Hovedinnhold

Fant plast i fire av fem norske blåskjell

<p>PLASTHAV: Når denne plasten brytes ned, kan den ende i havet, spises av fisk og skjell, og til slutt havne på middagsbordet ditt.</p>

PLASTHAV: Når denne plasten brytes ned, kan den ende i havet, spises av fisk og skjell, og til slutt havne på middagsbordet ditt.

Foto: LINN CATHRIN OLSEN VG.
Spiser du blåskjell? Da får du mest sannsynlig i deg plast også, og det bekymrer forskerne.

Denne saken handler om:

Nylig analyserte Norsk institutt for vannforskning (NIVA) stikkprøver av vann i hele Norge på oppdrag fra VG, og fant at vannet i springen til hundretusener av nordmenn kan være forurenset med bittesmå plastbiter. 

Nå har NIVA testet blåskjell langs hele Norskekysten på oppdrag for Miljødirektoratet. De fant mikroplast i hele fire av fem skjell som ble undersøkt.

– Mikroplasten finnes trolig i hovedsak i fordøyelsessystemet hos dyr, men siden vi spiser hele dyret av blåskjell, kan mikroplast havne på norske middagsbord, sier direktør Ellen Hambro for Miljødirektoratet.

Dette bekymrer forskerne, som mener vi ikke vet vi ikke nok om hva dette betyr for mennesker som spiser sjømaten.

NIVAs undersøkelse er den første store studien av plast i norske skjell.  193 av 252 blåskjell som ble testet fra 13 prøvetakingstasjoner inneholdt plast. I gjennomsnitt inneholdt hvert skjell 1,84 partikler.

Les også: Slik kan du unngå utslipp av mikroplast.

– Kan tas opp i organer i menneskekroppen

Mikroplast

* Mikroplast er definert til plastpartikler mindre enn fem millimeter

*Det blir enten produsert og tilsatt i produkter, oppstår på grunn av slitasje av plastprodukter i bruk, eller når større plastavfall over tid fragmenteres og deles opp i mindre biter i havet.

*Det er skadelig fordi det ikke brytes ned (det tar århundrer)


*I havet kommer mikroplast i stor grad fra utslipp fra landjorden


*Finnes blant annet i fleece, kunstgress, bildekk og kosmetikk

Mikroplast er bittesmå plastpartikler som enten blir produsert, eller blir til når plast skylles ut i havene, og slites ned til små partikler og fibrene. Dette tas så opp i fordøyelsessystemene til fisk og skjell. Når vi spiser sjømat kan vi dermed få plast på middagsbordet.

Amy Lusher forsker for NIVA som står bak rapporten. Hun forteller at man i dag vet lite om hvilken effekt dette kan ha på mennesker. 

– Det er en økende bevissthet om dette problemet. Og det er en økende bekymring for konsekvensene av at vi spiser blåskjell med plast i seg, sier hun. 

Hun forklarer at det kan være at disse små plastbitene  tas opp i systemene og organene i menneskekroppen. 

– Det kan også være at plasten passerer gjennom kroppen. Mikroplast kan i tillegg inneholde kjemikalier, men det er andre måter mennesker kan bli utsatt for disse kjemikaliene på, og inntak av skjell ser ikke ut til å være den viktigste måten. 

<p>MEST I FINNMARK: Det høyeste antallet plastpartikler ble funnet ved Skallneset i Finnmark.</p>

MEST I FINNMARK: Det høyeste antallet plastpartikler ble funnet ved Skallneset i Finnmark.

Foto: Nyhetsgrafikk /, NIVA og Miljødirektoratet

Miljødirektoratet: – En trussel

Forskernes beste råd til å unngå utslipp av mikroplast i hverdagen

1. Ikke kast plast i naturen.

2. Sjekk kosmetikken du kjøper og unngå polyetylen.

3. Kjør mindre bil og velge dekk av god kvalitet.

4. Unngå utslipp av plastpartikler i avløpsvannet og bruk filter hvis mulig.

5. Se etter matvarer som har andre innpakninger enn plast. Ta fatt i handlenettet, bruk matbokser fremfor plastposer, unngå engangsbestikk og sorter alltid avfallet ditt.

6. Ikke kjøp vanlige fleecegensere. Kjøp ullfleece.

7. Sjekk innholdet i klær og vask fornuftig. Hold filteret i vaskemaskinen rent (burde rengjøres ti ganger årlig) og luft fremfor å vaske unødvendig.

8. Ser du søppel på gata, plukk det opp. Alt du kan se rundt deg av plast blir til miljøskadelig mikroplast hvis det ligger lenge.

Miljødirektoratet har bestilt rapporten og anser plastforurensning som en trussel både mot dyreliv langs kysten og i havet, mot sjømatressursene og mot menneskers bruk av kyst- og havområdene.

–  Det alvorlige miljøproblemet med forsøpling av havet prøver Norge å løse gjennom internasjonale, nasjonale og lokale tiltak, sier direktør Ellen Hambro for Miljødirektoratet.

Ifølge forskeren bak rapporten kan nemlig inntak av plast har en negativ innvirkning både på blåskjellenes helse og hvor fort de vokser. 

– Vi må nå vurdere konsekvensene av plast i blåskjell, om det kan påvirke bestanden og hvordan økosystemene kan påvirkes, sier Lusher.

Det ble funnet både syntetiske og semi-syntetiske typer mikroplast både i blåskjellene og på havbunnen, som forskerne også tok prøve av. Semi-syntetisk plast brukes hovedsakelig i tekstilprodukter, mens syntetisk plast brukes til å lage plastflasker og forbruksprodukter, forklarer Lusher. 

Les også: Miljødirektoratet: I 2050 er det mer plast en fisk i havet.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks