Hovedinnhold

Klimatoppmøtet:

Norge gir etter i Paris

<p>NÅR IKKE FREM: Klima- og miljøminister Tine Sundtoft erkjenner at målet om en klimanøytral kloden i 2050 ikke får gjennomslag i Paris. Foto: NTB Scanpix</p>

NÅR IKKE FREM: Klima- og miljøminister Tine Sundtoft erkjenner at målet om en klimanøytral kloden i 2050 ikke får gjennomslag i Paris. Foto: NTB Scanpix

PARIS (VG) Norge gikk inn i FNs klimatoppmøte med ambisiøse mål. Nå sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) at det ikke når frem med et av de sentrale målene.

Denne saken handler om:

– På slike møter forhandles det, og i forhandlinger må man ta og gi. Hvis alle står på sine posisjoner, kommer vi ingen vei. Etter halvannen uke med forhandlinger ser vi i dag at vi ikke når frem med et av våre krav, sier hun:

– Ikke realistisk

– Vi dro til møtet med et meget ambisiøst mål om at verden skal bli klimanøytralt innen 2050. I dag må vi innse at det ikke er realistisk å få til. Mange store land er imot og vi klarer ikke engang å få med EU på å være så ambisiøse.

Aktuelt: Sier ja til EU-lagring i Nordsjøen

– Men vi mener fortsatt det var viktig å fremme, fordi vi mener det setter et mål, som vi skal strebe etter og som jeg tror kan bidra til å dytte andre land mot sterkere langsiktige mål enn de kom til Paris med.

Her er målene

Her er de tre målene regjeringen selv oppgir at de satte før Paris:


For det første vil vi jobbe for et globalt utslippsmål om en klimanøytral verden. Norge mener at det bør skje i 2050.


For det andre vil vi jobbe for en avtale der alle land skal legge fram oppjusterte utslippsmål med jevne mellomrom – helst hvert femte år.


For det tredje ønsker vi et forpliktende og solid rapporteringssystem under den nye avtalen slik at det går an å se at landene lever opp til klimamålene sine.

Hun leder selv forhandlingene om hvilke mål klimatoppmøtet skal vedta og vil ikke gå i detaljer om hvor langt de faktisk kommer med det 2050-målet.

Ny rapport: Verden nærmer seg nullvekst i utslipp

– Det kan hende vi må dele opp ambisjonene; på mellomlang sikt å ha ett mål for 2050 og ha en visjon for nullutslipp frem mot 2100.

Første av tre mål

Det at verden skal være klimanøytralt innen 2050, var det første av tre mål Sundtoft nevnte da hun fortalte om de norske målene før hun dro. Å være klimanøytral betyr at verden ikke slipper ut mer klimagasser enn den greier å ta opp selv.

Det har også vært et sentralt mål for Norge å få Paris med på at alle land hvert femte år skal legge frem oppdaterte klimamål og at det samtidig skal være en global gjennomgang av iverksettelsen av avtalen.

– Vil ikke ha FN-politi

– Bekymringsfullt


– Det bør ikke overraske at Norge møter motstand mot å sette mål om å være klimanøytrale i 2050, når vi fortsetter å drive med oljevirksomhet akkurat som før. Sundtoft prøver å snakke seg bort fra at stadig færre land tror på Norge som den store klimaforkjemperen, sier De Grønnes talsmann, Rasmus Hansson.


– Med nullutslipp i 2100 vil vi ikke klare å unngå alvorlige klimaendringer. Det er da stor fare for at temperaturen øker med langt mer enn to grader. Utslippene fra kull, olje og gass må ned mot null senest innen 2050. Derfor blir det helt avgjørende å få på plass enighet om en rask forbedring av verdens innsats for å kutte utslippene, sier en kritisk Lars Haltbrekken, leder av Norges Naturvernforbund.


– Norge skal ha ros for å kjempe for høyere ambisjoner, og har en meget krevende jobb. Alt fremstår som umulig til det er gjort, kanskje spesielt i klimaforhandlingene. Det er derfor utrolig viktig at Sundtoft og Norge ikke gir opp for raskt og kjemper til siste slutt. Det er tross alt vår felles fremtid de kjemper for, sier WWF-sjef i Norge, Nina Jensen.


– Sundtoft har en vanskelig jobb og hun gjør så godt hun kan, men dette er bekymringsfulle signaler. Vi må i hvert fall få på plass rapportering minimum hvert 5. år. Vi er blant de som mener avtalen i Paris vil gi en temperaturvekst ikke bare på 2,7, men mellom 2,7 og 3,7 grader, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

– Det positive er at de fleste land er med på at det skal skje en gjennomgang av status på globalt nivå, trolig hvert femte år. De aller fleste land mener også at hvert enkelt land jevnlig må oppdatere sine klimamål. Her er det ikke enighet om det skal skje hvert femte eller hvert tiende år. Men vi får ikke store land som Kina og India med på at hvert enkelt land skal gjøre mer dersom den globale gjennomgangen tilsier behov for økt innsats. De mener det holder med en global oppsummering, sier Sundtoft.

Les også: Kamp om flyseteavgiften

– De mener det er det viktige; at verden får se hvordan utviklingen går og at vi må justere ut i fra det. De ønsker ikke at FN skal være noe politi som skal komme med pekefingeren og fortelle dem hva de skal gjøre, sier hun.

Når det gjelder det tredje målet, er det liten uenighet om at alle land skal rapportere, men det er ikke enighet om rapporteringsformatet, fremholder hun.

Siste: Fornybar støtte skal bli mer treffsikker

– Førsteutkast onsdag

Sundtoft sa tirsdag at de vil legge frem et førsteutkast til avtaletekst onsdag og at de regner med å få kritikk:

– Erfaringsvis kommer det sterke reaksjoner på slike førsteutkast, så vi er innstilt på at vi får kjeft. Men det er dagene fremover som avgjør hvor den endelige teksten skal samles og foredles.

Hun sier det i liten grad står strid om at togradersmålet skal legges til grunn (temperaturen skal ikke øke med mer enn to grader for førindustriell tid – 1850 til 2100).

Øystater kjemper for 1,5 grader

Men mange land, spesielt øystatene som risikerer at landet deres forsvinner, også vil at det skal være formuleringer der om at temperaturen ikke bør overstige 1,5 grader.

– Det er en drakamp som vi får se hvor ender. Norge støtter at det bør noe med om 1,5 grader, sier Sundtoft.

Aktuelt: Helge Lund fra Paris om egen gigantlønn

I dag har temperaturen steget med 0,8 grader siden 1850. Analysen av en mulig Paris-avtale har vært at den vil gjøre at temperaturen stiger med 2,7 grader, men det er meget usikre anslag.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks