Hovedinnhold

Du må betale for EUs klimamål

Både strømpris og nettleie vil øke, spår LO-veteran

SMITTER TIL NORSK STRØMPRIS: EU-president Herman Van Rompuy sammen med Frankrikes president Francois Hollande under EU-toppmøtet i Brussel torsdag. I bakgrunnen Sveriges statsminister Stefan Löfven.
SMITTER TIL NORSK STRØMPRIS: EU-president Herman Van Rompuy sammen med Frankrikes president Francois Hollande under EU-toppmøtet i Brussel torsdag. I bakgrunnen Sveriges statsminister Stefan Löfven. Foto: John Thys, Afp
EUs varslede tiltak for å kutte klimautslipp, vil slå direkte inn på strømprisen til norske forbrukerne, spår Leif Sande, leder i LO-forbundet Industri Energi.

Natt til fredag ble EU-landenes stats- og regjeringssjefer enige om nye mål for energi- og klimapolitikken. Utslippene av klimagasser skal i 2030 være minst 40 prosent sammenlignet med nivået i 1990. Det er et bindende mål, sier EU-toppmøtet etter nattens forhandlinger.

– Dersom EU lykkes med å stramme inn kvotemarkedet og få opp prisen på CO2-utslipp, vil det slå direkte inn på strømprisen for norske forbrukere, sier Sande til VG.

Industrien er skjermet

VARSLER DYRERE STRØM: Leif Sande, forbundsleder i Industri Energi
VARSLER DYRERE STRØM: Leif Sande, forbundsleder i Industri Energi Foto: Trond Solberg, VG

Han viser til at industrien både i Norge og i Europa langt på vei er skjermet for denne strømprisøkningen gjennom CO2-kompensasjon.

– Det betyr at forbrukerne må ta regningen. Og den kan bli betydelig, Men prisøkningen stopper ikke der, for forbrukerne må også betale for en gigantisk opprustning av det norske sentralnettet. Dette kommer på toppen av regningen for grønne sertifikater, som også skal betales av strømforbrukerne, sier Leif Sande.

LES OGSÅ:Advarer EU mot nye fornybar-mål

Industri Energi er kritisk til å bruke kvotemarkedet til å redusere CO2-utslippene. Sande ville heller hatt saftige avgifter på utslipp, lik det systemet som Norge bygde opp i Nordsjøen på 90-tallet. 

Importerer høyere priser

– Effekten av at vi bygger flere overføringskabler til Europa, er at vi importerer det europeiske strømprisnivået, som er noe høyere enn det norske. I tillegg må altså norske strømforbrukere betale kostnaden for at vi skal bli i stand til å ta denne store utbyggingen, sier Sande.

Dette er de to største regningene som strømforbrukerne forbrukerne må dekke:

** De grønne sertifikatene, som skal frigjøre 120 milliarder kroner til utbygging av fornybar energi i Norge og Sverige.

** På toppen av dette har Statnett og kraftselskapene lagt planer om en gigantisk opprusting av det interne overføringsnettet for strøm i Norge, populært kalt monstermaster.

– Det er antydet at de skal investere 100 milliarder kroner i trømnettet. Ingen må være i tvil om hvem som skal betale for dette: Det vil komme på strømregningen til oss alle i form av økt nettleie, sier Leif Sande.

LES MER:Grønt lys for strømkabler

Ingen nevneverdig økning

Men Oluf Ulseth, toppsjef i NHO-foreningen Energi Norge, tror ikke på noe prissjokk for norske forbrukerne som følge av EU-forliket:

– Kraftprisen er blitt lavere enn det vi så for oss for få år siden, og den forventes ikke å øke nevneverdig de nærmeste årene, som følge av klimapolitikken. Det er grunn til å tro at økt nettleie som følge av investeringene i sentralnettet, vil bli oppveid av lav strømpris, slik at strømregningen ikke blir spesielt mye høyere, sier Ulseth.

– Men til gjengjeld får forbrukerne mye igjen, i form av lavere klimautslipp og større forsyningssikkerhet, presiserer han.

Bindende mål

I EU-toppenes klimaforlik heter det videre at energiforbruket i 2030 skal dekkes av minst 27 prosent fornybare energikilder. Det målet blir bindende på EU-nivå, men ikke for de enkelte landene.

Målet om energieffektivisering på minst 27 prosent er ikke forpliktende, men veiledende.

Europaminister Vidar Helgesen. FOTO: JAN PETTER LYNAU/VG
Europaminister Vidar Helgesen. FOTO: JAN PETTER LYNAU/VG Foto: Jan Petter Lynau, VG

Europaminister Vidar Helgesen (H), som har lobbet for å unngå tre forpliktende mål på vegne av den norske regjeringen, sier at Norge må lene seg mot EUs erklærte mål når Solberg-regjeringen skal angi nasjonale mål, tidlig i 2015.

– EU setter ambisiøse mål, sier Helgesen til VG fredag morgen.

– Hva vil skje med den norske gasseksporten, som regjeringen kjempet for gjennom EU-prosessen?

– Først og fremst er jeg fornøyd med at vi unngikk at EU skulle etablere en felles innkjøpsorganisasjon for gass. Norsk gass skal fortsatt bidra til å gjøre utslippene lavere i Europa. Når Tyskland sier 50 prosent fornybart, betyr det at det fortsatt er behov for mye norsk gass i den resterende 50-prosentandelen som kan være fossilt, sier han.

– Vil strømprisene øke som følge av denne avtalen?

– Jeg er ikke ekspert på strømpriser, men ser ikke noe som vil få umiddelbar effekt. Flere overføringslinjer mellom Norge og Europa er til fordel for Norge fordi det gir oss bedre forsyningssikkerhet, sier Helgesen.

– Unngåelig

– At strømprisen går opp, vil være uunngåelig, sier Bellona-leder Frederic Hauge til VG.

– Det er vanskelig å spå hvilke effekter dette vil få for pris, men hele poenget med grønne sertifikater er å få utløst ny, fornybar energi der hvor investeringene er lavest og effekten er høyest. Vi vet heller ikke om kraftselskapene vil ta ut profitten, eller om de vil pløye noe tilbake til å forsterke nettet, sier Hauge.

Han er lykkelig over at Bellona har bidratt til å forsterke EUs formuleringer som forplikter landene til å utvikle fangst og lagring av CO2 fra sin energiproduksjon.

– Dessverre for Norge er det blitt lagt merke til at Norge har gått gassens ærend i sitt påvirkningsarbeid mot EU i det siste. Det beste Erna Solberg kan gjøre nå, er å gå ut og erklære at Norge minst vil oppfylle EUs nye mål. Det er allerede langt på dag, og jeg forstår ikke hvorfor regjeringen fortsatt nøler med å si det selvsagte, sier Hauge.

Slik slår CO2-prisen inn

Dersom kvoteprisen på CO2 dobler seg fra dagens nivå, vil det alene øke strømprisen i Norge med omlag 3,5 øre pr kilowattime, ifølge Berit Tennbakk, partner i konsulentselskapet Thema.

- Endringer i prisen på CO2 slår nokså direkte inn i strømprisen til forbruker, sier Tennbakk til VG.

- Fordi vi har et kraftoverskudd, betyr det at vi normalt har et lavere prisnivå. Så lenge overføringskapasiteten til og fra Europa er begrenset, får vi ikke nødvendigvis et europeisk prisnivå. Og sentralnettet må moderniseres uansett om vi skal samhandle mer strøm med EU eller ikke, sier hun.

 

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks