Hovedinnhold

UDI-sjefen: Italia har en migrasjonskrise, ikke en flyktningkrise

<p>REDNINGSAKSJON: Denne båten ble funnet på vei fra Libya til Italia og menneskene om bord ble reddet av Røde Kors. Så langt i år har 84.950 personer tatt seg til Italia over Middelhavet.</p>

REDNINGSAKSJON: Denne båten ble funnet på vei fra Libya til Italia og menneskene om bord ble reddet av Røde Kors. Så langt i år har 84.950 personer tatt seg til Italia over Middelhavet.

Foto: Stefano Rellandini, Reuters
Italia sliter med å takle rekordhøye ankomster over Middelhavet. UDI-direktør Frode Forfang understreker at de fleste som nå kommer, ikke har krav på beskyttelse.

Denne saken handler om:

Så langt i år har 84.950 personer tatt seg til Italia over Middelhavet. I vår og sommer har ankomstene vært rekordhøye.

– Dette er en annen type situasjon enn høsten 2015 og vi kan ikke kalle det en flyktningkrise, fordi det er såpass liten andel av dem som kommer nå som kan betraktes som flyktninger, sier UDI-direktør Frode Forfang til VG.

Italienske myndigheter er under økende press for å takle krisen. I vår truet de med å stenge sine havner for frivillige organisasjoner som redder migranter og flyktninger i Middelhavet. Mottakskapasiteten er sprengt.

– Det vi nå ser i Italia er ikke primært en flyktningkrise, det er en migrasjonskrise. De aller fleste som kommer til Italia nå er ikke personer som har beskyttelsesbehov, ut fra de normale kriterier som er blitt brukt, men det er personer som migrerer av andre hensyn, sier han.

<p>FRA LIBYA: En gruppe kvinner sitter her på dekk i redningsskipet Golfo Azzurro den 16. juni 2017. Kvinnene kom over Middelhavet fra det krigsherjede Libya.</p>

FRA LIBYA: En gruppe kvinner sitter her på dekk i redningsskipet Golfo Azzurro den 16. juni 2017. Kvinnene kom over Middelhavet fra det krigsherjede Libya.

Foto: Emilio Morenatti, AP

Flest fra Guinea, Nigeria og Bangladesh

Topp ti ankomstland til Italia er nå, ifølge oversikten til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), Guinea (15,9 prosent), Nigeria (14,1 prosent), Bangladesh (12,4 prosent), Elfenbenskysten (10,5 prosent), Gambia (7,6 prosent), Senegal (6,8 prosent), Marokko (6,5 prosent), Mali (5 prosent) og Eritrea (2,8 prosent).

75,3 prosent av dem som har kommet seg over er menn, 9,6 prosent er kvinner og 15,1 prosent er barn.

– En av de store utfordringene Italia har, er at de har en så stor uformell økonomi, som kan være med på å legge til rette for denne typen migrasjon. Fordi det rett og slett er mulig å livnære seg i Italia uten en oppholdstillatelse. Det er mye vanskeligere i et land som Norge, sier Forfang.

<p>84.950 I ÅR. Så langt i år har 84.950 personer kommet fra Italia over Middelhavet. I 2016 var antallet 181.436. Dette bildet viser en redningsaksjon 16. juni 2017.</p>

84.950 I ÅR. Så langt i år har 84.950 personer kommet fra Italia over Middelhavet. I 2016 var antallet 181.436. Dette bildet viser en redningsaksjon 16. juni 2017.

Foto: Stefano Rellandini, Reuters

De nasjonalitetene det nå kommer flest av til Italia, har ifølge UDI-direktøren ikke for vane å ta seg til Norge. Det har tradisjonelt sett kommet mange eritreere til Norge, en gruppe som ofte får beskyttelse, men i år har ankomstene vært lave.

– Det vi ser, er at de som har en reell mulighet til å få beskyttelse, gjerne ikke vil være i Italia. De vil gjerne reise videre og lenger nord til Skandinavia, Nederland, Tyskland – den typen land. Mens de som ikke har et beskyttelsesbehov ofte har en tendens til å bli i Sør-Europa, sier Forfang.

Slik bor flyktningene i Hellas: «Uegnet for mennesker»

– Å overta avslagssaker er ikke spesielt fristende

Flyktningkrisen i 2015 førte til en europeisk asyldugnad hvor flyktninger skulle flyttes fra belastede Italia og Hellas og til andre europeiske land. Norge sa ja til å relokalisere 1500 syrere.

Igjen ber Italia om hjelp til å håndtere de store ankomstene.

<p>15 PROSENT BARN: En mann fra Nigeria holder her opp sin seks måneder gamle baby om bord i redningsskipet Golfo Azzurro den 16. juni i år. 15,1 prosent av ankomstene til Italia i år er barn. 14 prosent er barn som reiser alene, og en prosent er barn som reiser med følge.</p>

15 PROSENT BARN: En mann fra Nigeria holder her opp sin seks måneder gamle baby om bord i redningsskipet Golfo Azzurro den 16. juni i år. 15,1 prosent av ankomstene til Italia i år er barn. 14 prosent er barn som reiser alene, og en prosent er barn som reiser med følge.

Foto: Emilio Morenatti, AP

– Hva skjer da med diskusjonen om en europeisk asyldugnad? Når dette er grupper som normalt sett ikke har krav på beskyttelse.

– Viljen til å trå til fra andre europeiske land, reduseres ved at mange av disse ikke er flyktninger. Da man hadde denne relokaliseringsordningen, var en forutsetning at de som skulle inngå i ordningen var personer som hadde en innvilgelsesprosent på 75 prosent i EU. Og av dem som kommer til Italia nå, er det nesten ingen som har så høy innvilgelsesandel, sier Forfang. 

– Det er nesten bare syrere som har det?

– Ja, og Eritrea. Det er de to som primært har den typen innvilgelsesandel. Men for andre land å overta avslagssaker, er ikke spesielt fristende. Det betyr bare at du får folk til landet som du risikerer vil oppholde seg ulovlig i landet og som det kan være vanskelig å få returnert.

Bakgrunn: Italia ber om hjelp til ta imot båtflyktninger

Mener retur er løsningen

Bakteppet for at Italia truet med å stenge sine havner for frivillige organisasjoner, er anklager om at enkelte organisasjoner har operert for nært libysk farvann og dermed fasiliterer for en enkel overfart til Europa.

UNHCR anslår at 2306 personer har druknet på vei til Hellas og Italia i år.

På et EU-toppmøte i forrige uke, ba Italia om at andre europeiske land også skulle ta imot båter med migranter og flyktninger i sine havner. Det fikk de ikke gehør for.

Italia skal nå lage et utkast til retningslinjer for hvordan frivillige organisasjoner skal håndtere redningsoppdrag.

– Jeg tenker at den største utfordringer til EU nå, er å få et mer robust apparat for å saksbehandle dem som kommer til Italia. Slik at de som ikke har krav på beskyttelse får avslag. Og at Italia får mer robuste systemer for retur, sier Forfang.

– En ting er at det kan være krevende å returnere en person til det landet den kom fra, men Italia gjør heller ikke så veldig store forsøk. Og jeg tenker at EU også må legge større vekt på å jobbe med retur opp mot de landene der de fleste kommer fra. Det tenker jeg er hovedutfordringene, for å få stoppet dette, i tillegg til å jobbe med menneskesmuglere selvsagt. Dette er ikke et flyktningproblem, sier UDI-direktøren til VG.

Redningsarbeidere om Middelhavet: – Havet er en gravplass

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks