norske, ordinære skolen?

– Ja, og i mange tilfeller kan det være et både- og. Men uansett så mangler disse helgeskolene, ettermiddagsskolene og koranskolene et tilsyn om hva som foregår, sier Masoud Ebrahimnejad.

Gule: Roper for raskt på staten

Førsteamanuensis Lars Gule ved Høgskolen i Oslo og Akershus, ser ikke noe umiddelbart behov for å rope på offentlig tilsyn av moskeenes skoleaktivitet. Gule, som har både islam, flerkulturalitet og ekstremisme som sine fagområder, sammenligner skolene i moskeene med de kristne søndagsskolene.

<p>ISLAMFORSKER: Førsteamanuensis Lars Gule ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).</p>

ISLAMFORSKER: Førsteamanuensis Lars Gule ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Foto: Frode Hansen, VG

– Man kan selvsagt være bekymret for at moskeenes aktiviteter på skoleområdet ikke er underlagt statlig tilsyn – på samme måte som søndagsskolene ikke er det. Vi er inne i en tid hvor tendensen er at staten skal kontrollere alt. Men bare hvis det finnes håndfaste bevis på at det foregår overgrep mot barn i moskeene, skal barnevernet og eventuelt politiet inn i bildet, formulerer Gule.

Les også: Muslimen Raja skeptisk til muslimskole

– Du er ikke bekymret for at moskeene driver religiøs indoktrinering av barn?

– Ikke mer bekymret enn det jeg er for lignende aktiviteter på de mest konservative norske søndagsskolene og i de karismatiske menighetene. Dersom det foregår rå pugging enten det er av Koranen eller Bibelen, så har menighetenes ledere og barnas foreldre ansvaret for å hindre slikt, sier Gule.

Fritidsklubb

Han er heller ikke overdrevet bekymret for at moskeene tilbyr barn og unge en pakke av fritidsaktiviteter, tilhørighet, vennskap og tilbud etter skoletid – akkurat som mange kristne menigheter gjør.

– Det kan gi barna et tryggere alternativ enn å henge på gaten og risikere å bli trukket inn i kriminelle aktiviteter og gjenger, sier Gule

Ansvarlig redaktør Majoran Vivekananthan i den flerkulturelle avisen Utrop, etterlyser sterkere tilsyn og kontroll med moské-miljøene.

– Norske myndigheter foretar i dag ingen tilsyn eller kontroller av religiøse
menigheter i Norge, fastslår redaktøren.

Forskeren bak kartleggingen av moskeene, Masoud Ebrahimnejad, etterlyser også tilsyn med pengebruken og innholdet i aktiviteter og opplæring som blir gitt i de ulike moskeene.


Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks