Hovedinnhold

Opprettet datterselskap for å søke offentlige midler:

ILPI solgte tjenester for 13 millioner til eget non-profit selskap

<p>DAGLIG LEDER: Njål Høstmælingen er en av tre eiere og daglig leder i International Law and Policy Institute.</p>

DAGLIG LEDER: Njål Høstmælingen er en av tre eiere og daglig leder i International Law and Policy Institute.

Foto: Vågenes, VG
Konsulentselskapet ILPI etablerte et underselskap for å kunne søke om offentlige midler beskyttet mot privat utbytte. De to siste årene har det solgt tjenester tilbake til ILPI for over 13 millioner.

Denne saken handler om:

Tips oss

Etter VGs granskning av relasjonen mellom ILPI og UD, innførte utenriksminister Børge Brende strakstiltak i form av følgende instruks: «Alle tilskudd til organisasjoner som ikke er non-profit skal gå til utenriksråden for klarering.»

DETTE ER SAKEN

  • Det norske bistandsbudsjettet var i 2015 på 34,5 milliarder.
  • Millioner av kroner blir av Utenriksdepartementet (UD) brukt på konsulenter.
  • Et av disse konsulentselskapene er International Law and Policy Institute (ILPI), som er et aksjeselskap.
  • En av eierne er tidligere UD-direktør, mens de to andre har lang fartstid i UD-systemet.
  • De tre eierne tok i 2015 ut over 8,3 millioner i lønn og utbytte.

Fredag ettermiddag kom nyheten om at det private konsulentselskapet ILPI endrer selskapsstruktur.

Fra å være et aksjeselskap med muligheter for å ta utbytte – slik de tre eierne Njål Høstmælingen, Gro Nystuen og Kjetil Tronvoll har benyttet seg av – skal ILPI nå bli en «stiftelse eller non-profit selskap».

Underselskap i minus

ILPI har imidlertid siden 2012 hatt et heleid underselskap som i sine vedtekter fastslår at det ikke kan ta utbytte og dermed er non-profit: ILPI Research and Outreach AS.

Selskapet har ingen ansatte. Virksomheten drives gjennom kjøp av konsulent- og administrasjonstjenester fra mors- og for-profit-selskapet International Law and Policy Insitute (ILPI) AS.

I 2014 omsatte non-profit-selskapet for litt over tre millioner kroner. Ifølge ILPI-leder og medeier Høstmælingen gikk 2,5 millioner videre til morsselskapet.

I 2015 mangedoblet dette selskapet inntektene sine til over 14 millioner kroner. Det medførte også en firedobling av salget av tjenester til morsselskapet: 10,7 millioner kroner ble dette året fakturert fra non-profit-selskapet til for-profit-selskapet, ifølge Høstmælingen.

Det tilsvarer 20 prosent av omsetningen til hovedselskapet ILPI i 2015, som da gikk med seks millioner i overskudd.

Underselskapet gikk derimot med et underskudd på 138.000 kroner.

– Formelt sett har nok ILPI sitt på det tørre. Men det virker sannsynlig at dette datterselskapet er et stråselskap opprettet med det formål å omgå restriksjonen om at kontrakten skal gå til en non-profit organisasjon via internfakturering, sier Rune Jansen Hagen, professor ved Institutt for økonomi ved Universitetet i Bergen.

Terje Tvedt: – Et åpenbart sugerør dypt ned i statskassen

ILPI: Vi er tydelige på dette

– Vår plassering av prosjekter i ILPI Research and Outreach er basert på prosjektets forsknings-, utviklings- og formidlingsmessige karakter og/eller utlysningsbetingelser, skriver Njål Høstmælingen i en e-post til VG i dag.

På spørsmål om i hvilken grad ILPI selv har formidlet vesensforskjellen på sitt non-profit-selskap og ILPI AS til UD, svarer Høstmælingen:

– Vi er tydelige på dette i de situasjonene der vi mener det kan være hensiktsmessig å plassere prosjektet i ILPI Research and Outreach eller når det er et krav i utlysningsbetingelsene. Oppsettet er også kommunisert på våre hjemmesider.

– Hva er din kommentar til at non-profit-selskapet, med vedtekter mot aksjeutbytte, kjøper tjenester fra ILPI AS i et så stort omfang at førstnevnte tømmes for midler til gunst for et morsselskap hvor det er anledning til å ta ut utbytte?

– ILPI Research and Outreach har ingen egne ansatte, men kjøper tjenester hovedsakelig fra ILPI AS, men også fra andre leverandører i inn- og utland. Mange av våre fagpersoner er kjente navn innen forskning, utvikling og formidling. Det er også disse personene ILPI Research and Outrachs oppdragsgivere gjerne etterspør, svarer Høstmælingen per e-post. 

Krever non-profit

ILPI-sjefen forklarer underselskapets opprinnelse slik:

– Et britisk policy-institutt kontaktet oss vedrørende et mulig samarbeidsprosjekt som underleverandør hvor utlysningsbetingelsene krevde en non-profit organisering, og de anbefalte denne modellen, svarer Høstmælingen.

– Hvilke oppdragsgivere har ILPI Research and Outrach hatt som operer med betingelse om non-profit samarbeidspartnere eller oppdragsutførere?

– Det er flere utlysninger hvor dette er vilkår, som for eksempel fra USAID og DFID, svarer Høstmælingen.

UD gransker

Over 80 prosent av omsetningen til ILPI siden oppstarten 2009 har kommet fra det norske bistandsbudsjettet. I 2015 tok de tre eierne ut 8,3 millioner kroner i lønn og utbytte.

ILPI har siden 2009 fått utbetalt nærmere 152 millioner kroner fra UD og Norad. Over 63 av disse millionene kommer fra såkalte tilskuddsavtaler, som ikke har vært på anbud.

Den største tilskuddsavtalen til ILPI på 24 millioner granskes nå av UDs Sentrale kontrollenhet etter VGs avsløring om at UD-seksjonen for nedrustning og ikke-spredning kun brukte to arbeidsdager på å beslutte støtte til ILPI – noe som også var seks uker før søknadsfristen.

Selv har ILPI anført at «de konkurrerer om alle oppdrag». I tillegg påpeker de at de ikke er en humanitær organisasjon, men et konsulentselskap som driver med analyse, rådgivning og undervisning.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks