Hovedinnhold

Klima-Helgesen: Vi må ta større kutt hjemme

<p>KLAR TALE: Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) sier tiden er over for å lene seg på at norske klimakutt kan tas gjennom kvotekjøp i utlandet.</p>

KLAR TALE: Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) sier tiden er over for å lene seg på at norske klimakutt kan tas gjennom kvotekjøp i utlandet.

Foto: Bjørn Haugan/VG
Norsk klimapolitikk har i for stor grad har dreid seg om å bidra til klimakutt ved å kjøpe kvoter ute, mener klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H). Nå vil han kutte i landbruks- og transportutslipp hjemme.

– Samarbeidet med EU betyr at vi står ved et tidsskille. Mange, også miljøorganisasjonene, har trodd at dette er et munnhell, men isfjellet i VG onsdag får frem på en god måte at vi de neste tretten årene må iverksette svært mange tiltak. Dette skal gjøre at vi faktisk greier å kutte utslippene, sier Helgesen.

VG har sammen med Bellona klimaeksperter laget en oversikt som viser hvor mange tiltak som faktisk må vedtas og gjennomføres de neste 13 årene, hvis Norge gjennom klimakutt her hjemme skal nå målet om 40 prosent CO2-kutt fra 1990 til 2030.

Les hele saken her!

EU-avtalen forplikter Norge til å kutte CO2-utslippene i såkalt ikke-kvotepliktig sektor med 40 prosent fra 2005 til 2030 i blant annet transport, landbruk og avfall.

– Mange har ikke forstått

– Jeg er helt enig i at vi må ta større kutt hjemme. Jeg tror mange ikke har forstått hvilke klimaforpliktelser som ligger i EU-samarbeidet vi knytter oss til, sier han:

– Vi må rapportere og svare for hvilke tiltak vi har gjort år for år. Vi får et måltall for hvert enkelt år fra 2021. Etter 2025 skal den første femårsperioden fra 2020 oppsummeres. Hvis Norge da ikke har klart å kutte nok – etter planen – får vi åtte prosent påslag på det vi mangler.

I 1990 var de norske utslippene 51,9 millioner tonn og har ligger på 50 millioner tonn-tallet siden. Mens EU har kuttet utslippene med mer enn 20 prosent siden den gangen, har Norge ikke klart å kutte et gram. Snarere tvert om: Utslippene har økt til 53,9 millioner tonn (2015-tallene).

– De som hevder at det er gjort for lite hjemme, har rett. Det skyldes at norsk klimapolitikk i for stor grad har dreid seg om å bidra til klimakutt ved å kjøpe kvoter ute, sier han.

Slik har andre land kunnet kutte kullkraft og andre og mer forurensende kilder enn vi har i Norge.

Les: Trump vil satse på kull

– Kan ikke lene oss på kvotekjøp

– Det er mekanismer også i avtalen med EU som gjør at vi kan kjøpe kvoter fra andre europeiske land. Men det kan vi ikke lenger ha som hovedstrategi. Tenk om vi kommer til 2024 og havner i den situasjonen at det ikke er flere kvoter å kjøpe. Da klarer vi ikke å nå målene våre til 2025 og får da åtte prosent ekstra på slag på det vi mangler. Det kan vi ikke risikere:

– Derfor kan vi ikke lenger lene oss på kvotekjøp, men gjennomføre reelle kutt i Norge, sier han:

– Denne regjeringens 2030-mål markerer at kvotekjøpsæraen er over i norsk klimapolitikk, sier han kategorisk.

– Hvilke kutt må vi forberede oss på ?

– Det må kuttes særlig innen transport og landbruk. Innen transport har vi mye å hente. Det viser også oversikten deres. Samlet er det anslått at transportutslippene i 2030 vil utgjøre 16,5 millioner tonn CO2. Transportetatene har selv sagt at det er mulig å mer enn halvere disse utslippene. Dette kan hovedsakelig skje gjennom miljøvennlig teknologi og fornybart drivstoff; ved videre elbilsatsning og ikke minst tiltak for vare- og tungtransport. I tillegg må vi investere mer i kollektivtrafikk, tilrettelegge for godstransport på jernbane og sjø, og planlegge byene slik at behovet for transport blir mindre.

Han nevner også fullskala CO2-fangst der regjeringen ser nærmere på prosjekter i Brevik, Porsgrunn og Oslo, men også skipsfart, luftfart og ikke minst landbruket.

– Er det mulig å få til så store kutt når en regjering er avhengig av støtte fra Frp?

– Vi har fått til sterkere klimatiltak her hjemme med Frp i regjering enn det SV fikk da de satt i regjering med Arbeiderpartiet, så jeg kjøper ikke den.

Les: Kinesisk-amerikansk glede

35 øre-debatten

Mye av den grønne debatten i høst har dreid deg om økning av avgiftene på diesel med 35 øre og bensin med 15 øre, som Frp ikke er villig til å øke mer i forhandlingene med Venstre og KrF.

– Det utgjør bagatellmessige 0,29 prosent av kuttene som må til?

– Avgifter skaper ofte politisk strid. Regjeringen gjennomfører langt viktigere grep enn drivstoffavgifter. Dette er mye viktigere for å nå klimamålene i 2030. Det gjelder blant annet elbil-fordelene og vår satsning på tog, som vil få ned biltrafikken utover på 2020-tallet.

– Det er viktig å være bevisst på at målet vi får med EU gir oss et mål i ikke-kvotepliktig sektor ikke bare i 2030, men i alle årene fra 2021. Hvert eneste år fra 2021 får vi et tall for hvor mye vi kan slippe ut. Det blir gradvis lavere, før det er på minus 40 prosent i 2030. Men hvis vi kutter tidlig, så har vi litt mer å gå på mot 2030. Alle tallene er ikke klare ennå, men slik det ser ut nå, må vi kutte omtrent 59 millioner tonn til sammen i de ti årene, sammenlignet med de utslippene framskrivningene viser.

Påstand: Trump får liten klimamakt

Han sier de foreløpig ikke kan forholde seg til hva USA gjør etter Trump ble valgt.

– Hvordan de forholder seg til Paris-avtalen, gjenstår å se, men det er bekymringsfullt hvis vi mister USA som kraft for å drive klimaprosessen videre. Men jeg tror Kina vil fortsette å vise vei, og krefter i USA vil fortsatt virke: California er verdens 6. største økonomi og der har de lovet å holde trøkket, uavhengig av hva Trump gjør.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks