Hovedinnhold

Tordis (75) kjempet for yrkesskadeerstatning i 23 år: – Brannmenn burde få slippe den samme kampen

<p>– URIMELIG: Tordis Stigen Klausen kjempet i 23 år for å få yrkesskadeerstatning etter å ha jobbet med amalgam som tannhelsesekretær på 70-tallet. Hun synes det er urimelig at norske brannmenn nå må ta den samme kampen for å få sykdommen godkjent som yrkesskade.  Foto: Inge Fjelddalen, Telemarksavisa</p>

– URIMELIG: Tordis Stigen Klausen kjempet i 23 år for å få yrkesskadeerstatning etter å ha jobbet med amalgam som tannhelsesekretær på 70-tallet. Hun synes det er urimelig at norske brannmenn nå må ta den samme kampen for å få sykdommen godkjent som yrkesskade.  Foto: Inge Fjelddalen, Telemarksavisa

75-åringen kjempet en hard kamp for å få myndighetene til å tro på at hun ble syk av å jobbe med kvikksølv på 70-tallet. Nå føler hun med brannmennene som må slåss for oppreisning.

Denne saken handler om:

Tips oss

Stigen Klausens sak om yrkesskadeerstatning ble endelig avgjort i Høyesterett i 2016, etter flere runder i rettssystemet.

Da fikk den tidligere tannhelsesekretæren medhold i at hennes mangeårige sykdomsplager skyldtes at hun var blitt eksponert for kvikksølv daglig på jobb, og hun ble tilkjent rett til yrkesskadeerstatning.

Da hun først ble syk på slutten av 70-tallet skjønte ikke Stigen Klausen hva som var galt.

<p>KJEMPET LENGE: Tordis Stigen Klausen kjempet mot rettssystemet i 23 år for å få arbeidsskadeerstatning. Her avbildet av VG i 1997.</p>

KJEMPET LENGE: Tordis Stigen Klausen kjempet mot rettssystemet i 23 år for å få arbeidsskadeerstatning. Her avbildet av VG i 1997.

Foto: Roger Neumann, VG

– Jeg fikk blant annet problemer med hukommelsen, konsentrasjon, lungeproblemer og blødninger, sier hun til VG.

Les alt om: Brannheltenes kamp i VG Helg eller VG Pluss

Ville ikke gi opp

Som tannhelsesekretær kokte hun amalgam over åpen flamme, og ble utsatt for store konsentrasjoner av kvikksølv.

– Jeg startet tidlig å gjøre egne undersøkelser, og da fant jeg ut hvor farlig det jeg ble utsatt for egentlig var. Jeg fikk tak i flere forskningsdokumenter, og så hvor høye verdier av kvikksølvdamp jeg ble utsatt for i arbeidet mitt. Jeg hadde ingen anelse om hvor farlig det var den gang, og ble helt sjokkert da jeg fant ut av det, sier hun i dag.

Les mer: Kreftforeningen frykter brannmenn ikke får erstatning de har krav på

Hun forteller til VG at hun den gang bestemte seg tidlig for at hun aldri skulle gi opp kampen, men at hun er takknemlig for at saken hennes fikk oppmerksomhet i NRKs Brennpunkt i 2005.

– Jeg fikk også uvurderlig støtte fra Parat og Tannhelsesekretærforbundet. Hvis ikke saken hadde fått medieoppmerksomhet er jeg redd jeg aldri hadde klart det. Når media rettet oppmerksomheten mot dette, våknet også politikerne og det ble endelig bevilget forskningsmidler. Dette medførte en økende støtte i de medisinske fagmiljøer på at helseplagene kunne ha sin årsak i kvikksølvforgiftning, sier Stigen Klausen.

Brannheltenes kreftkamp

  • Brannmenn har 20 prosent høyere risiko for å få kreft, viser en nordisk studie på over 16.000 brannmenn.
  • Dersom brannmenn søker om yrkesskadeerstatning er bevisbyrden vanskelig. De vet ikke hvor lenge – eller hvilke kreftfremkallende stoffer de har vært eksponert for i brannrøyken.
  • Lørdag fortalte VG Helg historien til fire brannmenn fra Bergen som har fått kreft. Det siste året har VG fulgt kampen mot kreften og for erstatning.
  • Les saken her: Brannheltenes kreftkamp

Bakgrunn: – Vi knadde kvikksølv med bare hender

– Urimelig at de må ta denne kampen

Det siste året har VG fulgt flere brannmenn fra Bergen. De forteller historien fra innsiden av de dramatiske bybrannene – og i kampen mot kreftsykdommen. Nå håper de å få myndighetene til å anerkjenne en sammenheng mellom sykdommen og arbeidsforholdet.

Klausen sier til VG at hun føler sterkt med brannmennene som må kjempe for å få godkjent sin sykdom som yrkesskade.

– Jeg føler virkelig med dem, og skulle ønske brannmennene måtte slippe denne kampen. De står på og jobber for samfunnet, de berger liv – og så blir de behandlet slik? Nei, det synes jeg ikke er riktig, sier hun.

Les også: Brannmann vant frem med kreftkrav

Klausen reagerer på at det er flere yrkesgrupper som må bevise sammenhengen mellom sykdommen og yrket:

– Det er jo åpenbart at brannmenn utsettes for flere hundre farlige kjemikalier. Det burde være klokkeklart. Jeg mener det er urimelig at de må ta denne kampen. Helsevesenet og myndighetene burde være mer på deres side. De er arbeidstagere som gjør jobben sin, og så  blir bevisbyrden veltet over på dem som har blitt syke! Jeg hadde håpet at dette skulle ta slutt. At det fortsatt er yrkesgrupper som må ta denne kampen synes jeg er helt utrolig, sier hun.

Stigen Klausen er fortsatt mye plaget av sykdommen, og har vært arbeidsufør i mange år.

– Ingen kan forstå hvor tøft dette har vært før de har vært gjennom noe lignende. Jeg var heldig som kom meg gjennom det, sier hun.

Les også: Hundrevis får krav på erstatning etter kvikksølvdom

Advokat: – Tunge og arbeidskrevende saker

– Denne type yrkessykdomssaker er erfaringsmessig tunge og arbeidskrevende, både faktisk og juridisk. Saksbehandlingen i NAV og forsikringsselskapene preges av en for streng anvendelse av bevisreglene, sier advokat Øyvind Vidhammer, i Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig

Han er spesialist innen yrkesskadeerstatning, og bisto blant annet Tordis Klausen i hennes sak for Høyesterett. Vidhammer har også bistått en brannmann som fikk godkjent yrkessykdom og tilkjent erstatning.

Han trekker frem to forhold han mener er viktig i denne typen saker:

–  Det ene er viktigheten av at sakene blir vurdert på en fullgod måte av medisinsk spesialist med relevant, og ikke minst, oppdatert medisinsk bakgrunn. Et annet forhold som er viktig er at bevisreglene anvendes riktig. Den juridiske bevisterskelen legges for høyt. Det skyldes altfor ofte at saksbehandlere i NAV og forsikring legger til grunn samme type naturvitenskapelige årsakskrav som legespesialistene anvender. Når dette ukritisk overføres til jusen, bærer det ofte galt av sted, mener advokat Vidhammer.

Les mer: Arbeidstilsynet fant lovbrudd ved tre av fire brannvesen

Innhenter spesialisterklæring

NAV avviser dette, og viser til at spesialistene de bruker er godt kjent med forskningen og de medisinske termene, og at de som behandler sakene har erfaring med hvordan det skal vurderes.

– Vi utelukker ikke at de ulike kravene til sannsynlighet kan ha betydning, men jeg kjenner ikke til konkrete enkeltsaker der det har påvirket utfallet, sier ytelsesdirektør Kjersti Monland hos NAV.

– Vi innhenter spesialisterklæring fra en arbeidsmedisinske avdeling i disse sakene. Det er seks arbeidsmedisinske avdelinger i Norge. Med unntak av Statens arbeidsmiljøinstitutt er disse tilknyttet store sykehus

Les også: Brannmenn vil at kreft skal regnes som yrkesskade

Artikkelen fortsetter under bildet.

<p>LANG KAMP: Magn Muledal var nordsjødykker  fra 1978 til 1989, og kjempet sammen med andre Nordsjø-Pionerer en lang kamp i rettssystemet for å få erstatning for skadene de pådro seg under dykkene. Her fotografert av VG i 2013 etter at de fikk medhold i den europeiske menneskerettighetsdomstolen. FOTO: JAN PETTER LYNAU/VG</p>

LANG KAMP: Magn Muledal var nordsjødykker  fra 1978 til 1989, og kjempet sammen med andre Nordsjø-Pionerer en lang kamp i rettssystemet for å få erstatning for skadene de pådro seg under dykkene. Her fotografert av VG i 2013 etter at de fikk medhold i den europeiske menneskerettighetsdomstolen. FOTO: JAN PETTER LYNAU/VG

Nordsjø-pioner: – En vanskelig prosess

Magn Muledal var Nordsjødykker fra 1978 til 1989, og var en av 250 nordsjødykkere som i flere år kjempet mot den norske stat for å få erstatning for skadene de pådro seg under arbeidet.

I 2013 fikk dykkerne medhold i Den Europeiske menneskerettighetsdomstolen, etter en kamp på nesten ti år i rettssystemet.

Nordsjødykkerne vant frem med at staten hadde brutt artikkel 8 i konvensjonen ved ikke å gi viktig informasjon til dykkerne slik at de kunne vurdere helse- og livsfare ved dykkingen.

– Det var en lang kamp – atskillig mye lenger enn hva vi først hadde trodd, og saken ble jo ikke skikkelig avsluttet før i 2014. For meg personlig betydde det at jeg endelig kunne sette en sluttstrek, og komme meg videre i livet, sier Muledal til VG.

VG+: Oljedykkernes kamp mot staten

Han sier at brannmennenes kamp for å få sykdommen godkjent som en yrkesskade virker gjenkjennbar:

– Det høres kjent ut, ja. Det virker ikke som om myndighetene har – eller er interessert i å lære av historien, sier han.

Muledal, som har en skade på lungene og diagnostisert posttraumatisk stressyndrom, forteller at hele saken var en stor belastning på både ham og familien.

<p>– TUNGT: Leder Henning Haug i Offshoredykkerunionen mener yrkesgrupper som velger å ta kampen for yrkesskade nå har et langt lerret å bleke.  FOTO: JAN PETTER LYNAU/VG</p>

– TUNGT: Leder Henning Haug i Offshoredykkerunionen mener yrkesgrupper som velger å ta kampen for yrkesskade nå har et langt lerret å bleke.  FOTO: JAN PETTER LYNAU/VG

– Jeg følte det som å leve i en boble. Jeg følte at det var tungt, sier han.

Les også: Livsvarig skadet av forsøksdykk i Nordsjøen

– Ikke gi opp

Henning Haug, leder i Offshoredykkerunioen (ODU) mener alle yrkesgrupper som nå velger å ta kampen om å få sykdom godkjent som yrkesskade har et langt lerret å bleke:

– Vi opplevde det som utrolig tungt. Vi kjempet i nær 20 år, og det var intensivt arbeid. At vi måtte ta saken til nordsjødykkerne helt til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg var en skam, rett og slett. Heldigvis kom vi frem til et forlik til slutt, men det var nitid arbeid, og vi var en indre krets som viet 15 år av vårt liv, sier Haug.

Til de brannmennene som nå velger å ta kampen har Haug et råd:

– Ikke gi opp. Det er en vanskelig vei å gå, men der gjelder å ikke gi seg, sier han.

– Hva tenker du om de brannmennene som nå ønsker å få kreft godkjent som yrkesskade?

– Det er utrolig trist at det skal være slik i verdens rikeste land, at det er en kamp de må ta. Det handler om bevisbyrden, og svært streng jus. For oss opplevdes ikke den jusen som forenelig med den allmenne rettsoppfatning. Jeg føler med dem, de har en tung kamp foran seg, sier Haug.

Les også: – 66 nordsjødykkere døde

AD: Brannmenn er dekket

Statssekretær Christl Kvam i Arbeids- og sosialdepartementet skriver i en epost til VG at brannmenn er omfattet av dagens yrkesskadeordning.

– Vi mener brannfolk i dag er sikret økonomisk og personlig trygghet ved blant annet yrkeskreft, innenfor rammene av den generelle yrkesskadeordningen i Norge.

Hun legger til at flere studier viser at brannmenn er overrepresentert for enkelte kreftformer, men at det fortsatt er kunnskapshull. Kvam viser blant annet til en studie som Kreftregistret startet opp i januar i år.

– Arbeidstilsynet vil gjennom 2017 fortsette med styrket oppfølging av arbeidsgivere og arbeidstakere i denne yrkesgruppen. Formålet er å hindre eksponering for helsefarlige stoffer og forhindre helseskader.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks