Hovedinnhold

Hauglie slår alarm: Halvparten på sosialhjelp er innvandrere

<p>KREVER INNVANDRER-INNSATS: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) sier det er uholdbart at at halvparten av landets sosialklienter har innvandrerbakgrunn og at så mange av dem er fattige.</p>

KREVER INNVANDRER-INNSATS: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) sier det er uholdbart at at halvparten av landets sosialklienter har innvandrerbakgrunn og at så mange av dem er fattige.

Foto: Annemor Larsen, VG
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) frykter innvandrere og flyktninger blir en underklasse i Norge.

En ny NAV-rapport viser at halvparten av sosialhjelpsmottakerne i Norge er innvandrere og at mange av dem er fattige.

– Rapporten bekrefter at en av hovedårsakene til fattigdom i Norge er innvandring. 28,5 prosent av innvandrerne lever i vedvarende lavinntekt. Det er alarmerende. Det verste som kan skje, er at innvandrere og flyktninger blir en egen underklasse i det norske samfunnet, sier Hauglie til VG.

Overrepresentert

I en NAV-rapport fremkommer det at andelen fattige i Norge gikk opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent fra 2011 til 2015.

28,5 prosent av de fattige har innvandrerbakgrunn. Til sammenlikning er det nå 16,8 prosent med innvandrerbakgrunn i Norge.

Halvparten av de som i dag mottar sosialhjelp, er innvandrere: I 2016 hadde 49 prosent av de som mottok sosialhjelp innvandrerbakgrunn. Denne andelen har økt betydelig de siste årene, dels som følge av økt innvandring. Rundt 67.000 personer med innvandrerbakgrunn mottar sosialhjelp.

Suksesshistoriene: Innvandrerbarna som leste seg opp og frem

– Flere innvandrere må jobbe

Hauglie sier det bare er en resept:

– For å få ned fattigdommen i Norge, må flere innvandrere i jobb, fastslår hun.

–  Derfor prioriterer regjeringen kvalifisering og økt arbeidsretting i introduksjonsprogrammet og norskopplæringen. Uten språk er det vanskelig å få innpass i det norske arbeidsmarkedet. Fra regjeringens side er det derfor er absolutt krav at innvandrere må lære seg norsk. Samtidig må kommunene tilby innvandrerne gode praksisplasser der de kan lære språk. Det nytter ikke å plassere dem i kjelleren på lageret på en butikk, der de ikke får muligheten til å kommunisere med norskspråklige.

– Eneste farbare veien

– Viser ikke dette at dere har mislykkes?

– Nei, dette er en rapport til 2015 og aktivitetsplikten er innført fra nyttår: Med innføringen av aktivitetsplikt er det slutt på at unge innvandrere kan motta sosialhjelp uten å måtte jobbe for pengene. NAV skal stille strenge krav om arbeid og aktivitet som vilkår for å motta trygd. Det er bra for denne gruppen av innvandrere, som får nye muligheter til å delta i arbeidslivet. Arbeid er integrering, og den eneste farbare veien bort fra et liv i fattigdom.

– Reglene er krystallklare

Hun presiserer at NAV skal ta trygden fra de som ikke overholder aktivitetsplikten.

– De som eventuelt nekter å jobbe for pengene risikerer å miste deler av trygden. Vi kan ikke betale NAV-penger til innvandrere som ikke oppfyller sine forpliktelser. Det ligger mye omsorg i å stille krav – også overfor innvandrere. Jeg forutsetter at NAV-kontorene og kommunene følger regelverket. Reglene er krystallklare, sier hun og viser til at Heltilsynet og Fylkesmennene fører tilsyn med kommunene.

Er lønnstapere: Så mye dårligere lønn får innvandrere

–  Hvis Fylkesmennene ved et tilsyn avdekker at kommunene ikke følger opp aktivitetsplikten, må kommunene rette opp avviket, sier Hauglie.

Varsler plikt for alle

Hun varsler at det i fremtiden trolig ikke bare vil være de unge, som vil møte aktivitetsplikt.

– Vi har startet med de unge, men jeg utelukker ikke at aktivitetsplikt på sikt blir innført for alle sosialhjelpsmottakere. Vi kan ikke ha over 60.000 innvandrere som passivt hever trygd. Det er ikke bra for dem, og det er ikke bra for samfunnet. Arbeid er det beste integreringstiltaket vi har, sier hun.

Nytt forslag: Høyre vil gi aktivitetsplikt til voksne

Hauglie sier fattigdom og store forskjeller er alvorlig.

–  For stor ulikhet kan skape sosial uro og spenninger i et samfunn. Det er det viktig at vi unngår.

Trygde-glede

Hun sier de kommer med flere tiltak:

– Det viktigste for å få folk ut av fattigdom er en god skole, arbeid til alle og gode helse- og velferdstjenester. Nå ser vi at ledigheten faller og at det skapes flere jobber. Det betyr at flere får muligheten til å bli selvforsørget med egen inntekt. Om kort tid lanserer jeg et eget utvalg som blant annet skal analysere årsakene til at enkelte grupper faller ut av arbeidsmarkedet – og foreslå tiltak for å få flere i jobb.

Hauglie sier at alt ikke er mørkt.

– Ferske tall fra NAV viser at andelen som lever av trygd er lavere enn noen gang før. Det er gledelig at andelen folk på trygd og andelen langtidsmottagere av trygd går ned, og at flere kommer seg i jobb. Det viser at flere får sjansen til å komme seg ut av fattigdom. Men vi har fullt fokus på å få enda flere tilbake i arbeid eller utdanning.

Kommentar: Skartveit om innvandringsregnskapet

Vår-plan

Hun sier flere departement vil jobbe med disse utfordringene det neste halvåret.

– For å løfte flere ut av utenforskapet må skole, helse og arbeid ses i sammenheng. Derfor inviterer jeg, kunnskapsministeren og helseministeren til flere innspillsmøter ulike steder i landet til våren. Målet er å få innspill på hvordan hjelpeapparatet kan tilby mer helhetlig hjelp til folk som faller utenfor.

I LO-forbundet Fellesorganisasjonen, som blant annet organiserer barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere, deler man bekymringen for fattigdom blant nordmenn med innvandrerbakgrunn.

–Det forteller noe om et samfunn som ikke er spesielt gode på mangfold og inkludering. Vi må se innvandring som en styrke og også en viktig arbeids- og samfunnskraft. Vi må ikke møte våre nye landsmenn som et problem som må disiplineres, men ha forventning om deltakelse og gi plass for alle, sier Mimmi Kvisvik, leder i FO.

– Jeg er enig i at hovedveien ut av fattigdom er arbeid, men jeg mener bestemt at den enkelte må ha et forsvarlig livsopphold på veien dit. Jeg tror ikke på at jo mer smalhals folk har,  jo raskere kommer de i jobb, poengterer Kvisvik.

Gode nyheter: Det er godt å være gammel i Norge

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks