Hovedinnhold

Knusende funn rundt medisin mot migrene:

- Det er svindel og kriminell virksomhet

- SVINDEL: - Det er svindel og kriminell virksomhet når et legemiddelfirma holder tilbake negative funn og informasjon om bivirkninger i studier, og bare viser frem de positive effektene, sier lege og forsker Per-Henrik Zahl. Foto: Privat, Pfizer
- SVINDEL: - Det er svindel og kriminell virksomhet når et legemiddelfirma holder tilbake negative funn og informasjon om bivirkninger i studier, og bare viser frem de positive effektene, sier lege og forsker Per-Henrik Zahl. Foto: Privat, Pfizer
Lege og forsker Per-Henrik Zahl opplyser at Neurontin-saken føyer seg inn i en rekke saker hvor forbrukere har blitt feilinformert om medisin.

Denne saken handler om:

Tips oss

Bot i megaklasse

  • Medikamentet Neurontin ble godkjent av FDA (Food and Drug Administration) i USA i 1993 – for utelukkende å brukes på epilepsipasienter.
  • I 2004 godtok Warner-Lambert, som ble kjøpt av Pfizer, en bot på nærmere 3 milliarder for å ha markedsført Neurontin til behandling av bipolar lidelse, ADHD, migrene og alkoholabstinens uten at det var søkt om godkjenning for disse indikasjonene.
  • Megaboten firmaet som nå heter Pfizer, godtok og betalte, er den nest største boten som noensinne var gitt et legemiddelfirma i en svindelsak.
  • Fra midten av 1995 til minst 2001, var veksten av salg til ikke-godkjente formål enormt. Produsentens markedsføring var svært vellykket i å øke Neurontin-resepter utenfor godkjente bruksområder,» heter det i forliket.
  • Hele saken ble avslørt av en varsler som hadde jobbet i selskapet – han fikk rundt 160 millioner av forlikssummen.

    Kilder: Det amerikanske Justisdepartementet, Tidsskriftet for den norske legeforeningen

I dag skriver VG om NTNU-professor Mattias Linde, som står bak opprullingen av det han mener er forskningsjuks rundt medisinen Neurontin, som gis mot migrene i Norge.

- Stoffet har ingen effekt, og påfører pasienten skade, hevder Linde.

VG kan i dag presentere Linde og hans internasjonale forskningsteams knusende funn. Det gjelder virkestoffet gabapentin, som selges som epilepsimedisinen Neurontin i Norge. Den er også godkjent som smertedempende på nervesmerter i kroppen.

BAKGRUNN: - Denne migrenepillen virker ikke

- Vi fant det bevist at forskerne bak studiene om Gabapentin, har jukset med effektpresentasjonen. Det har de gjort ved å fjerne analyser fra de pasienter som ikke tålte, eller som ikke brukte medisinen i full dose, sier Mattias Linde til VG.

Har du erfaring med Neurontin, eller bruken av dette medikamentet i Norge? Ta kontakt med VGs journalist her!

Per-Henrik Zahl jobber som seniorstatistiker ved Folkehelseinstituttet, men uttaler seg som lege. Han har jobbet sammen med Cochrane-instituttet i ti år.

PRODUSENTEN SVARER: - De aller fleste har god effekt

- Det er svindel og kriminell virksomhet når et legemiddelfirma holder tilbake negative funn og informasjon om bivirkninger i studier, og bare viser frem de positive effektene, sier Zahl.

Professor Mattias Linde forklarer til VG hvordan han mener forskningsjukset har foregått:

ADVARER MOT NEURONTIN: Forsker Mattias Linde mener at all bruk av Neurontin, med virkestoffet gabapentin, mot migrene må opphøre. Foto: Øyvind Nordahl Næss
ADVARER MOT NEURONTIN: Forsker Mattias Linde mener at all bruk av Neurontin, med virkestoffet gabapentin, mot migrene må opphøre. Foto: Øyvind Nordahl Næss


- Når man lager studier, må man inkludere alle data. Både data som viser de positive og negative funnene, og man må oppgi hvor mange av testpersonene som ikke fullførte undersøkelsen av medikamentet. Firmaet har da ikke skjult samtlige negative funn, men tilstrekkelig mange pasienter med dårlig effekt for å forsterke de positive effektene sammenlignet med hva som egentlig hadde kommet frem hvis den var blitt publisert på vitenskapelig korrekt måte, sier Linde og tilføyer:

- Det er som at en filmprodusent skulle ha laget en film hvor halve kinopublikummet forlot salen før filmen var ferdig, for den var for dårlig. Og så spør produsenten hva publikummet som er igjen synes, og oppgir det. Det blir skjevt og feil. I dette tilfellet er det snakk om uærlig juks.

SPØR EKSPERTEN:Har du spørsmål om bruken av Neurontin mot migrene? Professor i nevrologi, Lars Jacob Stovner, svarer deg i Tett på nett i dag fredag klokken 13. Send inn spørsmål nå .

Produsenten av medikamentet godtok i 2004 en bot på svimlende 3 milliarder norske kroner for ulovlig markedsføring etter å ha gått bredt ut til legestanden og hevdet at Neurontin også kunne brukes til migrene. Til tross for boten og til tross for at medikamentet ikke er godkjent til behandling mot migrene, blir den fortsatt brukt av migrenepasienter også i Norge.

I Cochrane-studien fikk forskerne tilgang til hele datasettet, produsentens interne prosjektbeskrivelse.

NTNU-professor Linde mener at økonomiske hensyn har gått foran redelighet i Neurontin-saken.

- Det ligger ufattelig mye penger i medikamenter. Det er dyrt å utvikle dem, og det gjøres ikke ut fra altruistiske hensyn men for å tjene penger.

- Legen som hadde gjennomført studien bak medikamentet, fikk over 20 000 dollar i 1999 for å markedsføre Neurontin for ikke godkjent bruksområder, som migrene, sier han.

Per-Henrik Zahl sier at det amerikanske «Mat- og legemiddeltilsynet» Food and Drug Administration (FDA) har slått knallhardt ned på lignende saker i USA.

- Det er ikke overraskende at det dukker opp slike historier. De er mye mindre redd for at å slå ned på dette i USA enn i Norge. GlaxoSmithKline fikk 18 milliarder kroner i bot for nesten det samme for to år siden. Legemiddelindustrien prøver systematisk å finne nye bruksområder for medikamenter for å øke inntektene.

- Hva bør skje videre når funnene i Cohrane-studien er kjent?

- Da må legene slutte å gi det for da er det jo feilmedisinering. Leger er prisgitt informasjonen fra industrien. Mange leger orker ikke lese Cochrane-rapporter. De er dynget ned med informasjon fra legemiddelindustrien som er misvisende og skjev. Det forundrer meg at myndighetene ikke informerer leger og befolkningen bedre om hva som foregår, sier Per-Henrik Zahl.

Han viser til at legemiddelgiganten GlaxoSmithKline (GSK) fikk 18 milliarder kroner i bot i 2012, for det han mener er tilsvarende praksis som i Neurontin-dommen i USA fra 2004.

I alt omfatter saken ti ulike medikamenter. I tillegg har firmaets markedsføring vært kritikkverdig, skriver Dagens Medisin. Legemiddelfirmaet innrømmet å ha holdt tilbake informasjon og kommet med uberettigede påstander om sikkerheten ved bruk av diabetesmedisinen Avandia.

GSK fikk tre bøter på til sammen tre milliarder dollar, nesten 18 milliarder kroner.

Medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket mener at Neurontin-saken er et av mange eksempler på skjev publisering av pasientstudier.

- I noen tilfeller - slik som dette - kan legene ha blitt forledet til å gi en behandling som ikke er virksom og som i verste fall kan være skadelig for pasientene.

- Det har vært en del utydeligheter rundt de kliniske studiene. En ting som vi er veldig tydelige på, er at vi støtter EMA, det Europeiske legemiddelkontoret. De vil sørge for å offentliggjøre alle pasientundersøkelser i sin helhet, slik at de kan bli etterprøvd.

- Vil Legemiddelverket foreta seg noe på bakgrunn av dette funnet i forhold til dagens anbefaling av hvordan medikamentet kan brukes?

- Gapapentin er ikke godkjent til behandling av migrene i Norge, og har heller ikke vært vurdert. Når leger skriver det ut mot migrene er det «utenfor godkjent bruk». Dette er legens ansvar. Det sørgelige her er at legen ikke har kunnet stole på de opplysningene han kan finne i de vitenskapelige artiklene. Vi vil bidra til at denne kunnskapen blir kjent i fagmiljøet. Det er flott at VG tar opp denne saken, sier Madsen.

Produsenten Pfizer er ikke enig med NTNU-professoren i at medikamentet ikke har noen effekt.

- Legemiddelet er opprinnelig utviklet for behandling av epilepsi. På bakgrunn av dets virkningsmekanisme, kan medikamentet også ha positiv effekt ved andre lidelser, sier Erik Hjelvin, medisinsk direktør i Pfizer.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks