Hovedinnhold

VG avslører: Ga elektrosjokk 166 ganger uten pasientenes godkjenning

<p>ECT: Ved elektrosjokkbehandling får pasienten elektroder festet til hodet. Gjennom å føre strøm til hjernen utløses epileptiske anfall hos pasienten.</p>

ECT: Ved elektrosjokkbehandling får pasienten elektroder festet til hodet. Gjennom å føre strøm til hjernen utløses epileptiske anfall hos pasienten.

Foto: Annemor Larsen, VG
Minst 40 psykiatriske pasienter har fått minst 166 elektrosjokkbehandlinger de siste tre årene – uten å ha gitt sitt samtykke.

Noen pasienter blir så psykisk syke at legene mener den eneste behandlingen som kan ha effekt er å gi dem kraftige elektriske støt gjennom hodet.

Bruken av elektrokonvulsiv terapi (ECT), best kjent som elektrosjokk, er strengt regulert gjennom norsk lov. Den sier at det er forbudt å gi en pasient elektrosjokk uten at pasienten selv har gitt et informert samtykke til dette. Men dersom legen mener det er absolutt siste mulighet for å redde liv og helse for pasienten, kan de likevel velge å gi behandlingen på nødrett.

I januar reagerte Sivilombudsmannen kraftig på bruken av ECT-behandling mot en pasient som ikke hadde gitt sin godkjenning. Nå har VG undersøkt hvor ofte dette skjer ved norske sykehus.

<p>BEKYMRET: Helga Ervik er kontrosjef hos Sivilombudsmannens forebyggingsenhet.</p>

BEKYMRET: Helga Ervik er kontrosjef hos Sivilombudsmannens forebyggingsenhet.

Foto: Jørgen Braastad, VG

Undersøkelsene avdekker at det har blitt gitt minst 166 elektrosjokkbehandlinger – til minst 40 pasienter – uten at de i forkant har godkjent å få elektrodene festet til hodet sitt. Tallene er hentet inn fra samtlige helseforetak i Norge for 2014, 2015 og 2016.

Til tross for at Sivilombudsmannen kaller denne praksisen svært inngripende og omstridt, har ikke sykehusene plikt til å føre noen egen oversikt over hvor ofte dette gjøres på nødrett.

Høie om norsk psykiatri: – Forberedt på flere dårlige nyheter

– Her er det to forhold som er spesielt urovekkende. Det ene er at tallene er usikre. Det andre er at pasienter gis flere behandlinger over tid, begrunnet i nødrett. Det er tankevekkende i seg selv at behandling som begrunnes i nødrett kan strekke seg over dager og uker, sier kontorsjef Helga Ervik i Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur.

– Akutt situasjon

– Nødrett er noe som man forbinder med en akutt situasjon, der noen er nærmest i livsfare. Da vil en tenke seg at en behandling som skal tre inn som et nødrettstiltak skal ha umiddelbar effekt, sier Ervik til VG.

Elektrosjokkbehandling (ECT)

** Elektrokonvulsiv behandling (tidligere kalt elektrosjokkbehandling) er en behandlingsform der det utløses kunstige epileptiske anfall ved å lede elektrisitet i korte støt gjennom pasientens hjerne med lav strømstyrke.

** Behandlingen gis i serier på to til tre behandlinger per uke, vanligvis 6-8 til opptil 10-12 behandlinger.

** Behandlingen kan være effektiv ved visse livstruende, psykotiske eller psykiske lidelser som spesielt dype depresjoner, uttalt selvmordsfare, stupor eller sterk angst og forvirring.

** Det er faglig uenighet i behandlingsmiljøer om bruk av ECT og om ECT kan føre til varige hjerneskader.

Kilder: Sivilombudsmannen og Store medisinske leksikon

Bruken av elektrosjokkbehandling varierer kraftig. Totalt 712 pasienter fikk ECT-behandling i perioden.

• Da VG i fjor avslørte flere hundre tilfeller av ulovlig bruk av belter i psykiatrien, fant journalistene en sak fra Vestre Viken helseforetak der en pasient var beltelagt på vei til, fra og under flere ECT-behandlinger gitt på nødrett.

– Dersom pasienten ikke kan gi det selv, ber vi om pårørendes samtykke og varsler kontrollkommisjonen og Fylkeslegen i forkant. Dette er noe vi gjør svært sjelden, men heldigvis er vår erfaring at pasientene blir bedre og i ettertid gir sin godkjenning, sa klinikksjef Carsten Bjerke.

• Ved Stavanger universitetssykehus fikk en fremmedspråklig pasient ECT-behandling på nødrett i fjor. Sivilombudsmannen har ved sitt besøk i januar i år påpekt manglende dokumentasjon, potensiell språkforvirring og at det var de pårørende som ga sitt samtykke på pasientens vegne.

Klinikksjef Helle Kristine Schøyen understreker at sykehuset har gjort flere grep etter kritikken fra sivilombudsmannen. Blant annet har sykehuset revidert metodeboken, innført en sjekkliste og et krav om å journalføre alle vurderinger før hver behandling.

Pårørende samtykker

Flere sykehus opplyser at avgjørelser om å gi elektrosjokk til en pasient som ikke selv kan gi samtykke, skjer i nær dialog med pårørende.

– En pårørende kan aldri gi samtykke til denne typen inngripende helsehjelp. Kravet om samtykke kan bare innfris ved at den det gjelder gir det samtykket, sier kontorsjef Helga Ervik hos Sivilombudsmannen.

– Her har Sivilombudsmannen erfart at det er mye uklarhet, usikkerhet og kanskje også misoppfatninger av hva pårørende kan gjøre, sier Ervik.

<p>MANGLER OVERSIKT: Det finnes ikke en nasjonal oversikt over elektrosjokkbehandling gitt på nødrett.</p>

MANGLER OVERSIKT: Det finnes ikke en nasjonal oversikt over elektrosjokkbehandling gitt på nødrett.

Foto: Annemor Larsen, VG

Sykehusene svarer at det ikke er de pårørende som tar den endelige avgjørelsen:

– Det har aldri vært slik at pasientens pårørende kan samtykke til ECT på pasientens vegne. Det er allikevel naturlig å ha et samarbeid med pasientens pårørende i de fleste tilfeller. Pårørende er de som kjenner pasienten best og de vil kunne ha oppfatninger om ulike behandlingsalternativer pasienten ville ha ønsket, sier klinikksjef Schøyen.

– Den endelige avgjørelsen om å gi ECT på nødrett blir tatt av den faglig ansvarlige spesialisten, skriver fagsjef Torgeir Vethe i Klinikk for psykisk helse og rus ved Vestre Viken HF.

Mangler nasjonal oversikt

Helsedirektoratet skriver i sine retningslinjer at ECT-behandling på nødrett bare kan bli gitt «rent unntaksvis», men de innrømmer at de ikke vet hvor ofte dette skjer.

Ved Sykehuset Sørlandet anslår de at den inngripende behandlingen er gitt mellom 5 og 8 personer de siste tre årene. Tallene er basert på hukommelsen til overlegene som har ansvar for ECT-behandling, opplyste sykehuset i sommer.

Klinikkdirektør Oddvar Sæther skriver at dersom de skulle lage et eget register måtte dette blitt ført manuelt

– Hver enkelt episode er så sjelden at fortløpende registrering for å lage statistikk bare i beskjeden grad vil være hensiktsmessig. Hver enkeltsak blir drøftet mellom legespesialistene, her ligger kvalitetssikringen for oss.

Sæther understreker at sakene de opplyser om ikke dreier seg om pasienter som aktivt protesterer på behandlingen, men om tilfeller der sykdomstilstanden gjør at pasienten ikke klarer å samtykke. Han legger til at sykehuset ønsker å få på plass mer fullstendig registrering over all ECT-behandling.

<p>PREGET: Steinar Hestad mistet 25 år med minner etter ECT-behandling.</p>

PREGET: Steinar Hestad mistet 25 år med minner etter ECT-behandling.

Foto: Annemor Larsen, VG

Tidligere ECT-pasient reagerer

Steinar Hestad (55) fikk sin første elektrosjokkbehandling i 2011. Han har tidligere fortalt VG Helg om hvordan behandlingen har ført til at alle hans minner fra 1985 til 2011 har gått i svart. Han fikk ikke ECT-behandling på nødrett, men bivirkningene gjør at han ikke kan huske at han samtykket.

– Det tok mange år før jeg forstod omfanget av skadene. Jeg mistet tilhørighet, identitet, jeg vet liksom ikke hvor jeg er. Det er fryktelig tungt å håndtere. Jeg føler ikke jeg hører til noe sted, fordi jeg ikke har noen tilknytning til ting, det blir et voldsomt tomrom. For å skape en fremtid må du kjenne fortiden din, forteller han.

Hestad etterlyser bedre rapportering – og oppfølging av om behandlingen har hatt ønsket effekt.

– Hvis det først skal gjøres uten samtykke bør det kanskje være under en tvangshjemmel med strenge krav til dokumentasjon og kontroll. Med nødrett står ingen helt ansvarlig, sier han.

Klinikkdirektør Oddvar Sæther ved Sørlandet sykehus sier at han oppfatter Steinar Hestads kommentarer som et ønske om skikkelighet og åpenhet.

– Det støtter vi. Det er ikke riktig at ingen er helt ansvarlig. Både som institusjon har vi ansvar, og den kliniske vurderingen er legespesialisten ansvarlig for, sier Sæther.

! VG har spurt Helsedirektoratet om årsaken til at det er usikkerhet rundt omfanget av ECT-behandling i Norge. De opplyser at sykehusene plikter å rapportere det gjennom Norsk pasientregister.
Det finnes ingen egen rapportering for elektrosjokkbehandling gitt på nødrett.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks