Hovedinnhold

Omstridt moské åpnes i Oslo

KLART FOR ÅPNING: Til tross for mye motstand, åpnes den omstridte moskeen fredag. Foto: Scanpix
KLART FOR ÅPNING: Til tross for mye motstand, åpnes den omstridte moskeen fredag. Foto: Scanpix
Moskeen på Furuset i Oslo har møtt stor motstand lokalt, men også fra store muslimske miljøer. Den skulle åpnet for ett år siden, men fredag skjer det omsider.

Moskeen blir ikke bare det foreløpig siste tilskudd til religiøst mangfold i Norge, det blir Nordens største moské, på en tomt øverst i Groruddalen tett opptil en av hovedinnfartsårene ut og inn av Oslo.

Praktbygget skal være sete for Norges 1500 ahmadiyyaer, men får plass til ikke mindre enn 4500 personer.

Den islamske reformvennlige menigheten Ahmadiyya Muslim Jama'at Norge er omstridt. Som kommentator Inger Anne Olsen i Aftenposten skriver dagen før åpningen:

«De kaller seg muslimer, og er sannsynligvis landets mest undertrykte muslimske menighet, og en av de minste. Ahmadiyya er like lite anerkjent blant muslimer som Jehovas vitner er blant kristne. Muslimer flest ser på ahmadiyya som kjettere, som ikke-muslimer».

Forargelsens moské

Fra før har byen tre bygninger som er oppført som moskeer. Med moskeen på Furuset blir det fire.

Baitun Nasr Moské var omstridt allerede da planene ble kjent. En stor moské ville bli dominerende i et «lite» bydelssamfunn, og gjøre en fra før innvandrertett bydel enda mindre «norsk». Bygget ble lokalt omtalt som «forargelsens moské».

Men den innvendingen har langt på vei forstummet. Alvorligere er det at menigheten ble utsatt for trusler og bygget utsatt for hærverk, blant annet i form av tagging, uten at noen ble stilt til ansvar.

Hele prosjektet ble motarbeidet av «rettroende» muslimer.

LANGS VEIEN: Moskeen ligger langs en av hovedveiene inn til Oslo. Foto: Scanpix
LANGS VEIEN: Moskeen ligger langs en av hovedveiene inn til Oslo. Foto: Scanpix


Alle velkommen

Men ledelsen i Moskéen ga i fjor sommer overfor NTB uttrykk for at moskeen skulle være tilgjengelig for alle, også ikke-muslimer.

Og det blir bekreftet dagen før åpningen:

- Vi vil bidra til økt forståelse på tvers av religioner, og vi vil bidra til å redusere fordommer i samfunnet. Alle er velkomne hit for å be, også kristne. Vi har ikke lov til å hindre noen i å be. Vi vil jobbe for et fredelig samfunn, fred og kjærlighet for alle. Ikke hat mot noen, sier moskéens og Ahmaddiyya-menighetens talsmann Mahmod Ayaz til NTB.

Han bekrefter at menigheten har vært utsatt for trusler under byggeprosessen, men heldigvis uten at det har fått alvorlig oppfølging. Han er også veldig glad for at det etter en litt ruglete start, er et godt forhold mellom menigheten og lokalmiljøet.

Lang prosess

De første tanker om å reise et eget moskébygg for ahmaddiyya-menigheten ble lansert så tidlig som i 1994. Etter mye fram og tilbake startet byggingen i 1999. Etter ett år ble prosessen stoppet på grunn av dårlige grunnforhold på den tidligere fyllingen.

Det tok nesten ti år før byggeprosessen var i gang igjen. Den ble gjenopptatt i august 2008, og det markante bygget sto ferdig i fjor. Men menighetens tålmodighet ble satt på nye prøver - brukstillatelse ble ikke gitt før i år.

- Nå gleder vi oss. Våre medlemmer er veldig spente. Vi er veldig takknemlige overfor naboer og lokalmiljø. Endelig kan vi åpne, sier Mahmod Ayaz.

Ved åpningen ønsker ahmadiyya-menighetens nasjonale leder Zartasht Munir Ahmad Khan velkommen til Baitun Nasr Moské. Han vil også lede omvisningen i praktbygget, som er registrert for 4500 mennesker.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks