Hovedinnhold

NHO-sjefen: Vi når aldri klimamålene med dagens politikk

<p>ERKJENNELSE: NHO-sjef Kristin Skogen Lund erkjenner i dette intervjuet at Norge må bli mindre avhengige av olje og gass.</p>

ERKJENNELSE: NHO-sjef Kristin Skogen Lund erkjenner i dette intervjuet at Norge må bli mindre avhengige av olje og gass.

Foto: Jan Petter Lynau, VG
NHO-sjef Kristin Skogen Lund kommer med klar advarsel til landets politikere: – Vi når aldri klimamålene, hvis dere ikke skifter spor.

– NHO og våre bedrifter ønsker virkelig å være med på et grønt skrifte, men det må skje på andre premisser enn det politikerne legger til grunn i dag. Dette løses ikke bare med å legge økonomiske byrder og avgifter på næringslivet. Da vil norske bedrifter tape konkurransekraft. Da vil Norge aldri nå sine klimamål. Vi må derfor ut av dette sporet, sier Skogen Lund:

– Det blir ingen grønn omstilling med røde bunnlinjer. Politikerne må innse at det bare er hvis du kopler økonomisk vekst med tiltak for å nå lavutslippssamfunnet, at vi sammen kan finne løsninger som kan kutte nok i CO2-utslippene, sier hun.

Les: Vil utsette bomkutt

– Betyr det at du mener drakampen om 30 øre i dieselavgift bare er unødvendig symbolpolitikk?

Angriper Musk-subsidiering

– Nei, noe pisk må vi ha. Avgiftene bør straffe usunt forbruk og de som forurenser mest. Men personbilene står bare for 1/3 av utslippene. Vare- og tungtransporten står for 2/3. Så opplever vi at de aller fleste positive tiltakene blir rettet mot å gjøre noe med den ene tredjedelen, i stor grad gjennom elbiler.

– Er det feil?

Klimamål for 2030

  • EUs stats- og regjeringssjefer ble høsten 2014  enige om Unionens klima- og energipakke for årene fram mot 2030. Den er delt i tre hovedmål.
  • Det første målet er et kutt i utslippene av klimagasser innen 2030 på minst 40 prosent sammenlignet med nivået i 1990. Dette målet skal være bindende, og alle medlemsland i EU må bidra. Utenfor kvotepliktig sektor skal utslippene reduseres med 30 prosent.
  • Det andre målet er en økning i andelen fornybar energi til 27 prosent. Dette målet skal være bindende på EU-nivå.
  • Det tredje målet er en økning i energieffektiviteten på 27 prosent. Denne målsettingen blir «indikativ» og dermed mindre forpliktende.

– Elbilene får fire milliarder kroner årlig, som gir ca. 200 000 tonn mindre CO2-utslipp. Hadde man i stedet brukt de pengene på bytte over til biodrivstoff, elektrisitet eller hydrogen for de tunge bilene, så ville kuttene bli over ti ganger så store, sier hun og legger til:

– Elbilsatsningen gir heller ikke en eneste ekstra norsk arbeidsplass, men subsidierer Tesla-eier Elon Musk. I andre enden fører økte avgifter til at lastebileierne taper mot utenlandske aktører. Vi håper å få støtte for at det næringslivet i dag betaler i CO2-avgift, i stedet legges inn i et CO2-fond som skal bidra til at tunge biler får mer miljøvennlig drivstoff.

Siv søster: Regjeringen ber om å gå av

– Må bli mindre avhengige av olje og gass

Hun etterspør at politikerne evner å se de store linjene.

– Alle ser at vi må bli mindre avhengige av olje og gass. Da må politikerne gjøre valg som gjør at våre bedrifter kan lede an innen utvikling av utslippsfrie løsninger. Mangelen på forutsigbarhet er et problem, de elektriske ferjene er et godt eksempel:

– Det ble gitt støtte til pilotprosjekt for utvikling av el-ferjer. Det var veldig bra. Men ved første korsvei; når to ferjer mellom Horten og Moss skulle byttes ut, ble det valgt dieselferjer. Jeg mener myndighetene burde vært mer aktive slik at Norge kan bli ledende på utvikling av el-skip.

Les: Grande raser

– Usikkerhet for norsk gass

– Tiltak innen transport er viktig for å få ned CO2-utslippene, men oljesektoren er vel så viktig. Flere LO-forbund vil verne Lofoten og Vesterålen og la olje bli liggende. Er

Nesten enig

- Jeg er langt på vei enig med NHO-sjefen. Da regjeringen satte ned utvalget, var det fordi Norge skal bli et lavutslippssamfunn, samtidig som vi forblir et høyinntektssamfunn. Utvalget har samarbeidet fantastisk godt med næringslivet. Derfor tror jeg utvalget vil komme med spennende forslag om hvordan næringslivet kan tjene på å bygge grønn konkurransekraft, sier klima- og miljøminister, Vidar Helgesen (H).

Men hennes kritikk av elbilsatsningen er han ikke enig i.

- Det får være grenser for pessimisme på elbilens vegne. I forrige uke fikk vi en ny rapport som viser at elbilene kan bidra med utslippskutt på ca. to millioner CO2 årlig i 2030. Det vil være et betydelig bidrag og det kan vi ikke undervurdere.

det feil?

– Vi sier ikke nødvendigvis at Lofoten og Vesterålen skal utbygges, men at det blir feil ikke å hente kunnskap gjennom en konsekvensutredning. Jeg har vært i Berlin denne uken ser jo hva som skjer: 80-90 prosent av energien i Tyskland skal i 2050 være utslippsfri. Da sier det seg selv at det ikke er plass til kull. Og det skaper usikkerhet også for norsk gass på lang sikt.

– Da har de som sier at det norske olje- og gasseventyret er over, rett?

– Nei. Det de ikke skjønner er hvor viktig oljeindustrien er for Norge og vil være det i mange år. Det oljefornekterne ikke viser frem, er konsekvensene. Hvis de får det som de vil, vil det svekke den norske velferdsstaten kraftig. Jeg synes det er en viktig konsekvens som de ikke forholder seg til. Vi trenger en ærlig debatt om dette.

Les: Slik er klimaavtalen

– Vanskeligere å gjennomføre

Hun sier det ikke hjelper på verdens utslipp på kort sikt at Norge legger ned sin olje- og gassproduksjon, men erkjenner at det blir en vanskelig balansegang fremover.

– Det vanskelige i hele debatten er at vi er så oljeavhengige og at kritikerne undervurderer konsekvensene når det norske samfunnet skal gjøre seg mindre oljeavhengige. Det er lett å prate om behovet for omstilling, men vanskeligere å gjennomføre.

Hun sier det er en av årsakene til at det grønne skiftet blir hovedtema på NHOs årskonferanse i januar.

Les: Slik vil FN-Solheim løse klimakrisen

– Store forventninger

Fredag legger regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft frem sin rapport. Utvalget er ledet av tidligere klimakommisær i EU, Connie Hedegaard og administrerende direktør i Finans Norge, Idar Kreutzer. En rekke norske næringer har gått sammen og levert veikart for hvordan de vil kunne bidra til klimakutt.

– Vi har store forventninger til rapporten. Næringslivet og våre bedrifter har tatt ansvar og vist vei gjennom veikartene, nå håper vi de veikartene munner ut i konkrete forslag fra utvalget. 

Les: Saksøker Norge

Hennes krav

Hun punkter opp hva utvalget bør levere:

 Klimautfordringen må løses av lønnsomme bedrifter som leverer løsninger for lavutslippssamfunnet. Det må utvalget legge til grunn.

** Olje- og gass gir utslipp, men må vurderes i en internasjonal sammenheng, med bruk av kvoter. På kort og mellomlang sikt er norsk gass et avgjørende bidrag til EUs energiomlegging og forsyningssikkerhet. Norge står i dag for 32 prosent av EUs import av naturgass.

Les: Slik snakker du til barna om klimakrisen

** Utvalget må peke på hvilke teknologimuligheter som CO2-fangst og hydrogen kan gi for reduserte utslipp i fremtiden.

** Utvalget må tørre å peke ut noen nye, tydelige satsingsområder. Bioøkonomi, utvikling av mineralressurser og moderne informasjonsteknologi er noen eksempler.

** Vi håper utvalget støtter forslaget om etablering av CO2-fond for næringslivets transporter. Det er den raskeste og mest effektive måten å kutte utslipp i transportsektoren.

** Utvalget må peke på hvordan man kan bruke offentlige innkjøp til å velge grønne løsninger.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks