Hovedinnhold

Aktivisten og industrisjefen med felles krav til Paris:

Vil gi EU gigantlager i Nordsjøen

<p>ENIGE: Leder i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen (t.v) og Bellona-leder Frederic Hauge krever at Norge sørger for at Europa får et sted å lagre CO2.</p>

ENIGE: Leder i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen (t.v) og Bellona-leder Frederic Hauge krever at Norge sørger for at Europa får et sted å lagre CO2.

Foto: Trond Solberg, VG
Nå går miljøaktivist Frederic Hauge og NHO-topp Stein Lier-Hansen sammen og fremmer felles krav før klimatoppmøtet i Paris.

Denne saken handler om:

– Frederic Hauge sier mye rart, men han skal ha det, at han har mer peiling på klimautfordringene enn de fleste. Det hender vi er uenige, men det er faktisk ganske mange saker hvor vi er enige, sier administrerende direktør Stein Lier-Hansen i NHOs ledende forening, Norsk Industri.

VG utfordret ham og Bellona-propell Frederic Hauge til å trekke frem de viktigste sakene Paris-toppmøtet må bli enige om – og hva Norge skal bidra med for å nå målet til Norge og EU om å kutte CO2-utslippene med minst 40 prosent innen 2030, sammenliknet med nivået i 1990.

Klimatoppmøtet i Paris begynner mandag 30. november.

– Jeg er skeptisk

Det var faktisk ikke så vanskelig å få Hauge og Lier-Hansen til å bli enige.

– Vi får ingen juridisk bindende global avtale, men vi må få til en avtale hvor landene moralsk forplikter seg til hvor mye de skal kutte de neste tiårene. Men det er langt fra nok. Skal en slik avtale virke, må det etableres varslingsrutiner som gjør at vi faktisk kan måle om landene kutter, sier Lier-Hansen. 

– Det er vi helt enige i. Paris må bli enige om informasjons- og kontrollmekanismer som kan gi nøyaktig informasjon om kuttene som gjennomføres. Hvis ikke er ikke avtalen i Paris verdt noe som helst, sier Hauge.

Les også: Dette bør du vite om klimatoppmøtet

Årsaken til at de mener det bare er mulig å få til en light-utgave hvor landene forplikter seg til kutt – og ikke en global juridisk bindende avtale – er at det ikke er mulig å få store land som Kina og India og ikke minst kongressen i USA til å godkjenne en felles avtale.

Lier-Hansen innrømmer at han tilhører Paris-pessimistene.

– Jeg er skeptisk. Det er så mange land som har så dårlige forslag og ikke er konkrete nok til hva de skal gjøre. Blir de ikke mer konkret, er ikke avtalen de eventuelt blir enige om i Paris, verdt noe som helst.

Klimaministeren: – Optimistisk realist

– Jeg reiser til Paris som optimistisk realist. Norges mål er å få til en mest mulig bindende avtale. Dersom ikke målene blir juridisk forpliktende, må vi ha rapportering og oppfølging slik at vi kan følge med på om land holder det de har lovet. Sånn sett er herrene Hauge og Lier-Hansen på linje med det som er regjeringens strategi inn i forhandlingene, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft.


Hun liker også deres fokus på teknologi.


– Dette er gode toner fra Hauge og Lier-Hansen. Det er nettopp samarbeid mellom myndigheter, næringslivet og miljøbevegelsen som er min kongstanke i klimapolitikken. Vi kommer lenger med å snakke sammen. Jeg blir veldig oppmuntret av alt det spennende som skjer i norsk næringsliv. Jeg har besøkt mange bedrifter som utvikler spennende klimavennlig teknologi, sier hun og legger til:


–  Regjeringen vil jobbe målrettet for å bygge grønn konkurransekraft. Det er blant annet derfor vi har økt støtten til klimateknologi kraftig siden vi overtok. Dette kommer vi til å se gode resultater av i årene framover.

Aktuelt: Jernring rundt klimatoppmøtet i Paris

Tre hovedsaker

Når det gjelder hva som er viktig for Norge, er de enige om tre hovedsaker.

– Det viktigste miljø- og klimaminister Tine Sundtoft skal gjøre for å få ned kuttene i Norge, er å legge til rette for klimateknologi, sier Lier-Hansen.

– Klarer vi å utvikle ny teknologi, er det noe som kan brukes av resten av verden. Hydro planlegger nå å bygge et av verdens mest klimavennlige aluminiumsverk. De hadde aldri fått til det uten støtten fra statlige Enova. Det er slik vi må jobbe, for å få ned utslippene. Fondet i Enova må økes til 100 milliarder kroner, sier han.

Aktuelt: Støre ber om nytt klimaforlik etter Paris.

– Jeg er enig. Vi reiser til Paris for å vise frem de løsningene vi tror på. Teknologien er løsningen og norske politikeres viktigste rolle er å bidra til at norske selskaper kan kommersialisere utslippsvennlige produkter, sier Hauge:

– Vi må finne nye måter å produsere biomasse på og vi må satse massivt på batteri-utvikling, sol og vind. Vi trenger alt. Rec har vist at vi kan innenfor sol, Yara er ledende på teknologiutvikling innen gjødsel og Elkem satser enormt på batteri-teknologi. Vi har stort potensial, sier Hauge:

– EUs boble

Erna åpner norsk paviljon


Bellona og Senter for klimaforskning, CICERO, har med støtte fra Yara og Utenriksdepartementet greid å få til en fet plassering i Paris: Deres paviljong er midt mellom delegasjonsrommene til Tyskland og USA, i hjertet av kongressenteret.


Statsminister Erna Solberg åpner paviljongen mandag og de skal ha rundt 50 arrangementer og 150 foredragsholdere de to ukene klimatoppmøtet varer.


– Denne type norsk samarbeid mellom forskning, næringsliv, myndigheter og en miljøorganisasjon er unikt i verdenssammenheng. Jeg mener alle vi som er en del av dette prosjektet har valgt å vise hva man kan få til i klimapolitikken gjennom å være løsningsorienterte, pragmatiske, lærevillige og lyttende, sier Bellona-leder Frederic Hauge.


– Vi har aluminium til bil og solceller, vi har grafitt til batterier, gjødsel til biomasse og stål til vindmøller. Norge har det meste gitt fra naturen. Klarer vi å utvikle teknologien, er det ingen grunn til å bekymre seg over at mange titalls tusen skal miste jobben innen olje de neste tiårene, sier Hauge.

Aktuelt: Bonde promper til Erna

– Norge bidrar ikke til globale reduksjoner ved å drive med selvpisking, sier Lier-Hansen.

– Det andre som er viktig, er at vi får godkjent at Norge kan gjøre tiltak innenfor EUs boble, sier han:

Norske utslipp er delt i to, såkalt kvotepliktig sektor, oljesektoren og industrien, som står for rundt halvparten av Norges utslipp. De må betale for sine utslipp gjennom å kjøpe kvoter.

Og ikke-kvotepliktig sektor, i hovedsak transport, landbruk og bygg.

Frem til nå har norske selskaper kunne kjøpe kvoter fra u-land i hele verden. Det har gjort at vi har bidratt til at svært CO2-fiendtlige kullkraftverk i Kina er blitt renset med norske kvoter.

Lager i Nordsjøen

Men Paris kommer ikke lenger til å godta slik global kvoteeksport.

– Vi må ha fokus på hva vi faktisk skal kutte her hjemme. Jeg er imidlertid enig i at det i hovedsak bør skje ved at industrien får hjelp til å utvikle teknologi. Så er det viktig at kvotepliktig sektor få delta i EU-markedet, sier Hauge.

– Det siste av de tre hovedpunktene er noe vi skal gjøre for verden og Europa: Jeg er blitt overbevist om at vi for å greie å kutte klimautslippene med 40 prosent innen 2030, må fange og lagre CO2. Til det trengs det et lager og Norges bidrag er å tilby Sleipner-feltet som lagringsplass for europeisk CO2: Statoil kan ta jobben. Det som kreves er at den norske stat bidrar med løsninger som dekker kostnader til transport og lagring av fanget CO2. Det vil koste, men det må vi ta oss råd til, sier Lier-Hansen.

Les også: USA spionerte på Danmark på klimamøtet i 2009

– Gigantisk mulighet

– Det er vi veldig enige i. I stedet for å se på det som en utfordring, bør politikerne se på det som en gigantisk mulighet. Her har vi muligheten til å lede an i utviklingen av en ny teknologi. Og så er det en strålende måte å få til en overgang mellom olje på vei ned og en grønn industri på vei opp: Mange plattformer planlegges å skrapes de neste tiårene. En del av dem kan bli brukt i arbeidet med å lagre CO2-en i grunnen der olje- og gassen vi har hentet opp, lå, sier Hauge.

– Hun kjører til Paris i Porsche

Mens kvotepliktig sektor kan sikre kutt gjennom å betale kvoter som gjør at kuttene også kan tas i utlandet, er det ikke-kvotepliktig sektor som i større grad har press på seg til å foreta nasjonale kutt i Norge – innen transport, bygg og landbruk.

– Jeg synes Norge over tid har gjort bra grep når det gjelder å legge til rette for el-biler i storbytrafikken, sier Lier-Hansen:

– Vi må tenke mer offensivt fremover med hensyn til biodrivstoff for tungtrafikk og infrastruktur for blant annet hydrogen.

For første gang rister Hauge på hodet.

– Hun kjører til Paris i Porsche, sier han med henvisning til at det bilmerket får de største avgiftskuttene i statsbudsjettet.

Les også: SV-Holmås krever at Sundtoft går

– Kua vil fortsatt fise

– Og det er mulig å gjøre noe i landbruket. Kua vil fortsatt fise, men det er faktisk mulig å fange opp metan og bruke denne gassen til småskala energiproduksjon uten utslipp av CO2. Landbruket må pålegges CO2-avgift slik at de presses til kutt. Det er store kuttmuligheter å få traktorer, treskemaskiner og andre landbruksmaskiner å gå på biodrivstoff. Der har bøndene et stort kuttpotensiale, sier Lier-Hansen.

– Statoil vil redde Europa med gass?

– Ja, det vil hjelpe, i den forstand at gass er mye renere enn kull. Men skal EU nå målet om å bli karbon-nøytralt (null utslipp inkludert CO2-fanging) i 2050, er ikke gass alene nok, men det er et bra bidrag på veien mot 2050, sier Lier-Hansen.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks