Hovedinnhold

Så mye dårligere lønn får innvandrere

SSB har for første gang laget lønnsstatistikk for innvandrere på personnivå. De tjener godt under gjennomsnittet, men i andre generasjon forsvinner mye av lønnsgapet.

Denne saken handler om:

Mandag publiserte Statistisk sentralbyrå (SSB) en analyse av innvandreres inntekts- og lønnsnivå sammenlignet med resten av befolkningen. Artikkelen er i hovedsak en oppdatering av lignende analyser, og bekrefter trenden som har vært kjent lenge:

At norskfødte med innvandrerforeldre har vesentlig bedre inntekt enn generasjonen før, og at de nærmer seg befolkningen for øvrig.

Samtidig kommer SSB for første gang med lønnsstatistikk for innvandrere i arbeid på personnivå.

Store forskjeller

Inntekten til innvandrere i jobb er vesentlig dårligere enn befolkningen for øvrig. Norske arbeidstakere har en gjennomsnittlig månedsinntekt på 43.500 sett under ett, og befolkningen uten innvandrere ligger noe høyere med 44.500 kroner i måneden.

Innvandrere som gruppe tjener 38.000 i gjennomsnitt, men bak dette tallet skjuler det seg store forskjeller.

– Når du ser innvandrere samlet sett ser du at det er forskjeller både innad i denne gruppen, og sammenlignet med den øvrige befolkningen. Det skyldes i stor grad at de befinner seg i ulike deler av arbeidsmarkedet. Ulike yrker har ulike lønnsnivåer, og innvandrere fordeler seg ikke jevnt på yrkene. Snarere tvert imot, sier Knut Snellingen Bye, en av forfatterne bak SSB-analysen.

Les også: Innvandrerbarna som studerer seg opp og frem

Yrke forklarer

Dansker i Norge troner øverst, godt over gjennomsnittet, og andre grupper som kommer for å arbeide følger like etter. På bunnen ligger yrkesaktive med bakgrunn fra Thailand, Afghanistan og Somalia langt bak, med lønn ned mot 30.000 i måneden.

Forskjellene skyldes flere ting, blant dem botid i Norge og utdanningsnivå, i tillegg til yrkene de sysselsatte innvandrerne havner i.

– Hovedresultatet kan forklares med forskjeller som gjelder generelt for dem innenfor samme yrkesgruppe. Jobb er en bedre indikator på lønnsnivå enn landbakgrunn, sier Bye i SSB.

<p>PÅPEKER UTFORDRINGER: Sylo Taraku i Tankesmien Agenda.</p>

PÅPEKER UTFORDRINGER: Sylo Taraku i Tankesmien Agenda.

Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix

Fortsatt store utfordringer

Sylo Taraku, rådgiver i tankesmien Agenda, sier det ikke finnes noen store overraskelser i de ferske tallene til SSB, men at de bekrefter både positive trender og problemer.

– På flere områder lykkes vi ganske godt, men det er fortsatt store utfordringer blant første generasjon innvandrere, og hos en god del av etterkommerne, sier han til VG.

SSBs tall viser stor sammenheng mellom foreldres inntektsnivå og deres barn. Indiske innvandrere klarer seg relativt godt med inntekter tilsvarende 90 prosent av medianen. Deres barn har oppsiktsvekkende 121 prosent – altså mer enn folk flest.

Sylo Taraku mener dette viser hvorfor vi må satse på første generasjon av innvandrerne.

– Disse tallene viser absolutt et stort forbedringspotensial. Vi må forhindre fattigdom fra å gå i arv i visse grupper. Selv om de ikke blir så synlige i en statistikk som nærmest viser full utjevning i andre generasjon, så er det mange som ikke løftes opp, sier han.

Så du denne? Human Rights Service kan miste statsstøtten

Inntekten falt

Fra 2010 til 2015 falt inntekten for innvandrere noe. SSB skiller mellom lønn og inntekt, hvor sistnevnte er en total som i tillegg til lønn inkluderer overføringer som trygd, samt kapitalinntekter.

Hovedforklaringen på inntektsfallet er ifølge SSB mange nyankomne flyktninger, som bruker tid på å komme seg inn på arbeidsmarkedet.

<p>IKKE OVERRASKET: Leder av Brochmannutvalget og professor i sosiologi, Grete Brochmann. Her på talerstolen under Perspektivkonferansen.</p>

IKKE OVERRASKET: Leder av Brochmannutvalget og professor i sosiologi, Grete Brochmann. Her på talerstolen under Perspektivkonferansen.

Foto: Berit Roald, NTB scanpix

– Åpenbart nyttig

– Det har vært, og er, slik at folk som kommer som flyktninger til Norge har hatt relativt sett lav utdannelse, og en kompetanse som gjerne er vanskelig å omsette på det norske arbeidsmarkedet, sier Grete Brochmann til VG.

UiO-professoren ledet det såkalte Brochmann-utvalget som undersøkte konsekvensene av innvandring til Norge. Hun kaller utjevningen som løfter norskfødte barn av innvandrere til et nær gjennomsnittlig inntektsnivå en gladmelding, selv om SSB-tallene ikke kommer overraskende.

– Dette viser at norske institusjoner i stor grad har evnet å gi utdanning og sosialisering som løfter barn av innvandrere sosialt. SSBs undersøkelser over tid er åpenbart nyttige, og gir beslutningstakere et kunnskapsgrunnlag for å se hvor det må satses politisk, sier Brochmann

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks