Hovedinnhold

Raser mot ny miljørapport

• Brenner søppel i Sverige i stedet for å materialgjenvinne i Norge
• Norge er klart dårligst på materialgjenvinning i Skandinavia

<p>MATERIALGJENVINNING: Klemetsrud energigjenvinningsanlegg, drevet av Energigjenvinningsetaten i Oslo Kommune, er et varmekraftverk og forbrenningsanlegg. Anlegget får ikke utnyttet sin fulle kapasitet, ettersom nordmenns husholdningsavfall stort sett eksporteres til Sverige.<br/></p>

MATERIALGJENVINNING: Klemetsrud energigjenvinningsanlegg, drevet av Energigjenvinningsetaten i Oslo Kommune, er et varmekraftverk og forbrenningsanlegg. Anlegget får ikke utnyttet sin fulle kapasitet, ettersom nordmenns husholdningsavfall stort sett eksporteres til Sverige.

Foto: Berit Roald, NTB scanpix
Miljødirektoratet vil ikke hindre eksporten av husholdningsavfall til Sverige. Norske gjenvinningsanlegg frykter for fremtiden.

Denne saken handler om:

Årlig kjøres 40.000 trailere med norsk husholdningsavfall over grensa til Sverige, hvor avfallet brennes og gjenvinnes i fjernvarme. Å opprettholde den ordningen er god klima- og miljøpolitikk, ifølge en rapport Miljødirektoratet la frem tirsdag 14. oktober.

<p>IKKE FORNØYD: Torbjørn Leidal på vei ned til Stortinget for å ta opp sine bekymringer på høring torsdag. Saken er nå hos klima- og miljøminister Tine Sundtoft.<br/></p>

IKKE FORNØYD: Torbjørn Leidal på vei ned til Stortinget for å ta opp sine bekymringer på høring torsdag. Saken er nå hos klima- og miljøminister Tine Sundtoft.

Foto: Jan Petter Lynau, VG

Det har fått prosjektleder Torbjørn Leidal som representerer 11 av 13 offentlige energigjenvinningsanlegg i Norge, til å reagere.

– Flere norske kommuner slutter med kildesortering fordi det er billigere å brenne usortert i Sverige. Det er ikke klima- og miljøvennlig, og stikk i strid med det grønne skiftet som resten av Europa jobber mot, sier han.

Les også: Regjeringen vil lagre radioaktivt avfall i Oslofjorden

Fra 2008 til 2014 har norsk materialgjenvinning sunket fra 44 til 37 prosent, ifølge Statistisk Sentralbyrå. Norge er dermed suverent dårligst i Skandinavia på dette området. Leidal mener nedgangen ville vært forhindret dersom vi ikke hadde eksportert husholdningsavfallet til Sverige.

– Hele rapporten til Miljødirektoratet er selvmotsigende. De er enige i alle problemene og sier til og med at det kan være grunn til å innføre eksportrestriksjoner. Likevel gjør de ingenting.

– Eksportkutt vil ikke hjelpe

Miljødirektoratets seksjonsleder for avfall og gjenvinning, Pål Spillum, er ikke enig i at rapporten er selvmotsigende. Han tror den kan ha blitt oppfattet slik fordi rapporten tar for seg argumenter både for og imot en begrensning av avfallseksporten.

– I denne saken er det gode argumenter for begge sider, men slik vi ser det, veier de tyngste argumentene for å opprettholde dagens regelverk, sier han.

Hovedgrunnen til at Miljødirektoratet har konkludert som de har gjort, er den totale energigevinsten.

– Vi kan eksportere avfallet ganske langt og likevel få en netto energigevinst. Dessuten er det billigere å brenne avfall enn å materialgjenvinne også i Norge, så et kutt i eksport ville ikke hjulpet i noen særlig grad for å nå høyere mål om materialgjenvinning, sier Spillum.

Konkurrerer med harrypriser

Nikolai Astrup (H) i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget tror heller ikke det trenger å være en kausalsammenheng mellom eksporten av husholdningsavfall og den lave materialgjenvinningen.

<p>UENIG: Nikolai Astrup (H) i Energi- og miljøkomiteen er skeptisk til å forby avfallseksport til Sverige.<br/></p>

UENIG: Nikolai Astrup (H) i Energi- og miljøkomiteen er skeptisk til å forby avfallseksport til Sverige.

Foto: Janne Møller-Hansen, VG

– Hvis vi ikke skal kunne eksportere husholdningsavfall, kan vi heller ikke importere avfall fra Storbritannia, slik vi gjør i dag, sier han.

Forskere frykter «Jensen-posen»: – Kan skade miljøet

Astrup understreker at kommunene har monopol på å sette husholdningsavfall på anbud, og at de derfor ikke er tvunget til å eksportere avfallet til Sverige.

Det mener Leidal er en forkludring av sannheten.

– Vi må konkurrere med svenske harrypriser. Norske lønninger er høyere, svenske anlegg får bedre betalt for sin varmeenergi, og finanskostnadene er høyere i Norge. Da sier det seg selv at vi går med underskudd, svarer han.

Saken ble langt frem for høring på Stortinget torsdag. Det er opp til klima- og miljøminister Tine Sundtoft å avgjøre hva som vil skje videre.

Mer effektivt i Sverige

Blant argumentene for en videreføring av eksporten til Sverige, er landets effektive energigjenvinningsanlegg. Alle parter er enige om at gjenvinningen er mer effektiv i Sverige, men slik trenger det ikke å forbli, mener Leidal.

– Regjeringen ødelegger for våre muligheter til utvikling av en bærekraftig bransje. Det sier seg selv at vi ikke får utviklet oss dersom eksporten fortsetter, sier han.

Les også: – Kildesortering hjelper ikke miljøet

På det punktet møter Leidal motstand fra Gunnar Grini, bransjesjef for gjenvinning i Norsk Industri.

– Årsaken til at enkelte norske forbrenningsanlegg har lav lønnsomhet, er at enkelte kommuner har foretatt store feilinvesteringer i dyre forbrenningsanlegg, som langt overstiger de mengdene husholdningsavfall som oppstår i eierkommunene, samtidig som de ikke klarer å utnytte all energien som produseres. Hadde kommunene vist mer måtehold, og tilpasset kapasiteten til behovet, ville de ikke slitt med ulønnsomme og lite effektive forbrenningsanlegg i dag, svarer han.

Advarer kommunene

Nikolai Astrup var selv sekretær for byrådsleder Erling Lae da utbyggingen av Klemetsrud energigjenvinningsanlegg ble planlagt. Hvert år betaler Oslo kommune omkring 70 millioner kroner for å dekke anleggets underskudd. Astrup vil likevel ikke kalle Klemetsrud-utbyggingen et feilgrep.

– Det var riktig av Oslo kommune å innføre et av verdens mest avanserte avfallssystem, der vi sorterte ut plast og våtorganisk avfall. Derimot mener jeg kommuner bør tenke seg om når de bygger ut komplekse anlegg som de ikke nødvendigvis har forutsetninger til å drive effektivt, sier han.

Returtransport

Å frakte søppel på tvers av landegrenser er i utgangspunktet en miljøfiendtlig handling. Astrup mener imidlertid vi må se eksporten i et større bilde.

– Miljøregnskapet ved å frakte avfall, trenger ikke nødvendigvis å være dårligere enn dersom man brenner det lokalt. Her spiller mange faktorer inn. I de fleste tilfeller går vi i pluss, selv om man sender avfallet fra Bergen til Malmö, sier han.

Ifølge Miljødirektoratets rapport skal eksporten til Sverige baseres på returtransport. Det har ikke Leidal særlig stor tro på.

– Det der med returtransport det er det dummeste argumentet som er blitt fremført. Det går ikke 7000 trailere fra Linköping til vestlandet hvert år, men det må gå minst så mange den andre veien for å eksportere avfallet.

Samferdselsdepartementet skrev 8. oktober om sine planer for å få flyttet mer gods over til tog og bane. Det synes Leidal stemmer dårlig overens med Miljødirektoratets rapport.

– Dagens eksport av husholdningsavfall bryter tydelig med regjeringens målsetning, sier han.

Får støtte fra FrP

Leidal møter altså motstand hos Nikolai Astrup og Høyre, men hos regjeringskollega Fremskrittspartiet har de et annet syn på saken.

<p>VIL KUTTE EKSPORT: Oskar Grimstad i Fremskrittspartiet er enig med Leidal om at avfallseksporten til Sverige må kuttes.<br/></p>

VIL KUTTE EKSPORT: Oskar Grimstad i Fremskrittspartiet er enig med Leidal om at avfallseksporten til Sverige må kuttes.

Foto: Øyvind Nordahl Næss, VG

– Europa legger hvert år 140 millioner tonn avfall på deponi, som svenskene kan importere fra, sier Oskar Grimstad, partiets klima- og miljøpolitiske talsmann.

Han mener det er nødvendig å kutte ut eksporten til Sverige for å få norsk materialgjenvinning tilbake på rett spor.

– Vi må la deponilandene i Europa få den ledige kapasiteten i Sverige og sørge for at dette blir en bærekraftig bransje også i Norge, sier han.

Venter på EU-svar

I juni 2014 innførte EU begrepet sirkulær økonomi. De ønsket med det å stimulere til økt jobbskaping i avfallssektoren på grunn av finansielle kriser og arbeidsledighet i Europa. I den pakken de lag frem, økte de kravet til gjenvinning av mange typer avfall.

Avslørte miljøødeleggelser under OL: Fikk «miljøvernernes nobelpris»

Så var det valg i EU høsten 2014, og den nyvalgte kommisjonen bestemte seg for å trekke hele pakken. Etter planen skal EU legge frem det de kaller en enda mer ambisiøs pakke, 2. desember i år.

– Hvis de kommer med samme ambisjonsnivå som i fjor sommer, innfrir ikke Norge kravene til materialgjenvinning slik det ser ut i dag. Da må vi komme med noen mer målrettede virkemidler, sier Pål Spillum i Miljødirektoratet.

Nikolai Astrup og Høyre vil ikke komme med noe umiddelbart forslag til løsning på den lave materialgjenvinningen i Norge.

Det er fornuftig å sette dette i et europeisk perspektiv. Vi vil derfor avvente og se hva EU foretar seg, sier Astrup.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks