Hovedinnhold

Klarer du å løse disse kodene?

Da kan du kanskje bli hemmelig agent

ADGANG FORBUDT: Bak denne døren ligger et av Norges hemmeligste rom, her produseres krypteringsnøklene som beskytter Norge. Nå trenger oberst Hans Robert Bjørnaas nye ansatte.
ADGANG FORBUDT: Bak denne døren ligger et av Norges hemmeligste rom, her produseres krypteringsnøklene som beskytter Norge. Nå trenger oberst Hans Robert Bjørnaas nye ansatte.
(VG) Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) skal ansette nye medarbeidere, og går utradisjonelt til verks.

Denne saken handler om:

Klarer du å løse kodene?

  • 1 Ciphertekst: PNRFNE PVCURE RE SBE YRGG. SVAA SYRER HGSBEQEVATRE CNN FVXXREURGFOYBTTRA GVY AFZ.
  • 2. Ciphertekst: ULFC://TXBYS.AKY. FLMG.FA/GSD/QM/GGXAEVDVFSRF?
  • 3 Ciphertekst: 32 19 1C 12 1B 57 2F 38 25 57 04 18 1A 57 13 12 03 03 12 57 12 05 57 18 11 03 12 57 15 05 02 1C 03 57 16 01 57 1A 16 1B 00 16 05 12 59 57 3C 16 19 04 1C 1D 12 57 13 02 57 12 05 57 1E 19 03 12 05 12 04 04 12 05 03 57 1E 57 16 19 16 1B 0E 04 12 57 16 01 57 1A 16 1B 00 16 05 12 48

Er du i stand til å løse kodene som presenteres i høyremargen i denne artikkelen, så kan du kanskje være den kvinnen eller mannen som NSM har bruk for.

Krypteringsekspertene ved NSM har laget tre oppgaver som VGs lesere kan forsøke seg på.

Arbeidsoppgaven er todelt:

* Hvilket budskap skjuler cipherteksten (altså koden)?
* Og hvilken krypteringsmetode er benyttet?

Beskytte mot spionasje og terror

Det er slett ingen spøk. Disse tre kodene eller kryptogrammene blir i dag lagt ut samtidig på VG Nett og på Sikkerhetsbloggen som er en del av nettsiden til NSM.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet er den tredje av de hemmelige tjenestene i Norge ved siden av Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Etterretningstjenesten. NSM forebygger spionasje, sabotasje og terror mot Norge.

- NSM har ansvar for å finne krypteringsløsninger som skal beskytte landet mot spionasje og terror og andre angrep utenfra. Vi driver ikke etterretning, men har ansvaret for å forebygge angrep mot landet, sier oberst Hans Robert Bjørnaas, sjef for teknologiavdelingen ved NSM.

Nå skal direktoratet styrke staben sin med flere operatører i operasjonssentret som varsler og håndterer dataangrep. De trenger også forskere på kryptoutvikling, nettverksspesialister og eksperter i å analysere virus og skadevare.

- Ikke lenger mystiske koder

I NSM er det i dag et tyvetalls personer som arbeider med kryptologi.

KRYPTOLOG: Sondre Rønjom er forsker ved seksjon for kryptoutvikling ved Nasjonal sikkerhetsmyndighet.
KRYPTOLOG: Sondre Rønjom er forsker ved seksjon for kryptoutvikling ved Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Sondre Rønjom (32) kan kalle seg kryptolog. Han har doktorgrad i kryptologi, som en av få her i landet. I dag arbeider han som seniorforsker i Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

- Jeg ble tent fordi det virket som et veldig spennende fag, en blanding av matte og informatikk. Kryptologi er ikke lenger mystiske koder i middelalderbøker, det er blitt et ordentlig fagfelt, takket være kapasiteter som den britiske matematikeren og krigshelten Alan Turing, sier Rønjom.

Norges største hemmeligheter voktes ved hjelp av kryptering som godkjennes av Nasjonal sikkerhetsmyndighet. I tillegg er Norge en liten, men viktig internasjonal leverandør av krypteringsløsninger til blant annet NATO.

- Angrepene blir stadig bedre. De løsningene vi lager må være så gode at de kan sikre gradert informasjon i 30 år. Min jobb er å analysere og påse at algoritmene er så sikre og effektive som mulig. Mye av arbeidet går ut på å prøve å knekke disse algoritmene selv, sier Rønjom.

- Hvem er Norges fiender? Er det nasjoner, agenter, industrispioner eller hackere på gutterom?

- Den ultimate fienden er statsaktøren, sier oberst Bjørnaas.
Han er en av relativt få yrkesmilitære i NSM. De fleste ansatte er sivile.

Bruker media

Å søke etter ansatte gjennom koder presentert i VG kan kanskje høres ut som en sprø idé, men det har faktisk vært gjort før.

- I mellomkrigstiden søkte man etter kryptologer gjennom koder som ble presentert i A-magasinet. De som klarte å løse kodene fikk jobb, forteller Bjørnaas.

Også i Storbritannia gjorde man det samme.

Kryptering var en meget viktig del av krigsinnsatsen, men også svært krevende for de ansatte. I 1942 hadde de statlige kodeknekkerne i The Government Code and Cypher School sterkt behov for nye hoder.

De plasserte anonymt et kryssord i Daily Telegraph, og utfordret leserne til å løse kryssordet på 12 minutter. Tanken var at kryssordeksperter kunne bli gode kryptologer. 25 lesere klarte oppgaven, og ble invitert til en ny test i avisens hovedredaksjon. Fem av dem klarte oppgaven, og en sjette hadde kun en feil. Få uker senere var alle seks sikkerhetsklarert og ansatt i de hemmelige tjenestene.

Oberst Bjørnaas kan ikke garantere at den som løser dagens koder i VG blir ansatt, men er du i stand til å knekke kodene kan du ha de rette egenskapene.

På NSMs side Sikkerhetsbloggen vil du om noen dager finne flere koder, og der vil du også etter hvert finne løsningene.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks