Hovedinnhold

Henriette (17) har hørselstap - opplevde utestenging i klassen

• Fikk karakter- og trivselsløft etter ungdomsskolen
• Diskrimineringsombudet: Dårlig tilrettelegging gir utestenging

<p>BRUKER HØREAPPARAT: Henriette Mathisen (17) har ingen problemer med å høre hva folk sier på tomannshånd. Men i et klasserom er hun avhengig av at lærer og elev snakker én om gangen i mikrofon.</p>

BRUKER HØREAPPARAT: Henriette Mathisen (17) har ingen problemer med å høre hva folk sier på tomannshånd. Men i et klasserom er hun avhengig av at lærer og elev snakker én om gangen i mikrofon.

Foto: Tore Kristiansen, VG
LIER (VG) Henriette Mathisen (17) gikk glipp av en stor del av ungdomsskolen. Som hørselshemmet opplevde hun seg utestengt. Nå krever Hanne Bjurstrøm en bråstopp i skolenes diskriminering.

Likestillings- og diskrimineringsombudet er lei av politikere som i årevis har snakket om inkludering og tilrettelegging for elever med funksjonshemminger - uten at de gjør noe. Bjurstrøm, som selv var statsråd i den rødgrønne regjeringen, mener politikerne bare prater - uten å foreta seg noe i denne saken.

Bakgrunn: Én av fire hørselshemmede mobbet på skolen

– Det følger av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, som kom i 2008, at alle elever med nedsatt funksjonsevne skal sikres mot diskriminering med krav til universell utforming i skolene våre. Men fortsatt mangler de fleste skoler dette. Det gjelder også helt nødvendig utstyr og kompetanse til å bruke utstyret, sier Hanne Bjurstrøm til VG.

Hun mener denne mangelen fører til at elever som hørselshemmede Henriette Mathisen lettere blir utestengt fra både læring og elevfellesskap.

<p>RØDT LYS: Rødt lys i mikrofonen betyr at det er Henriette Mathisen (16) som kan snakke i norsktimen.  På Briskeby videregående skole for elever med hørselstap opplever Henriette å bli inkludert, og hun får med seg alt som blir sagt - sammen med medelevene Ingrid Munkeby Fenne (16) og Endri Haziraj (16).</p>

RØDT LYS: Rødt lys i mikrofonen betyr at det er Henriette Mathisen (16) som kan snakke i norsktimen.  På Briskeby videregående skole for elever med hørselstap opplever Henriette å bli inkludert, og hun får med seg alt som blir sagt - sammen med medelevene Ingrid Munkeby Fenne (16) og Endri Haziraj (16).

Foto: Tore Kristiansen, VG

Henriette møter VG på Briskeby videregående skole i Lier ved Drammen. Her går hun VG1 studiespesialisering, og deltar i norsktimen sammen med sju andre elever. Alle elevene har hørselstap, og snakker én og én inn i mikrofonene for at alle skal høre. Den videregående skolen drives av Hørselshemmedes Landsforbund, og har spesialkompetanse på elever med hørselstap.

Les også: Brødrene Døvehjerte i VG + (krever innlogging)

Henriette sier hun opplever skolehverdagen i Lier som å komme til himmelen etter ungdomsskolen i Asker. Hun beskriver spesielt bruken - eller mangelen på bruk av lyd- og mikrofonanlegget som en hovedårsak til utestengingen hun opplevde på sin forrige skole.

Mareritt-aktige timer

– Mange av timene var et mareritt. Selv om man ikke skulle ha to mikrofoner påslått samtidig, så snakket elevene oppå hverandre og tullet med mikrofon-bruken. Da hørte jeg bare en summing og støy på høyttalerne. Det endte jo bare med at jeg ikke ville ha på mikrofonene og hørte enda mindre, sier Henriette.


<p>BOR PÅ SKOLEN: Henriette Mathisen (16) går nå på Briskeby videregående skole for elever med nedsatt hørsel. Der bor hun på internatet i bakgrunnen på ukedagene.</p>

BOR PÅ SKOLEN: Henriette Mathisen (16) går nå på Briskeby videregående skole for elever med nedsatt hørsel. Der bor hun på internatet i bakgrunnen på ukedagene.

Foto: Tore Kristiansen, VG

Problemene med mikrofonene førte til flere ubehagelige episoder for henne.

– I klasserommet var det en medelev som ropte ting høyt inn i mikrofonen til meg og skrek: «Hører du meg nå?!» og «Er du døv eller?!» flere ganger, selv om vedkommende sto rett ved siden av meg, beskriver 17-åringen.

Tullet med mikrofonene

Det som skulle være et tilrettelagt hjelpemiddel for henne, ble i stedet en kilde til konflikt og utestenging. Slik opplevde hun det.

– Tok læreren og skolen dine opplevelser på alvor?

– Det ble ikke fulgt opp godt nok at elevene ikke skulle tulle med mikrofonene. Derfor gjentok dette seg ofte. Det kunne ende meg at jeg selv skrudde av hele systemet. Jeg tok selv ansvar for at alle skulle bruke mikrofonene. Dette, kombinert med at jeg måtte anstrenge meg for å høre og min opplevelse av mobbing og utestenging, gjorde meg utrolig sliten da jeg kom hjem, sier Henriette Mathisen til VG.

Rektor ved Vollen ungdomsskole, Solveig Lundeberg, sier til VG at hun sier det er trist at Henriette opplevde skoletiden på denne måten.

– Skolen har selvsagt et ansvar for at ingen mobbes og at alle er med i et fellesskap på skolen – det tar vi svært alvorlig på og har hele tiden med oss i arbeidet for et godt skolemiljø, skriver Lundeberg i en e-post til VG.

Les hele svaret fra Henriettes rektor her.

Mye borte

Henriette fikk etterhvert et stadig større fravær. Spesielt i niende klasse var hun mye borte fordi hun hadde det vanskelig på grunn av utestengingen, slitasjen og at hun hadde det vondt.

– Noen ganger var jeg syk. Men for det meste var jeg hjemme fordi jeg hadde det så vondt på skolen. Jeg hadde det virkelig vanskelig, jeg ble mobbet og klarte ikke å lære. En periode var jeg redd for både å gå på skolen og være for meg selv. Noen dager tenkte jeg mye på at jeg ikke ønsket å leve, forteller hun.

<p>OMBUD: Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm har sendt brev til Stortinget om mangløende tilrettelegging av skoler for elever med nedsatt funksjonsevne.</p>

OMBUD: Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm har sendt brev til Stortinget om mangløende tilrettelegging av skoler for elever med nedsatt funksjonsevne.

Foto: Jan Petter Lynau, VG

Diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm mener isolasjon og utestenging av elever med nedsatt funksjonsevne altfor ofte blir en følge av dårlig tilpassede skoler og manglende kompetanse på tilrettelegging.

– Med en sømløs tilpassing og tilrettelegging kan disse elevene få oppfølging på lik linje med andre elever. Egne spesialskoler er ikke veien å gå. Det fører bare til ytterligere isolasjon og utestenging, sier Bjurstrøm.

Leste du? Manglende oppfølging av barn som blir mobbet

I et brev til Stortinget henviser hun til Barnekonvensjonen som sier at skolene skal være tilrettelagt for alle. Spesielt viktig er dette fordi barn har skoleplikt, mener ombudet. Hun peker på at stortingspolitikerne kan bidra til en løsning for disse elevene i arbeidet som nå pågår med ny diskrimineringslov.

Stor gruppe

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå er det 675.000 elever i norske grunnskoler. Om lag 120.000 av disse  har nedsatt funksjonsevne. Elever med nedsatt hørsel utgjør
den største gruppen.

En av disse er Henriette Mathisen. Hun har opplevd mye større læringsutbytte og en annen trivsel og livskvalitet etter snart et år som elev på en tilrettelagt skole. Mattekarakteren har gått opp fra 2 til 5.

Les gjerne: Så mange elever mobbes flere ganger i måneden

Tidligere kunne hun sitte i et gruppearbeid i timen og gå glipp av mye som ble sagt.

– Hvis jeg spurte hva som ble sagt, kunne jeg få svarene: «Glem det» – eller «det har du ikke noe med.» Det er det verste du kan si til en med hørselstap, sier Henriette.

Rektor Berit E. Tollefsen på Briskeby videregående skole understreker hvor viktig det er at elevene med nedsatt hørsel føler trygghet på skolen.

– Da fungerer de godt både faglig og sosialt. Mange som kommer hit, har slitt med utrygghet og utestenging på ungdomsskolen, sier Tollefsen.

– Hva må lærere og skoleledere på vanlige skoler gjøre?

– De må akseptere at eleven hører dårlig, og de må sørge for at eleven blir hørt. I tillegg må de sende lærere som jobber med hørselshemmede elever på kurs for å få kunnskap om tilrettelegging, svarer Tollefsen.

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks