Hovedinnhold

Rekordmange surrogatbarn hentet hjem til Norge fra India

VENTETID: Dette bildet fra 2010 viser de høygravide surrogatmødrene Saras, Suni, manda og Pooja. alle fire skulle føde barn for vestlige par og var blitt nøye utvalgt til å gjøre jobben. Foto: Trond Sørås
VENTETID: Dette bildet fra 2010 viser de høygravide surrogatmødrene Saras, Suni, manda og Pooja. alle fire skulle føde barn for vestlige par og var blitt nøye utvalgt til å gjøre jobben. Foto: Trond Sørås
Til nå har 27 surrogatbarn fått norsk pass ved den norske ambassaden i New Dehli. Dersom trenden fortsetter ut året, vil antallet øke fra 22 i fjor til over 30 barn i år.

Denne saken handler om:

Ikke siden 2010 har det vært tilsvarende hopp. Da økte det fra kun to registrerte surrogatbarn i 2009 til 17 barn i 2010.

Konsul ved den norske ambassaden i New Dehli, Inge Wiktil, har ansvaret for å behandle søknader om farskapsfastsettelse til de norske surrogatbarna i India. Han sier at ambassaden først får disse sakene etter at barna er født.

- Før prosessen med statsborgerskap starter, krever vi at det skal foreligge en omfattende dokumentasjon. VI krever en godkjent fødselsattest, og surrogatmor må fylle ut et skjema hvor hun bekrefter at hun aksepterer prosessen. I dette inngår det også at vi orienterer moren om hvilke rettigheter hun har i etterkant.

I de tilfeller der surrogatmor er gift, er det også krav om at hennes ektemann må si fra seg farskapet til barnet.

I tillegg må det da tas DNA-test av far og barn for å fastsette farskapet. Prosessen fra all dokumentasjon er på plass hos oss til saken er ferdig behandlet av NAV i Norge tar normalt to til tre uker, forteller Wiktil.

Vil endre loven

Den norske ambassaden i India yter ikke noen form for assistanse i kontakten mellom de som ønsker seg kontakt med surrogatmødre og de klinikkene i India som tilbyr slike tjenester.

I forrige uke ble det kjent at regjeringen vil endre loven slik at det ikke er straffbart å kjøpe surrogatbarn verken i Norge eller i utlandet.

Helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) har sendt ut et høringsnotat om endringer av straffebestemmelsen i bioteknologiloven.

Endringene innebærer at «privatpersoner som søker eller benytter tilbud som ikke er tillatt etter loven» ikke kan straffes. Helsepersonell kan fremdeles straffes.

Kritiske

Bioteknologinemda, er kritisk til bruken av surrogatmødre, men er ikke overrasket over at antallet som benytter seg av tilbudet øker.

- Muligheten for dem som ønsker seg barn er der, og det blir økonomisk overkommelig for stadig flere. Alt dette tilsier at vi vil få økning i antall surrogatbarn, sier leder av nemnda, Lars Ødegård.

Les mer om surrogati-debatte n her!

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks