Hovedinnhold

UDs granskere: ILPI skulle ikke fått milliontilskudd

Oslo 20160726. Utenriksdepartementet (UD) i Oslo. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
Oslo 20160726. Utenriksdepartementet (UD) i Oslo. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix Foto: Audun Braastad, NTB scanpix
Sentral kontrollenhet i UD er ferdige med å undersøke pengene konsulentselskapet ILPI fikk – som fikk Børge Brende til å iverksette full granskning.

Denne saken handler om:

12. oktober skrev VG at konsulentselskapet International Law and Policy Institute (ILPI) fikk 24 millioner i tilskudd fra UD i den såkalte Kjernevåpenavtalen i 2011.

Beslutningen om å tildele millionkontrakt ble tatt seks uker før søknadsfristens utløp.

12. oktober, samme dag som VGs avsløring, varslet utenriksminister Børge Brende også full gransking av tildelingen. UDs Sentral kontrollenhet fikk ansvaret for granskingen.

Bakgrunn: Slik ble ILPI-eierne millionærer på bistandsmidler

Varsler bredere gjennomgang

Ifølge rapporten fra Sentral kontrollenhet burde ILPI ha vært utelukket som tilskuddsmottaker fordi de var en kommersiell aktør, i henhold til det såkalte ordningsregelverket.

Overfor Kontroll- og konstitusjonskomiteen varsler nå utenriksminister Børge Brende en gjennomgang av UDs samarbeid med ILPI tilbake til 2009.

Han kaller funnene «alvorlig». I tillegg til gjennomgangen av alle ILPI-tilskudd, skal UD stikkprøvemessig gjennomgå tilskudd til andre kommersielle aktører etter VGs avsløringer.

<p>DAGLIG LEDER: Njål Høstmælingen, daglig leder i ILPI.</p>

DAGLIG LEDER: Njål Høstmælingen, daglig leder i ILPI.

Foto: Hallgeir Vågenes, VG

Mange avvik

Her følger en oppsummering av avvikene UDs granskere har funnet:

• Manglende dokumentasjon på hvilke vurderinger som er gjort.

• Ingen rimelighetsvurdering av timeprisene til ILPI. Det budsjettmessige var ikke tilstrekkelig utredet. Timeprisene var vesentlig høyere enn andre søknader på samme midler, samt at de overskrider hva som er «vanlig når det gjelder tilskuddsfinansierte prosjekter». Det samme gjelder kostnader til såkalt overhead (administrasjon), mener granskerne.

• Sentral kontrollenhet mener også at «avtalen bare delvis ble fulgt opp i tråd med partenes forpliktelser og gjeldende regelverk», men at undersøkelsene ikke «gir ikke grunnlag for å trekke slutninger med hensyn til prosjektets kvalitet».

• ILPI skulle som kommersiell aktør ha vært utelukket i henhold til regelverket på det aktuelle tidspunktet.

• Tilskuddet var i strid med at tilskudd skulle være i samsvar med OECDs kriterier for offisielle utviklingshjelp.

• Det synes å ha vært avvik fra gjeldende krav hva gjelder kontroll av den økonomiske rapporteringen

• Det mangler etterprøvbare vurderinger av om avtalen var å anse som et ensidig tilskudd eller en gjensidig bebyrdende avtale som omfattes av anskaffelsesregelverket

Forholdet til EØS-reglene om statsstøtte, herunder om notifikasjon til EFTAs overvåkningsorgan (ESA), synes ikke å ha blitt vurdert før eller etter tildeling av tilskuddet.

<p>MEDEIER: Kjetil Tronvoll er en av tre medeiere i konsulentselskapet ILPI.</p>

MEDEIER: Kjetil Tronvoll er en av tre medeiere i konsulentselskapet ILPI.

Foto: Hallgeir Vågenes, VG

– Underlagt politiske føringer

I rapporten fremkommer det også at ILPI første gang søkte på midlene i desember 2010, før en revidert søknad ble sendt inn 11. mars i 2011. Fire dager senere ble denne vurdert i et møte i seksjonsledelsen sammen med 14 andre søkere.

Ifølge beslutningsdokumentet ble ILPI tildelt pengene samme dag, 15. mars 2011, men først sendt ILPI 9. mai.

ILPI hadde i utgangspunktet kun søkt midler for ett års drift under sitt prosjektforslag, men UD oppfordret dem til å søke på tre års drift, noe som gjorde at den innvilgede søknadssummen endte på 24 millioner.

UD-ansatte som er intervjuet av granskerne sparker mot den forrige politiske ledelsen i departementet:

«Særlig gjelder dette de politiske rammene de arbeidet under, gitt at tilskuddsordningen var sett som et viktig virkemiddel for realiseringen av høyt prioriterte politiske mål den gangen, med stor oppmerksomhet fra politisk ledelse. Dette gjelder også de arbeidsvilkår de hadde å arbeide under, spesielt ressurssituasjonen,» heter det i rapporten fra embedsverkets granskere.

Granskerne påpeker selv at «hele tilskuddsordningen var underlagt politiske føringer med hensyn til innhold og innretning» og var den daværende rødgrønne regjeringens «virkemiddel for å realisere viktige målsetninger i regjeringens programerklæring når det gjaldt å realisere en verden fri for kjernevåpen».

Ap-leder Jonas Gahr Støre var utenriksminister og Erik Solheim utviklingsminister (SV) da tilskuddet ble gitt.

Ikke straffbare forhold

Rapporten fra Sentrall kontrollenhet meddeler samtidig at det ikke er gjort funn som gir grunn til å tro at det har skjedd noe straffbart eller at det er noe som tyder på forskjellsbehandling eller inhabilitet i saksbehandlingen av tilskuddet til ILPI.

Her viser UD spesielt til at en av deres ansatte på det tidspunktet ILPI fikk tilskuddet i 2011, senere selv fikk jobb i konsulentselskapet. Dette ble omtalt i VG. Granskerne påpeker stillingen han fikk først ble tilgjengelig etter at tilskuddet var gitt og at de ikke finner inhabilitet.

Lese rapporten? Klikk her (ekstern link)

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks