Hovedinnhold

Krekar slipper å gjøre trønder av seg

**Lagmannsretten refser justis- og beredskapsdepartementet
**Meling: - Viser at vi har en uavhengig domstol

I RETTEN: Mulla Krekar i tingretten i forbindelse med tvangsbosettelsen på Kyrksæterøra. Her sammen advokatfullmektig Bjørn Andre Gulstad.
I RETTEN: Mulla Krekar i tingretten i forbindelse med tvangsbosettelsen på Kyrksæterøra. Her sammen advokatfullmektig Bjørn Andre Gulstad. Foto: TROND SOLBERG, VG
Borgarting lagmannsrett opphever politiets vedtak om å tvangsbosette mulla Krekar i Kyrksæterøra.

Denne saken handler om:

KREKAR-SAKEN

**2002: Utlendingsdirektoratet forhåndsvarsler Najmuddin Farraj Ahmad (mulla Krekar) om at hans asylstatus kan bli tilbakekalt.

**2003: UDI treffer vedtak om at mulla Krekars asylstatus, reisebevis, bosettingstillatelse og tidligere oppholdstillatelser, samt vedtak om utvisning. Vedtaket blir raskt påklaget og begjært utsatt.

**I mars blir mulla Krekar gitt tre ukers frist til å forlate riket. Samme dag blir pålegget trukket tilbake. Senere blir han varetektsfengslet i utlendingssaken, men løslates av lagmannsretten. Statens anke til Høyesterett forkastes.

**2004: Mulla Krekar mistenkes for å finansiere og organisere terroraksjoner i Nord-Irak. Han varetektsfengsles, men løslates etter en måned. Riksadvokaten henlegger senere siktelsen.

**2005: Utlendingsnemda (UNE) treffer vedtak i utvisningssaken mot mulla Krekar, og i september avsier Oslo tingrett dom om utvisning fra riket.

**Lagmannsretten og Høyesterett kommer frem til det samme i 2006 og 2007.

**2010: Mulla Krekar anmeldes for trusler mot Erna Solberg og siktes for terror. Saken ender med en tiltale fra Det nasjonale statsadvokatembetet.

**2012: Mulla Krekar pågripes og varetektsfengsles. I desember blir han frifunnet for terror, men dømmes for trusler.

**2015: Instruks om at mulla Krekar skal ilegges bestemt oppholdssted og meldeplikt ettersom han er utvist fra landet.

**20. januar beslutter Oslo politidistrikt at han skal flyttes til Kyrksæterøra med meldeplikt.

**22. januar bringes vedtaket inn for domstolen. Politiet beslutter senere at den mulige flyttingen til trøndelagsbygda ikke skal skje før saken er behandlet i domstolen.

**25. januar løslates mulla Krekar fra Kongsvinger fengsel.

**27. januar behandlet Oslo tingrett vedtaket om at mulla Krekar skal flyttes til Kyrksæterøra.


**2. februar kom kjennelsen, der tingretten avviser klagen fra Krekars advokat Brynjar Meling, som mente vedtaket om tvangsflytting var ulovlig.


**25. februar sendte NRK et langt intervju med mulla Krekar. Dagen etter ble han pågrepet og senere siktet for i intervjuet å ha oppfordret til straffbare handlinger. Siktelsen ble senere utvidet til å gjelde trusler. Et intervju med en kurdisk TV-kanal var bakgrunnen for den utvidede siktelsen.


**27. februar ble Krekar varetektsfengslet i fire uker. Tingrettens kjennelse ble anket, men anken ble senere forkastet av lagmannsretten. Krekar må sitte i varetekt frem til 27. mars.


**20. mars besluttet Borgarting lagmannsrett at tvangsbosettingsvedtaket må oppheves. Retten kommer med kraftig refs av justis- og beredskapsdepartementet, som de mener har gått ut over sin kompetanse ved å gi Oslo politidistrikt en instruks i forkant av at tvangsbosettingsvedtaket ble fattet.

Oslo tingrett fastslo 2. februar at politiets vedtak om å tvangsbosette Najumuddin Faraj Ahmad, bedre kjent som mulla Krekar, i Kyrksæterøra i Hemne kommune var lovlig.

Kort tid etter at kjennelsen forelå anket Krekar saken til Borgarting lagmannsrett, som fredag ettermiddag offentliggjorde sin beslutning.

Hovedbegrunnelsen for at lagmannsretten nå kommer til motsatt konklusjon av tingretten, er at de mener instruksen som justis- og beredskapsdepartementet ga Oslo politidistrikt i forkant av deres vedtak kan ha påvirket innholdet i pålegget om tvangsbosetting.

«Det gjelder både det at politiet tok spørsmålet om å gi pålegg opp til behandling, vurderingen av om politiet hadde kompetanse til å gi slikt pålegg, vurderingen av om kompetansen i tilfelle skulle benyttes og den nærmere utformingen av pålegget,» heter det i kjennelsen.

LES HELE LAGMANNSRETTENS KJENNELSE HER

Lagmannsretten mener departementet heller ikke hadde kompetanse til å gi Oslo politidistrikt den instruksen de gjorde.

«Ved instruksen har departementet gått langt i å gripe inn i politiets skjønnsutøvelse i saker om ileggelse av bestemt oppholdssted og meldeplikt for personer som er utvist av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser, men vernet mot retur,» heter det i kjennelsen.

«Dette gjelder uansett om instruksen anses som en generell instruks, eller om den – som anført av Faraj – i realiteten er en instruks om avgjørelse av en enkeltsak.»

Meling: – Viktig for Norge som rettsstat

– Jeg er glad først og fremst på vegne av rettssikkerheten. Dette er en viktig og prinsipiell avgjørelse som lagmannsretten har gjort, sier Krekars advokat Brynjar Meling til VG.

Han mener kjennelsen angriper det han også selv mener er en kompetanseoverskridelse fra departementets side, og at beslutningen oppheves fordi retten mener at departementet har gått utenfor sin myndighet.

– Det er selvsagt fint og hyggelig for mulla Krekar, men enda viktigere for Norge som rettsstat. Det viser at vi har en uavhengig domstol som klarer å stå imot massivt press som foreligger i denne saken, både fra myndigheten og fra media, sier Meling.

Han opplyser at han ikke har snakket med sin klient ennå, men at de i fellesskap skal gå gjennom den på mandag.

 – Akkurat nå foreligger det ingen avgjørelser som hindrer ham i å bosette seg hvor han vil. Selv ønsker han å bosette seg i Oslo. Han sitter jo foreløpig i varetekt, så vi får se hva som skjer når han slipper ut, sier Meling.

Mener uttalelser forsterket instruks

Lagmannsretten henviser i kjennelsen blant annet til en pressemelding publisert av departementet, der justis- og beredskapsminister Anders Anundsen er sitert på følgende:

– Det er uholdbart at personer som utgjør en trussel mot Norge og norske interesser skal gå fritt omkring. (...) Så vidt jeg vet har hjemmelen aldri tidligere blitt brukt, men skal altså nå benyttes som hovedregel i alle slike tilfeller, (...).

Retten viser også til at det i pressemeldingen står at departementet ikke anser det å være et uforholdsmessig inngrep å begrense bevegelsesfriheten til en person som er vurdert å være en fare for grunnleggende nasjonale interesser.

«Disse uttalelser må etter lagmannsrettens oppfatning antas å ha forsterket tyngden av instruksen for adressaten,» står det i kjennelsen.

Siktet for trusler

Etter behandlingen i tingretten gjorde Krekar intervjuer med både NRK og en kurdisk TV-kanal. Uttalelsene mullaen kom med i NRK-intervjuet gjorde at politiet senere pågrep og siktet ham for oppfordring til straffbare handlinger.

Siktelsen ble senere utvidet til å gjelde trusler, blant annet mot kurderen Halmat Goran. Han er en av kurderne som Krekar tidligere er dømt for å ha truet, og som han sonet en dom for frem til januar i år.

Mulla Krekar sitter for tiden varetektsfengslet for truslene politiet mener han har kommet med.

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks