Hovedinnhold

Bonde om Ernas prompeutspill: – Total mangel på kunnskap

Statsministeren mener at norske kuer promper for mye. Nå reagerer bøndene: – Dette er en illeluktende avsporing!

Denne saken handler om:

Statsminister Erna Solberg (H) drar i helgen til Paris for å forhandle frem en ny internasjonal klimaavtale i FNs klimatoppmøte. Men i god tid før avreise gikk statsministeren ut i VG med følgende brannfakkel:

<p>PÅ BESØK: Tidligere i år besøkte Erna en gjeng med kalver i Holand i Vesterålen. Hun mener at norske kalver promper for mye, og at landbruket må foreta betydelige utslippskutt.  </p>

PÅ BESØK: Tidligere i år besøkte Erna en gjeng med kalver i Holand i Vesterålen. Hun mener at norske kalver promper for mye, og at landbruket må foreta betydelige utslippskutt.  

Foto: Jan-morten Bjørnbakk, NTB scanpix

– Det er slik at norske kyr promper for mye, for å si det sånn. Transport og landbruk er de største områdene utenfor kvotepliktig sektor. Vi må forberede oss på at utslippene fra disse sektorene må betydelig ned, sa statsministeren til VG.

Bakgrunn: Ernas CO2-varsel til norske bønder: – Norske kyr promper for mye

Tall fra SSB viser at i 2013 utgjorde fordøyelsesutslipp fra husdyr over 2,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

– Da ville det vært katastrofe allerede

Ann Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, liker dårlig at Solberg gir uskyldige dyr skylden for landets klimautslipp.

– Dette er en illeluktende avsporing, og Erna har total mangel på kunnskap. Vi har gjennom titusener av år, kanskje millioner av år, hatt drøvtyggere på jorden. Dersom det er deres utslipp som er så farlig, så ville det vel vært katastrofalt på jorden allerede.

Les også: Klima i Norge i 2100: Regn, skred og flom

Furuberg er selv bonde, og drifter en gård med flere dyr i Grue Finnskog. For noen dager siden holdt hun et foredrag om «klimasmart» jordbruk, der hun også prøvde å forklare prosessen om metangass fra dyr.

– Når jordens planter og dyr råtner, kan det dannes metan, som etter noen uker omdannes til karbon i atmosfæren. Det samme skjer når husdyr fordøyer fôr og slipper ut metan, eller som Erna sier,  promper. Men det er forskjell på biologisk metan og metan som kommer fra for eksempel oljebrenning, forteller Furuberg.

<p>KRITISK: Ann Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, mener at statsministeren har mangel på kunnskap når det kommer til klimautslipp fra dyr. </p>

KRITISK: Ann Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, mener at statsministeren har mangel på kunnskap når det kommer til klimautslipp fra dyr. 

Foto: Christine Kristoffersen

Ønsker statsminister-besøk

Hun er derimot enig i at produksjon og transportering av fôr er med på å brenne olje og føre til utslipp.

– La heller dyrene beite på utmarka. Dette handler ikke om uskyldige dyr som promper, dette handler om at vi brenner olje i produksjon og transport. Det er oljen som er den virkelige klimautfordringen.

Les også: Så mange dyr spiser du i løpet av livet

Norsk Bonde- og Småbrukarlag skal nå invitere statsministeren på besøk.

– Jeg kommer til å invitere Erna slik at hun kan få opplæring, for her er det tydelig at det er mangel på kunnskap. Jeg velger å tro at det er mangel på kunnskap, og ikke at hun skylder på dyra for noe oljen har skylden i, avslutter Furuberg.

Les også: Dinosaur-promp kan ha skapt global oppvarming

Reagerer på bruken av «promp»

Odd Magne Harstad, professor ved institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved NMBU, er enig med Furuberg.

– Hvis man sammenligner kua med gris og fjørfe, så er kua faktisk mer miljøvennlig fordi den spiser gress fra naturen, den utnytter altså de ressursene som allerede er der, sier han til VG.  

<p>FEIL HULL: Odd Magne Harstad, professor ved Husdyrfagbygget på NMBU i Ås reagerer på Ernas kupromp-utsagn. </p>

FEIL HULL: Odd Magne Harstad, professor ved Husdyrfagbygget på NMBU i Ås reagerer på Ernas kupromp-utsagn. 

Foto: Jo Vemund Svendsen, VG

Harstad reagerer på bruken av ordet promp.

– Av den metangassen kom kommer fra kua, er det bare tre prosent som kommer fra prompen. Det aller meste puster eller raper kua ut, forklarer han.   

– Hva tror du Erna prøver å si?

– Det er mulig hun tenker at landbruket generelt er en klimautfordring og bruker kua som et eksempel. Men nå er det jo sånn at mat må vi ha og melkekua er en pilar i norsk jordbruk og for vårt kosthold. I Norge utgjør gress omtrent to tredeler av dyrket mark. Skal vi utnytte det gresset, er vi nødt til å ha kua. 

– Kan «Dagros» bli mer klimavennlig?

– Ja, her på universiteter jobber vi med å få kua enda mer klimavennlig, og vi har hatt stor fremgang de siste ti årene. Det er fortsatt mulig å redusere klimagassene på ulike måter, og det jobber vi mye med.

2,4 millioner tonn på et år

Og det er ikke småtterier som kommer ut fra ymse kroppshull hos norske husdyr. Tall fra SSB viser at i 2013 utgjorde fordøyelsesutslipp fra husdyr over 2,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Disse utslippene består av metan. 

– Det er drøvtyggerne som slipper ut mest på grunn av deres fordøyelsessystem. Gress og annet grovfôr brytes ned av mikroorganismer i magen og det dannes metan. Storfe slipper ut aller mest av drøvtyggerne, men en naturlig forklaring på det, er at de er større og spiser mer, forteller Henning Høie, statistikkrådgiver i SSB til VG.

Reindriftssamene fortviler: – Været på Finnmarksvidda stemmer ikke lenger

Tallene for 2014 er ikke klare ennå, men utslippene endres lite fra år til år. Siden 1990 har det vært en liten nedgående trend som følge av færre melkekyr. Det er kun husdyr som er med i utregningen, med unntak av hund, katt og lignende.

– Det er fordi vi på en måte kan si at husdyr gir «menneskeskapte» utslipp, i motsetning til ville dyr. For eksempel har elgen, som også er drøvtygger, også en del utslipp, men det blir ikke regnet med her fordi de ikke betegnes som husdyr, forteller han. 


Tidligere denne uken kom Solberg med nok en dårlig nyhet, spesielt rettet mot vestlendinger. Hun fortalte at produksjon av svinekjøtt er mye bedre for klimaet enn produksjon av lam og sau. 

– De som spiser ribbe til jul kan ha litt bedre samvittighet enn vi som er glad i pinnekjøtt, sa statsministeren til VG

Næringskomiteens leder, Geir Pollestad (Sp), mener at Solberg, som statsminister, ikke bør være talsperson for slik klimamoralisme. 

– Det er ikke slik at vi løser klimakrisen ved at nordmenn skal sitte med dårlig samvittighet på julekvelden om de spiser pinnekjøtt. Det er olje, gass og kull som har skapt denne klimakrisen. 

Pollestad mener at politikerne heller skal legge til rette for at den etterspurte maten produseres. 

– Det vil si at vi må ha flere storfe i Norge - ikke færre.

Slik svarer departementet på kritikken:

Jens Frølich Holte (H), politisk rådgiver i Klima- og miljødepartementet, mener også landbruket må bidra.

– Det er store metanutslipp fra storfe, og jo flere kuer, jo større blir utslippene. Jeg mener vi alle bør lytte til FNs klimapanel. De legger til grunn at metanutslipp fra kjøttproduksjon er å anse som menneskeskapte utslipp som bidrar til global oppvarming, på linje med metanutslipp fra andre kilder, skriver Holte i en e-post til VG.

Han viser til at fremtidens næringsliv er grønt, smart og nyskapende

– Det gjelder også fremtidens landbruk. Vi må selvsagt se nærmere på hvordan matproduksjonen kan bli mer klimasmart. Vi skal kutte utslippene med minst 40 prosent frem mot 2030 sammenlignet med 1990-nivå. Det er ikke småtterier. Klimamålene våre betyr at vi må ha kutt i mange sektorer, også jordbruket må bidra, skriver han videre.

– Jeg ser at Furuberg peker på petroleumsnæringen, men den er idag underlagt veldig strenge klimakrav, de må blant annet betale en svært høy CO2-avgift og kjøpe en utslippskvote i tillegg, legger Holte til.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks