Fryktet at Breivik skulle smile i retten

MÅTTE AMPUTERE: Mohamad Hadi Hamed (21) måtte amputere venstre arm og ben etter massakren på Utøya. Mens han lå skuddskadet trodde han at han var tilbake i hjembyen Baghdad. Foto: Jørgen Braastad

Utøya-offer trodde han var i Irak - ba om hjelp på arabisk

OSLO TINGHUS (VG Nett) Mens Mohamad (21) lå hardt skuddskadet ved pumpehuset, tenkte han at massakren umulig kunne ha skjedd i Norge.

  • Eva-Therese Loo Grøttum
  • Tim Peters
  • Marianne Vikås
  • Dennis Ravndal

Artikkelen er over åtte år gammel

Etter å ha bli skutt tre ganger, lå Mohamad Hadi Hamed (21) igjen som en av de få overlevende ved Pumpehuset.

Da han så en båt ute i Tyrifjorden, ropte den unge flyktningen fra Baghdad etter hjelp på arabisk.

- Jeg begynte å rope om hjelp på arabisk, fordi jeg trodde jeg var i Irak igjen. Det er jo umulig at noe slikt skjer i Norge. Men så gikk det etter hvert opp for meg hvor jeg var, og jeg begynte å rope «hjelp! hjelp!» på norsk, fortalte han til Oslo tingrett.

VG DIREKTE: Følg rettssaken direkte i ord og bilder

Må amputere

Den unge mannen måtte amputere hele den venstre armen og hele det venstre benet på grunn av de massive skuddskadene han ble påført av Anders Behring Breivik. Han ble trillet inn i sal 250 i rullestol, og hans bistandsadvokat Nadia Hall ba med en gang om at Breivik måtte forlate salen for at Mohamad skulle klare å forklare seg.

- Det er ofte slik at folk gråter når jeg forteller dem min historie. Men så tenkte jeg at om jeg satt her og fortalte historien min, og drapsmannen kom med det gliset sitt, så ville det såret meg veldig, forklarte 21-åringen.

Mohamad har bare bodd i Norge i tre år. Han forklarte seg på arabisk, ved hjelp av en tolk.

Sammen med flere andre flyktet han ned til Pumpehuset etter å ha sett de første drapene på øya gjennom vinduet på Kafébygget.

- Jeg så ungdommene som løp og tenkte at jeg måtte være blant dem, jeg ville ikke være alene. Jeg måtte ha noen rundt meg, forklarte ham.

Mohamad satte med én gang skytingen i sammenheng med bombeeksplosjonen i Oslo.

- Jeg tenkte at det måtte være en gruppe terrorister, at de som har utført eksplosjonen hadde kommet til øya, sa han.

Ved Pumpehuset prøvde han å ringe til politiet, men var veldig redd og stresset, og klarte derfor ikke å snakke med politiet på norsk. Han ga telefonen sin videre til Håvard Vederhus, som snakket med politiet. Vederhus ble senere drept.

Mohamad sto på nedsiden av Pumpehuset, mot vannet. Ungdommene snakket lavt med hverandre, og forsøkte å trøste hverandre som best de kunne. Mange gråt og var veldig redde.

Så hørte de en mannsstemme fra oversiden av det vesle huset.

- Stemmen var rolig og vedkommende var ikledd politiuniform. Jeg husker ikke nøyaktig det han sa, men kan jeg si det på norsk: Han sa jeg er politimann, jeg skal hjelpe dere, det er båter på vei, fortalte Mohamad.

Skjønte at det var Breivik

Da han så de svarte klærne han hadde på seg, skjønte han at det var den samme mannen som han hadde sett utenfor Kafébygget. Han ropte at noen måtte be om å få se identifikasjon.

- Få sekunder etter at jeg hadde sagt det med høy stemme, var det noen ungdommer som gikk mot ham, og som han begynte å skyte mot.

Med én gang Mohamad hørte skuddene, prøvde han å komme seg i skjul på den andre siden av Pumpehuset. Den unge mannen viste retten hvordan han forsøkte å dekke seg til med begge armene for å beskytte hodet sitt. Han la hodet på bordet i vitneboksen foran seg, og illustrerte med den høyre armen hvordan han brukte den venstre armen han ikke lenger har for å beskytte seg mot skuddene.

- Plutselig så følte jeg at han var nærmere meg. Det var akkurat som jeg talte - nå blir jeg skutt.

Mohamad ble truffet av to skudd, først i den venstre armen og deretter i benet.

- Jeg fikk en pipelyd i ørene mine, jeg lukket øyene og plutselig merket jeg at det var veldig varmt i armen og benet som var truffet. Så ble det kaldt og numment, fortalte Mohamad.
Han hørte flere skudd rundt seg, men lyden var svak på grunn av pipingen i ørene. Blant de som ble drept rundt ham var Henrik Rasmussen, som kastet seg foran Andrine Johansen og reddet livet hennes.

Etter at pipelyden i ørene ga seg litt, hørte han at Breivik nærmet seg ham på nytt.

- Etter at jeg ble truffet hadde jeg vanskelig for å puste, så jeg pustet høylytt, og han så at jeg levde fortsatt. Jeg så ikke ham fordi jeg hadde ansiktet mot bakken, men jeg hørte skoene som gikk nærmere meg.

Mohamad er usikker på om Breivik sparket til ham for å se om han levde, men han følte det slik. Like etter ble han truffet av et nytt skudd i buken.

- Jeg pustet inn veldig dypt for å holde pusten for at han skulle tro at jeg var død, fortalte han.

Les videre under bildet...

ÅSTEDET: Ved dette lille huset, kalt Pumpehuset, ble Mohamad skutt. 14 ungdommer ble drept her. Foto: Frode Hansen

Hørte ungdommer dø

Breivik forlot Pumpehuset etter dette, og Mohamad ble liggende skadeskutt på bakken. Rundt seg hørte han lyden av ungdommer som trakk pusten for aller siste gang.

- Den lyden har jeg fortsatt i hodet. Etter den lyden skjønte jeg at det var noen som hadde omkommet ved siden av meg, fortalte han.

Mohamad bestemte seg for at han skulle kjempe mot smertene, og holde seg våken.

- Jeg begynte å snakke til meg selv og tenkte at greit, nå meg jeg tåle denne smerten. Jeg skal dø en gang, men ikke på Utøya. Jeg kan dø, men et annet sted, til en annen tid, fortalte han.

Les også: Svømte for livet med to skudd i beina

Etter hvert kom det en annen AUF-er til området, som begynte å forbinde skuddsårene til Mohamad. De fikk ham opp i en båt, og inn mot land hvor han ble sendt videre til sykehus. På sykehuset ga han opp å konsentrere seg om å holde seg bevisst, og besvimte.

- Jeg tenkte at nå var oppgaven min ferdig, og det var opp til legene å gjøre sin oppgave, fortalte han.

Ti måneder etter massakren er det fremdeles et sykehus Mohamad våkner opp på. Han er under opptrening på Sunnaas, og sitter i rullestol.

Likevel mener han livet hans er bedre enn livet til Breivik.

- Jeg tenker på gjerningsmannen og meg selv, og hvor vi er. Jeg bor på et sykehus nå, men selv med alle problemene jeg har - så lever jeg et bedre liv enn ham, sa Mohamad.

Mer om

  1. Terrorangrepet 22. juli - Rettssaken
  2. 22. juli

Flere artikler

  1. Cecilies (17) bønn til politiet etter massakren: «Vær så snill, si dere er ekte, jeg orker ikke mer!»

  2. «Dere må tilkalle et helikopter, ellers mister vi henne!»

  3. Kvestet for livet av Breiviks kuler

  4. Ord for ord, dag 24 del 1: - Jeg lever et bedre liv enn ham

  5. Henrik ofret livet for Andrine ved Pumpehuset

Fra andre aviser

  1. «Jeg trodde jeg var i Irak. Så kom jeg på at dette var Norge og at jeg måtte rope på norsk»

    Bergens Tidende
  2. Vitner i rullestol mot Breivik: - Jeg lever et bedre liv enn ham

    Aftenposten
  3. - Skudd i armen kan jeg overleve, tenkte jeg. Men så ble jeg skutt i brystet

    Aftenposten
  4. - Hvert skudd jeg hørte, håpet jeg var at han tok livet av seg selv

    Aftenposten
  5. - Da jeg åpnet øyenene, så jeg de som var døde

    Aftenposten
  6. Da Breivik gikk herfra, lå 14 døde ungdommer igjen

    Bergens Tidende

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder