Hovedinnhold

Demokratene-partileder: – Nasjonalisme er bra

Også Bård Vegard Solhjell (SV) forstår uroen som brer seg

<p>FREMMEDGJØRES: – Nordmenn besøker bydeler de vokste opp i og kjenner seg ikke igjen. De føler seg fremmede i eget land, sier partileder Makvan Kasheikal i Demokratene. FOTO: Privat</p>

FREMMEDGJØRES: – Nordmenn besøker bydeler de vokste opp i og kjenner seg ikke igjen. De føler seg fremmede i eget land, sier partileder Makvan Kasheikal i Demokratene. FOTO: Privat

– Det er ikke noe galt med å kalle seg verken nasjonalist eller patriot, mener Makvan Kasheikal, partileder i det innvandrerkritiske partiet Demokratene.

Også SV-profilen Bård Vegard Solhjell mener vi må forstå uroen som ligger bak den høyrepopulistiske bølgen.

VG har i ett år møtt nasjonalister, høyeekstreme og nazister i 14 europeiske land. Felles for de fleste du møter i reportasjeserien Det hvite raseriet, er at de oppfatter seg som patrioter. De sier at de elsker landet sitt.

– Det har ingenting med rasisme å gjøre, sier Kasheikal.

– Nasjonalisme er bra. Det er ikke noe galt med å kalle seg verken nasjonalist eller patriot. Det er helt naturlig å være stolt av landet og folket sitt. Som nordmenn har vi behov for en felles norsk identitet, bygget på felles tradisjoner og en felles kulturarv. Samtidig skal vi være tolerante overfor andres meninger. Vi skal ikke se ned på andre folk eller deres identitet, sier Demokratene-lederen.

Ventet reaksjon

Forrige uke lanserte politikerprofilen Bård Vegar Solhjell boken «Uro», som handler om innvandring, kulturkrig og Norges fremtid. Han er ikke overrasket over at det kommer en sterk motreaksjon på innvandringen.

– Da tenker jeg ikke på den ekstreme og voldelige reaksjonen som kommer til uttrykk i «Det hvite raseriet», for det er helt uakseptabelt. Jeg tenker på den høyrepopulistiske reaksjon vi nå ser de fleste steder i Europa, sier Solhjell.

<p>UROLIG: Politiker og bokaktuelle Bård Vegar Solhjell er redd kulturkonfliker i det nye Norge.</p>

UROLIG: Politiker og bokaktuelle Bård Vegar Solhjell er redd kulturkonfliker i det nye Norge.

FOTO: NILS BJÅLAND, VG

Han peker på de store samfunnsendringene som er skjedd på kort tid:

– Da jeg ble født var homofili forbudt. I 1960 fantes det nesten ingen med innvandrerbakgrunn i Norge. Vi har gått fra et samfunn der nesten alle var troende, til at nesten ingen er det. Mange føler at kulturen og verdiene våre er under press. Dette henger sammen med migrasjon og økonomi, men også at islam har blitt en betydelig religion i Europa. Vi må forstå den uroen mange føler, selv om vi er uenige i standpunkter sier Solhjell.

Selv har han ikke tro på ideen om at ulike kulturer kan leve side om side uten å smelte sammen til et fellesskap.

– Fremtidens fellesskap kan ikke baseres på det etnisk norske, men heller ikke på helt ulike kulturer som har lite kontakt. Vi har hatt et tett verdimessig fellesskap i Norge. Vi engasjerer oss i nabolaget vårt. Vi deltar på dugnad og foreldremøter og sender barna våre på samme skole. Jeg mener det er viktig at ingen står på siden. Jo sterkere kulturelt og religiøst mangfold, jo sterkere må verdifellesskapet være. Dette skal vi møte med forventninger og krav, men også tilrettelegging, fortsetter han.

Quisling var nasjonalist

Makvan Kasheikal i Demokratene mener det er en trend at folk søker tilbake til de lokale tradisjonene, kulturen og røttene.

– Jeg snakker med mange mennesker som sier at de ikke lenger kjenner igjen sitt eget land. De vil bevare Norge som det var og må ikke angripes for at de tenker på denne måten. Disse menneskene føler seg glemt av eliten, som i mange år har hatt blikket rettet kun mot EU og utlandet, mener Kasheikal.

<p>HISTORIE-PROFESSOR: Øystein Sørensen.</p>

HISTORIE-PROFESSOR: Øystein Sørensen.

Foto: BJØRN THUNÆS, VG

Professor i historie og ekspert på nasjonalisme, Øystein Sørensen, er enig i at oppsvinget for nasjonalismen er en reaksjon på globaliseringen, innvandringen og trusselen mot de tradisjonelle verdiene og fellesskapet.

– Det mange oppfatter som stabilt og trygt, står i fare for å bli til noe annet. Det må være en legitim mening, sier Sørensen.

– Er det blitt greit å kalle seg nasjonalist?

– Det kommer helt an på. Anne Enger Lahnstein i Senterpartiet forfektet nasjonale verdier og var glad i landet sitt. Det samme med Erna Solberg i dag, men også Vidkun Quisling i 1940. Uttrykket er så luftig, svarer han.

Inntil nylig har det nesten utelukkende vært nynazister som frivillig har villet kalle seg nasjonalist i Norge. 

Ordet har en klang som er litt odiøs. Hvis du hadde intervjuet de bosnisk-serbiske lederne på 90-tallet ville de også svart det samme: De var glad i landet sitt. Det endte med etnisk rensning og folkedrap. Jeg mener det må være lov å kalle seg både patriot og nasjonalist uten å bli stemplet som rasist. Alt avhenger av dette: Hvordan kommer kjærligheten for landet ditt til uttrykk? Hvordan forholder du deg til andre? Først og fremst minoriteter, men også andre nasjoner. Hva med dem som ikke passer inn? Hva gjør man med dem? Vil man tvinge dem til å bli som oss eller vil man tvinge dem ut? I så fall: Med hvilke metoder? Først ved å få svaret på dette, kan vi vurdere om det er greit å kalle seg nasjonalist.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks