Hovedinnhold

Ketil Lund: Høyesterett burde prøvd Gaustad-saken

<p>KRITISK: Tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund mener det skjer omfattende brudd på menneskerettighetene i norsk tvangspsykiatri. </p>

KRITISK: Tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund mener det skjer omfattende brudd på menneskerettighetene i norsk tvangspsykiatri. 

Tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund mener det burde vært en selvfølge at den tvangsinnlagte kvinnen på Gaustad fikk saken sin prøvd for landets øverste domstol.

Denne saken handler om:

 Lørdag fortalte VG historien om en kvinne i trettiårene ved Gaustad sykehus i Oslo, som i to år har vært holdt i belter hele eller deler av døgnet. Kvinnen har gjennom over 250 e-poster til VG skildret sitt liv på lukket avdeling.

Hver dag i to år har kvinnen i 30-årene blitt lagt i belter på Gaustad sykehus. Hennes eneste ønske er å dø

Kvinnen har gått rettens vei for å slippe fri fra tvunget psykisk helsevern, og selv få bestemme om hun skal leve eller dø, men saken ble i fjor avvist av Høyesterett, etter at kvinnen hadde tapt i Borgarting lagmannsrett.

Tidligere høyesterettsdommer gjennom nesten 20 år, advokat Ketil Lund, mener landets øverste domstol burde prøvd saken til kvinnen.

Menneskerettigheter

– Saken reiser omfattende moralsk-juridiske og menneskerettslige spørsmål. Det burde si seg selv at en slik sak må behandles av Høyesterett, sier Lund til VG.

– Hvordan ivaretas menneskerettighetene til de personene som er tvangsinnlagt i Norge?

– De ivaretas ikke. Det foregår omfattende brudd på menneskerettighetene i tvangspsykiatrien, for øvrig også gjennom psykisk helsevernloven. For eksempel er gjeldende praksis ved tvangsmedisinering ulovlig og menneskerettsstridig, sier Lund.

Europarådets torturkomité: – Ikke hørt om lignende sak i nyere tid 

– At tvangsinnlagte ikke kan kreve at kontrollkommisjonen og senere domstolen

<p>ADVOKAT: Helge Hjort har bistått kvinnen gjennom flere år. </p>

ADVOKAT: Helge Hjort har bistått kvinnen gjennom flere år. 

Foto: Jørgen Braastad, VG

avgjør brudd på internasjonale konvensjoner, er veldig uheldig.

I sitt ankeskriv til Høyesterett skrev kvinnens advokat Helge Hjort at saken manglet sidestykke i norsk sammenheng, og at dette må være «det lengste noen har vært reimet i moderne tid». 

– Det er tvingende nødvendig å få avklart hvor lenge et slikt belteregime kan fortsette, sier Hjort til VG.

Advokat Cato Johannessen leder kontrollkommisjonen som har behandlet kvinnens klager og har gjort rundt 50 tilsyn ved Gaustad de siste to årene. De har ikke funnet grunn til å reagere på belteregimet kvinnen utsettes for.

– Det er klart det hadde vært interessant om saken hadde blitt behandlet i Høyesterett, sier Johannessen til VG.

– Hvorfor tror du Høyesterett velger ikke å ta opp saken til behandling?

– Det skal ikke jeg ha noen sikker formening om. Borgarting lagmannsrett reiser en prinsipiell problemstilling. Når Høyesterett likevel ikke slapp saken inn kan det oppfattes som om Høyesterett er enig i den konklusjonen at lagmannsretten kom frem til, sier Johannessen.

Asperger-diagnose

I kjennelsen fra Høyesterett står det: « Høyesteretts ankeutvalg viser til lagmannsrettens vurderinger og kan ikke se at anken har utsikt til å føre frem».

VG har vært i kontakt med Høyesterett, som ikke ønsker å kommentere saken.

Høyesterett har ikke anledning til å ta opp saker på eget initiativ, og behandler kun ankesaker. Når Høyesterett har tatt en avgjørelse om ikke å fremme en anke, anses saken som ferdig behandlet.

Kvinnen har vært tvangsinnlagt i psykiatrien i ti år. I 2014 ble hun diagnostisert med Asperger syndrom, en autismespektret diagnose som er medfødt, og som hun ikke kan «bli frisk av».

Hun har også diagnosene emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og anoreksi, samt at hun selvskader hyppig og alvorlig.

<p>KONTROLLKOMMISJONENS LEDER: Advokat Cato Johannessen. </p>

KONTROLLKOMMISJONENS LEDER: Advokat Cato Johannessen. 

Foto: Jon Olav Nesvold, NTB scanpix

Asperger-diagnosen var tema under rettsbehandlingen i Borgarting lagmannsrett, og fra sykehusets side ble det uttalt at de ønsket å endre behandlingen kvinnen fikk i lys av den nye diagnosen.

Les også: Slik forklarer psykiateren til kvinnen beltebruken 

– Under saken ble det prosedert på at det nettopp nå, etter Asperger-diagnosen – som det ikke finnes behandling for – var godt håp om bedring. Dette håpet kastet lagmannsretten seg på, poengterer Lund.

Han mener tvangspsykiatrien gjør mer skade enn gagn.

– Gjennom nærmere ti år under et ekstremt tvangsregime og feilbehandling er pasienten blitt dramatisk mer anorektisk, selvskadende og suicidal. Hvis hun var blitt skrevet ut og hadde tatt livet av seg, ville det til fulle vist tvangspsykiatriens skadeevne. For tvangspsykiatrien er det uaktuelt å respektere hennes rett til å avslutte livet uansett hvor mye tvangen har traumatisert henne og uansett hvor ekstremt tvangsregimet er.

Mener loven diskriminerer

Ketil Lund er selv styreleder for ICJ-N (International Commission of Jurists, Norge). ICJ er en menneskerettsorganisasjon som ivaretar et bredt spekter av rettsstatlige og menneskerettslige interesser gjennom ulike fagutvalg.

<p>EGEN FLØY: Kvinnen får nå komme ut av beltene på dagtid fire ganger i uken. Da er hun i en egen avdeling på Gaustad sykehus. </p>

EGEN FLØY: Kvinnen får nå komme ut av beltene på dagtid fire ganger i uken. Da er hun i en egen avdeling på Gaustad sykehus. 

Foto: Jørgen Braastad, VG

Lund mener den norske loven om psykisk helsevern er diskriminerende i seg selv:

– Loven frakjenner mennesker med psykososiale funksjonshemninger enhver selvbestemmelsesrett, et hovedelement i vår menneskelighet. Loven er basert på et sterkt diskriminerende og krenkende menneskesyn, i strid med CRPD – den internasjonale konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter – slik denne forstås av CRPD-komiteen. Loven gjør stor skade og hindrer utvikling av frivillige tilbud som vi vet virker, mener Lund.

– Den som bestemmer at denne kvinnen skal skrives ut – enten det er en dommer eller en psykiater – vil i ytterste konsekvens være den som lar henne dø. Hva er dine tanker rundt dette?

– Tenker da vedkommende på seg selv og sitt eget ubehag? Spørsmålet overser det helt grunnleggende: å respektere menneskers autonomi, sier Lund.

– Vi vil alle gripe inn med vår menneskelighet for å berge mennesker i akutt selvdestruktive situasjoner, men å gripe inn med kontinuerlig tvang overfor en vedvarende selvmordsvilje, er helt forfeilet. Svært mange tar for øvrig livet av seg nettopp mens de er under psykiatrisk vern og etter at de er skrevet ut med større eller mindre selvmordsrisiko.

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks