Hovedinnhold

Drakamp før Paris-toppmøtet

Støre ber Solberg lage nytt norsk klimaforlik

<p>KLIMAKAMP: Ap-leder Jonas Gahr Støre utfordrer statsminister Erna Solberg. Her fra partilederdebatten i Stortinget i høst, sammen med finansminister Siv Jensen. Foto: Helge Mikalsen.<br/></p>

KLIMAKAMP: Ap-leder Jonas Gahr Støre utfordrer statsminister Erna Solberg. Her fra partilederdebatten i Stortinget i høst, sammen med finansminister Siv Jensen. Foto: Helge Mikalsen.

Ap-leder Jonas Gahr Støre angriper statsminister Erna Solberg og ber henne ta ansvar for å samle Norge til et bredt klimaforlik etter Paris-møtet.

– Det Norge trenger nå er en statsminister som ser fremover og ikke søker halvsanne forklaringer bakover. Da vi hadde flertallsregjering inviterte vi to ganger alle partiene til å bli med på bredt klimaforlik. Vi hadde ikke trengt det, men mente det var riktig. Denne regjeringen, som er i mindretall, har ikke tatt ett eneste slikt initiativ for å sikre en bred forankring i Stortinget for en klimasatsning, sier Støre etter at statsminister Solberg sa til VG tirsdag at de risikerer ikke å nå målsettingene i klimaforliket til 2020.

Aktuelt: Slik kan det ende i Paris

– Vi har foretatt prioriteringer over våre budsjetter som gjør at vi kan nå målsettingene i klimaforliket. Men fordi flere av disse satsningene kom for sent i gang, risikerer vi at vi ikke rekker det til 2020, men målet er at vi skal klare det, sa statsminister Erna Solberg.

– Straks-møte etter Paris

Støre sier han forventer at Solberg tar initiativ til et nytt bredt klimaforlik.

– For å nå målet om å kutte utslippene med 40 prosent innen 2030, må vi få til en bred politisk enighet, fordi det både vil være krevende og at det vil koste. Jeg forventer at Solberg straks hun kommer hjem etter Paris-møtet, inviterer partiene på Stortinget til samtaler om hvilke tiltak vi må bruke for å nå 40 prosentmålet. Og at hun legger opp til en prosess som gjør at alle partiene trekkes med og kan bli med på et bredt forlik, sier Støre.

Aktuelt: Erna om Paris-terroren

Han reagerer på det han mener er ansvarsfraskrivelse fra statsministeren:

Hun viser i VG til at hennes regjering nå for alvor har satset på jernbane og avgiftspolitikk for å bytte ut bilparken.

– Problemet er at det løftet vi nå har tatt, burde vært tatt i 2008, sa Solberg.

– Drøyt

Her er Ernas svar

Her er svaret Erna Solberg mailet til VG onsdag kveld:

– Jeg må si at jeg stiller meg noe uforstående til at Støre hevder at vi ikke har fremmet noe forslag til klimaforlik og at det ikke har skjedd noe. Norges klimamål for 2030 ble fremmet av regjeringen og har fått bred tilslutning i Stortinget. Det er et mer ambisiøst mål enn Norge har hatt tidligere, og som vil innebære kraftige utslippskutt.

Vi søkte bred enighet da vi gikk til Stortinget med klimamålene for 2030 og fikk først med oss Venstre og Kristelig Folkeparti – deretter et enstemmig Storting.

Støre etterlyser noe han har fått allerede, sier hun.


– Vi skal kutte 40 prosent innen 2030. Vi kommer tilbake til Stortinget når vi har fått en internasjonal løsning, og vil deretter selvfølgelig følge opp forpliktelsene i en eventuell ny klimaavtale.

Vi tar store grep på flere områder. Regjeringen har pekt ut fem satsingsområder i klimapolitikken, blant annet transport, industri, energi og skipsfart. Vi skal også følge opp grønn skattekommisjon, hvor vi kommer til å søke innspill fremover.


– Jeg må smile litt av Støres selektive historiefortelling om Arbeiderpartiets innsats. Det Støre skryter mest av, skogsatsingen og grønne sertifikater, var det de borgerlige partiene som fikk presset gjennom i klimaforliket. Jeg skjønner at han vil endre fortellingen om deres bidrag, sier hun og avslutter:

– Da de rødgrønne gikk ut av regjering viste fasit et gap opp til klimamålene på 8 millioner tonn. Dette ikke noe regjeringen påstår, det er den faglige dommen som ble avsagt.

Jeg er glad Arbeiderpartiet på mange områder nå går inn for ting de ikke gikk inn for i regjering. Det viser at vi ikke bare får gjennomslag for den politikken vi fører i dag, men at vi også bidrar til at Arbeiderpartiet endrer sin politikk.

– Det er ganske drøyt å skyve ansvaret over på andre. Det var vi som fikk ned Co2-utslippene for nye biler med 30 prosent fra 2006 til 2013. Det var vi som bygde verdens største senter for testing og forbedring av Co2-fangst. Det var vi som skjerpet petroleumsskatten. Det var vi som økte jernbaneinvesteringene med 405 prosent i vår periode; denne regjeringen følger opp vår satsning som ligger i Nasjonal transportplan, og det har bred støtte i Stortinget.

Les også: De fikk til fullskala renseanlegg

– Og, fortsetter han:

– Og vi som innførte grønne sertifikater og initierte storstilt utbygging av fornybar energi. Og det var vi viste internasjonalt lederskap gjennom regnskoginitiativet, som noe av det mest positive som har skjedd i de globale klimaforhandlingene. Vårt store engasjement gjorde at Jens Stoltenberg ledet arbeidet med klimafinansiering på vegne av FNs generalsekretær, sier Støre.

Promp

Les også: Slik vil Obama redde klimaet

– Men Solberg må få honnør for at hun sier i fra og at de skal nå målene?

– Ja, det er bra, men det er neppe nok å slå fast at kuene må prompe mindre og det må kuttes i trafikken. Skal vi nå målene må vi redusere utslippene i alle sektorer og vi må vurdere tiltak for å bidra til at det skjer. Vi har foreslått å øke klimateknologifondet til 100 milliarder. Og vi mener staten må ta 70 prosent av kostnadene ved kollektivutbygging i de store byene. I vårt budsjett har vi også foreslått økt dieselavgift. Regjeringen gjør ikke noe med bensin og diesel, men gjør strøm fra vannkraft dyrere.

– Poenget er at Solberg-regjeringen gjennom sitt budsjett og gjennom forliket ikke får til noe klimaløft som gir store kutt i utslippene. Alle partiene på Stortinget har i budsjett etter budsjett, på budsjettpost etter budsjettpost, foreslått mer offensive klimabudsjetter enn regjeringen. Regjeringspartiene har vært ytterpunktet i norsk klimapolitikk.

Oppdater deg: Slik kan Norge nå målene uten oljekutt

Fire eksempler

Han trekker frem fire eksempler:

– I klimapolitikken har vi sett en regjering som til stadighet må dras i riktig retning av Stortinget:

1. Elektrifisering av Utsirahøyden - der Stortinget til slutt fikk til en enighet med regjeringen.

2. Arbeiderpartiet dannet flertall for en klimalov – regjeringspartiene var splittet og FrP stemte i mot forslaget.

3. Arbeiderpartiet la i fjor fram forslag om lavere avgifter for hybridbilene. Regjeringspartiene fulgte så opp det samme kravet fra støttepartiene slik at det ble flertall for dette i budsjettet.

Les også: Bilfritt i Paris

4. Vi fikk omsider flertall for å trekke pensjonsfondet ut av kull.

– Så i stedet for å snakke om snøen som falt i fjor burde regjeringen nå komme mye mer på banen i klimapolitikken. Det er tid for lederskap, men vi ser det ikke.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks