Hovedinnhold

- Sorgen trenger ikke være livsvarig

Fersk forskning på de etterlattes følelser

SORG: - Hatfølelsen kan komme etter hvert, men ofte er den da rettet mot de som «lot det skje», sier psykolog Stian Tobiassen. Foto: Scanpix
SORG: - Hatfølelsen kan komme etter hvert, men ofte er den da rettet mot de som «lot det skje», sier psykolog Stian Tobiassen. Foto: Scanpix
(VG Nett) Foreldre som er frarøvet barna sine kan senere i livet få et bedre liv enn de hadde før drapet, mener psykolog Stian Tobiassen (28).

Denne saken handler om:

Tips oss


Innspill til artikkelserien?

Han har skrevet en fersk hovedoppgave om sorg etter samtaler med åtte mødre som har mistet barn i alderen 1 til 22 år i profilerte drapssaker i Norge de siste 20 årene.

- Studiet viser at omkring halvparten har et bedre liv enn de noen gang har hatt.

Det handler ikke om underkjennelse eller mangel på binding til offeret, forklarer Tobiassen.

- Det betyr at de ser nye ting i livet. De ser større mening i mindre ting. Noen får det bedre, og blir lykkeligere enn de har vært før. Ofte kommer det et nytt menneske ut av et påkjennende traume.

- Går til graven for andre

Han minner om at det er viktig å finne tilbake til ting som er viktige i livet.

- Etterlatte kan i lang tid oppleve en sosialt konstruert sorg. Folk forventer at jul, bursdag og høytider skal være fryktelige, og det er forbudt å smile offentlig. I noen tilfeller går etterlatte på kirkegården for andres skyld, fordi det forventes. Etterlatte foreldre føler at de er sannhetsvitner som skal bære videre den som er borte.

Familiene til drapsofrene Oda Moe (15) fra Skaun og Lars Erik Flem Andersen (18) fra Kongsvinger opplevde at barna ble revet vekk. Drapene ble utført av gjerningsmenn som valgte sine ofre tilfeldig - for å tilfredsstille seg selv.

- Graden av kjennskap til gjerningsperson eller motiv ser i liten grad ut til å ha betydning for sorgen. Begrepet meningsløshet er gjennomgående hos alle pårørende og alle beskriver savnet etter barnet som sterkt også etter lang tid. Dersom gjerningspersonen tilhører ens sosiale krets betyr det flere utfordringer, men sorgen er den samme, forteller psykologen.

Føler ikke hat

Stian Tobiassen har funnet at over 90 prosent av ofrenes mødre aldri har følt hat mot gjerningsmannen. Begrunnelsen er at sorgen overskygger hatet.

- Hatfølelsen kan komme etter hvert, men ofte er den da rettet mot de som «lot det skje». For eksempel omsorgspersoner rundt gjerningspersonen. Eller mot domstolen, hvis straffen ble lav, summerer Tobiassen.

Han legger til at funnet trolig er kjønnsrelatert. Fedre kan oppleve hatet annerledes.

Oda Moes etterlatte foreldre fikk aldri vite om datterens dødskamp, før de leste om det i avisen. Hovedoppgaven viser at å holde tilbake detaljer virker mot sin hensikt.

- Først er man i sjokk, så kommer alle spørsmålene. Behovet for informasjon er stort. Ingen ønsker å bli fratatt muligheten til å være med barnets historie til det siste, sier psykolog Stian Tobiassen.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks