Hovedinnhold

Ny undersøkelse: Én av fire hørselshemmede mobbet i skolen

<p> HØREIMPLANTAT: Andreas Findal Andersen (19) med høreimplantatet som har gitt ham hørsel. Han er en av mange hørselshemmede som har opplevd å bli mobbet på skolen.</p>

 HØREIMPLANTAT: Andreas Findal Andersen (19) med høreimplantatet som har gitt ham hørsel. Han er en av mange hørselshemmede som har opplevd å bli mobbet på skolen.

Foto: Annemor Larsen, VG
Hver fjerde hørselshemmede sier de opplevde å bli mobbet flere ganger månedlig. Mange opplevde også at skolen visste om mobbingen uten at det hjalp.

Mye tyder på at mange barn og unge med hørselstap blir usynliggjort på skolen. Fra sin plass bak pulten i klasserommet opplever mange en form for utestenging og manglende deltagelse som er sterkt underkommunisert, viser den første undersøkelsen i sitt slag.

Hørselshemmedes Landsforbund har spurt sine medlemmer om trivsel, tilrettelegging og mobbing i barne- og ungdomsskolen.

Tilbakemeldingene fra elever med ti år bak seg i grunnskolen, var til dels rystende lesning, medgir generalsekretær Anders Hegre.

– Svarene i undersøkelsen er sjokkerende. Jeg blir rett og slett nedstemt av funnene, og at det kan være slik i norsk skole. Dette er en gruppe som nok ofte blir oversett i den norske skolen. Dette er gjerne den stilleste eleven som ingen ser, sier Hegre til VG.

Les også: Brødrene døvehjerte i VG +

Han tror en del av årsaken er at de 2500 elevene med hørselshemming i den norske grunnskolen har en skjult funksjonshemming.

• Mer enn hver fjerde hørselshemmede elev (28 prosent) svarer at de ble mobbet flere ganger i måneden.

• Fire av fem elever med hørselshemming opplever at voksne sjelden eller aldri grep inn da de ble holdt utenfor.

• Én av seks svarer at mobbingen skjedde i klasserommet.

• Én av tre svarer at skolen visste om mobbingen, men at det ikke hjalp.

Les også: Enormt mange får dårlig hørsel

Andreas Findal Andersen (19) fra Kristiansand har tidligere latt seg intervjue av VG Helg om hørselstapet og mobbingen han opplevde.

Andreas synes funnet i undersøkelsen er illevarslende.

– Jeg synes det er utrolig trist at så mange hørselshemmede opplever å bli mobbet på skolen. Mobbingen fører bare til at flere vil skjule at de er hørselshemmet og at de mister selvtilliten sin, sier Findal Andersen til VG.

Broren Thomas er også hørselshemmet. Her forteller Andreas om hvordan de opplevde mobbing og ekskludering gjennom oppveksten:

I sitt foredrag forteller tvillingbroren Thomas (19) hvordan han opplevde mobbingen:

Ofte alene

I underlagsmaterialet i undersøkelsen går det frem at de som opplever å bli mobbet ofte føler seg alene.

Syv av ti (68 prosent) som opplevde å bli mobbet, følte seg alene, og 56 prosent svarer at de hadde ingen å være sammen med, – ble holdt utenfor og opplevde at de ble baksnakket.

I undersøkelsen er det brukt mange av de samme spørsmålene som i den offisielle Elevundersøkelsen. Mens det der er 4,6 prosent av landets totale elevmasse som opplever å bli mobbet flere ganger i måneden, så er tallet altså 28 prosent blant de hørselshemmede.

– Tallene viser at dette er en glemt gruppe i norsk skole. Kunnskapsministeren må ta ansvar, slik at det nå tas grep for å stoppe mobbingen av hørselshemmede barn og unge, sier Hegre.

Han opplever det som rystende at noen elever i fritekst-delen av undersøkelsen svarer at det eneste stedet på skolen de følte seg trygge, var på do.

Les også: Vil gi mobbeofre penge-oppreisning

Holdt utenfor

For mange i denne gruppen, representerer heller ikke lærere og voksenpersoner på skolen den tryggheten de ønsker seg.

Tre av fire (77 prosent) av dem som opplevde å bli mobbet svarer at voksne sjelden eller aldri grep inn når de ble holdt utenfor.

Hele 17 prosent av dem som ble mobbet svarte at det var læreren som mobbet, mens majoriteten (71 prosent) svarer at det var en eller flere elever fra klassen som sto for mobbingen.

31 prosent svarte at skolen visste om mobbingen, men gjorde ikke noe med det. Mens 61 prosent av dem som at de ble mobbet, oppgir at mobbingen skjer i klasserommet.

– I et klasserom har vi så langt trodd at elevene er trygge. Det at så mange oppgir klasserommet som stedet der mobbingen skjer, er alvorlig. Ekstra skjerpende blir det når 17 prosent av de unge svarer at det er læreren som mobber dem. Årsaken må ligger i manglende kunnskap og forståelse hos læreren for hva det vil si å ikke få med seg det som blir sagt. Det å ha en lærer som skjønner hva det vil si å ha en hørselshemming, er forskjellen mellom himmel og helvete for den som ikke hører, sier Hegre.

Les også: Rapport: Barn som blir mobbet får ikke oppfølging

<p>RYSTET: Generalsekretær Anders Hegre i Hørselshemmedes landsforbund (HLF).</p>

RYSTET: Generalsekretær Anders Hegre i Hørselshemmedes landsforbund (HLF).

Foto:, HLF

Han innrømmer at det er trist at disse tallene ikke er blitt dokumentert før.

– Vi har hørt mange enkelthistorier, men denne undersøkelsen tegner et enda dystrere bilde enn det vi var klar over. Konsekvensene av mobbing og manglende tilrettelegging i skolen, er ofte frafall i utdannelse og arbeidsliv senere, minner Hegre om.

Les også: Gutt utsatt for overgrep av medelever – nå er rektor og kommune dømt

Hvisket i timene

– Kan kravet om hørselsteknisk tilrettelegging virke forstyrrende på de andre elevene og læreren?

– Nei, det gjør det absolutt ikke. Der hvor dette fungerer er nok erfaringen heller at det virker disiplinerende for alle elevene. Mikrofonbruk gjør at alle må snakke én om gangen, svarer Hegre.

Men når det hørselstekniske utstyret ikke fungerer eller ikke blir brukt, fratas de hørselshemmede elevene muligheten for å få med seg innholdet i undervisningen.

En av dem som har svart i undersøkelsen, beskriver at en lærer hvisket i timene, selv om vedkommende visste at eleven var hørselshemmet og var avhengig av høy og tydelig tale i klasserommet.

– Mobbingen dreide seg i hovedsak om at de hvisket for at jeg ikke skulle høre eller følge med på hva de sa. Læreren min på barneskolen hvisket i klasserommet slik at alle endte opp med å le av meg. Derfor var mobbingen direkte knyttet til min nedsatte hørsel, beskriver en tidligere elev i undersøkelsens fritekstsvar.

Later som om de hører

Ofte later hørselshemmede som om de får med seg det som blir sagt. De fleste er helt avhengige av at medelever og lærere bruker mikrofon-systemet i klasserommet – for at de skal høre.

– Mange av elevene likte å leke med mikrofonene, men var ikke flinke til å bruke dem når det var nødvendig.(...) Følte meg alene mye av tiden fordi så å si ingen av vennene mine tok hensyn til hørselstapet. Følte meg utenfor hele tiden, skriver en av mange som har følt seg utestengt og mobbet.

Hegre i Hørselshemmedes Landsforbund understreker hvor viktig det er at det tilrettelegges for denne gruppen i skolen.

– Kunnskapsministeren må nå sette seg inn i resultatene av denne undersøkelsen. Han må sette i gang et bredt opplegg for å stoppe mobbingen sammen med oss i HLF, lærerorganisasjonene, Statped og andre involverte. Forståelsen for hørselshemmedes elever må styrkes samtidig med at det må settes inn handling, sier Hegre.

– Sånn som dette kan ikke hørselshemmede barn og unge ha det, avslutter han.

– Opprørende

Statssekretær Magnus Thue i Kunnskapsdepartementet mener at undersøkelsen føyer seg inn blant flere som viser at barn og unge som er litt annerledes opplever betydelig mer mobbing.

– Det er opprørende og uakseptabelt, og det er en årsak til at vi fra neste skoleår styrker rettighetene til de som mobbes, sier Thue.

Han mener det er «ikke akseptabelt» at tilrettelagt utstyr ikke tas i bruk, likeså at spesielle behov ikke tas hensyn til.

Videre mener Thue å vite at elever som trenger ekstra hjelp og spesialundervisning for ofte blir tatt ut at klassen.

– Det kan føre til at de blir ekskludert, og det er ikke slik skolen skal være. Alle elever har rett til et miljø på skolen hvor de trives sosialt og hvor de lærer. Dette er hele skolens ansvar, men vi vet at dette ansvaret ikke forvaltes godt nok mange steder.

Statssekretæren påpeker at departementet har satt ned et spesialistutvalg som skal se på dagens system og komme med forslag til forbedringer.

– Med den nye mobbepolitikken vi har lagt frem i år styrker vi skolenes kompetanse til å håndtere mobbing, innfører et regelverk som sikrer de som mobbes et bedre sikkerhetsnett, og gir bedre veiledning og støtte de de som blir mobbet. Dette er tiltak som vil hjelpe alle, men spesielt de som opplever mest mobbing.

– Hvordan kan lærere få mer kunnskap om- og bedre tilrettelegge for hørselshemmede elever?

– Skoler og kommuner som trenger mer kunnskap kan få det gjennom statens støttetjeneste, Statped. De har hørselshemming som ett av sine fagområder, og skal kunne gi råd og veiledning lokalt.

– Hva bør elever og foreldre foreta seg mot denne formen for mobbing?

– Først og fremst så må man si ifra til skolen. Med den nye aktivitetsplikten som blir innført fra i høst, har skolen plikt til å handle. Og er ikke foreldrene eller barnet fornøyd, så kan de gå til Fylkesmannen for å klage. Fylkesmannen vil fatte vedtak og sørge for elevenes rettssikkerhet i mobbesaker.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks