ADVARER: Administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri slår alarm om endringer som gjør at norske industribedrifter kan miste støtte til tiltak som kutter CO2-utslippene.

ADVARER: Administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri slår alarm om endringer som gjør at norske industribedrifter kan miste støtte til tiltak som kutter CO2-utslippene. Foto: Frode Hansen VG

Krangler om ett ord - kan være verdt flere milliarder kroner

Det foregår en beinhard maktkamp mellom regjeringen og NHOs største forening, Norsk Industri. Kampen om ett ord er sentralt.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

«Skal» er ordet.

I et brev til Stortinget skriver administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri at det er helt avgjørende for å nå industriens klimamål, at «skal» erstatter det litt mer uforpliktende «kan».

– Det er rett og slett en skandale hvis dette ikke rettes opp i. Allerede nå har bedrifter fått avslag på sine søknader til Enova om støtte til meget gode klimavennlige prosjekter. Vi krever at dette rettes opp i forbindelse med Stortingets behandling av Industrimeldingen denne uken, sier Lier-Hansen til VG.

Les: Dette må Norge kutte

Fra kan til skal

Bakgrunnen er en omlegging i styringsavtalen for Enova som avgått olje- og energiminister Tord Lien sendte Enova før han gikk av.

Formuleringene det er strid om, kan du se i faktaboksen i denne artikkelen.

– Det er veldig viktig at kan byttes ut med skal, og at det tillegges at det også inkluderer kvotepliktig sektor, sier Lier-Hansen.

Kvotepliktig sektor er i Norge i hovedsak olje og- gass-sektoren, som er pålagt å betale kvoter fordi de produserer produkter som forurenser. Men det gjelder også prosessindustrien på land, som har store utslipp når de produserer aluminium og andre produkter.

– Vi har fått flere signaler om at Enova tolker det nye regelverket som at kvotepliktig sektor ikke skal prioriteres og at eventuell støtte kun skal gis til nye teknologier og ikke til å videreutvikle modne teknologier, sier han.

– Meningsløst

Både Senterpartiet og Ap reagerer kraftig, og de får støtte fra Venstre: Det ligger ikke an til at regjeringen har støtte for en ordning som fjerner støtte til tiltak som reduserer CO2-utslippene til den landbaserte industrien innen kvotepliktig sektor.

– Det er meningsløst. Venstre kommer ikke til å være med på å innskrenke Enova-støtten til industrien i kvotepliktig sektor. Det er ikke noe stortingsvedtak som åpner for det, sier Venstres energi- og klimapolitiske talsmann, Ola Elvestuen:

– Det som er det viktige i mandatendringen til Enova er at de skal prioritere tiltak innen ikke-kvotepliktig sektor, spesielt rettet mot transport. Det må selvsagt gjøres avveininger av ressursbruken, men Venstre vil aldri være med på at det betyr at det kuttes i massevis av klimavennlige tiltak i industrien, sier han.

Søviknes bekrefter

I et intervju i Europower (krever innlogging) går utviklingsdirektør i Enova, Øyvind Leistad, veldig langt i å bekrefte at kvotepliktig sektor ikke vil få støtte når målet bare er å redusere CO2-utslippene:

– Vi støtter ikke lenger tiltak i kvotepliktige anlegg hvor det primære formålet er å redusere utslippene. Det vil være dobbel virkemiddelbruk rettet mot det samme formålet og virke forstyrrende på CO2-kvotesystemet.

Han sier omleggingen er en politisk prioritering som Enova synes er fornuftig.

Ole- og energiminister Terje Søviknes sier de må prioritere.

– Vi mener det er riktig å legge om, siden kvotepliktig sektor er endel av et kvotemarked, som skal finansiere klimatiltak i den sektoren. Men det er altså slik at kvotepliktig sektor fortsatt skal få Enova-støtte, men nå rettet mot utvikling av ny teknologi, sier Søviknes til VG.

Les: – Vi må ta større kutt hjemme

– Du har selv erkjent at det kan få uheldige utslag, som dere må justere?

– Jeg har ikke sagt at vi vil endre regelverket, men at vi vil lytte til reaksjonene og se på konsekvensene, for å se om vi kan løse det i felles dialog. Det gjelder ikke minst de tilbakemeldingene som Norsk Industri får fra sine medlemmer. Vi ønsker dialog med Lier-Hansen.

– På linje med Lier-Hansen

Aps energi- og miljøpolitiske talsmann, Terje Lien Aasland, reagerer.

– Her er jeg helt på linje med Stein Lier-Hansen. Når vi etablerte klima og energifondet, som Enova styrer, så var det nettopp for å imøtekomme industriens behov, også den som er i kvotepliktig sektor. Det kan Stortinget nå gjøre entydig klart i behandlingen av industrimeldingen. Jeg kan ikke se at Stortinget har åpnet for de endringene fra departementet og tolkningene fra Enova, som nå kommer frem.

– Dette blir for rigid

Sps parlamentariske leder, Marit Arnstad, er krystallklar:

– Jeg er helt enig med Lier-Hansen: Dette blir for rigid: Enova må kunne gi støtte også til gode prosjekter innen kvotepliktig sektor. I en ideell verden kunne kvoter vært tilfredsstillende verktøy, men det fungerer ikke godt nok. Da må Enova bidra med midler for å få til nødvendig omstilling i industrien.

Les: Plastsjokket

Lier-Hansen sier det er snakk om milliarder av kroner

– Uten støtte til kvotepliktig sektor vil ikke Norge kunne nå sine forpliktelser om at prosessindustrien skal være karbonnøytral i 2045. Det er et viktig mål for Norge og for vår industri, som også ekspertutvalget for grønn verdiskapning støttet i fjor høst. Vi må sikte utover 2030 skal vi nå Regjeringens egen ambisjon om at Norge skal bli et lavutslipps-samfunn.

– Hvor mye snakker vi om i støtte?

– Veldig mye; mange milliarder. La meg illustrere det med Hydros pilotprosjekt på Karmøy, som statsministeren og mange statsråder har rost: Det kostet 3,4 milliarder kroner, hvor Enova bidro med det halve. Det prosjektet, for å få til mye renere produksjon, hadde muligens aldri blitt gjennomført med de reglene som regjeringen nå har pålagt Enova, sier Lier-Hansen.

Eksempel

3B Fibreglass i Aust-Agder trekkes frem. De ble nylig kåret til årets eksportbedrift, har 200 ansatte og produserer glassfibertråder til vindmøllerotorblader.

Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) besøkte i mai denne hjørnestensbedriften i Birkenes kommune i Aust-Agder. Selskapets administrerende direktør, Heine Østby, sa til Søviknes at de var svært skuffet over at regjeringen har strammet inn reglene for hvem som får støtte til klimatiltak i industrien, fra Enova. I følge Agderposten erkjente Søviknes at de kan ha snevret inn mandatet for mye.

I følge hans partikollega, stortingskandidat Åshild Bruun-Gundersen (Frp), ga Søviknes forsikringer til dem under deres valgkamp-seminar på Hove 20.-21. mai-helgen.

Les: Helgesen om Trumps Paris-nei

– Stolt

I følge Bruun-Gundersen sa han under samling at han allerede er i gang for å endre regelverket, på bakgrunn av nettopp besøket i Birkenes, ifølge Birkenes Avisa:
– Jeg er veldig stolt over Aust-Agder og næringslivet vårt. Nå har besøket hit ført til at regjeringen vil arbeide for å endre regelverket slik at også bedrifter som 3B Fibreglass skal få støtte gjennom Enova for nyskapende teknologi, sa Bruun-Gundersen til lokalavisen 24. mai.

– Også Elkems arbeid med å vri produksjon fra fossilt kull til trekull er et prosjekt som kan bli rammet, sier Stein Lier-Hansen.

Europower skriver at det dreier seg om Elkem Rana: Selskapet jobber for å øke innblandingen av trekull, slik at CO2-utslippene reduseres med 12 prosent.

– Slike prosjekter kan ikke Enova lenger støtte og det er svært bekymringsfullt for klimaprosjektene, sier pressekontakt Kristin Karlstad i Elkem.

Bellona

Bellona-leder Frederic Hauge reagerer kraftig.

– Paradokset er at noen av Enovas virkelige suksesser, er støtten til landbasert industri. Vi trenger aluminium, ferrosilisium gjødsel og mange av de andre produktene norsk industri produserer. Dette er fremtidens industri. Konsekvensene er dramatiske, og jeg tviler på at regjeringen har Stortingets flertall bak seg når de ser hvordan mandatet til Enova blir praktisert, sier Bellonas Hauge.

– I beste fall er dette arbeidsuhell, men jeg frykter at noen i regjeringen har vært litt for smarte og funnet ut at industrien bare kan kjøpe kvoter og derfor ikke trenger omstillingsmidler. Det er en katastrofe, sier Hauge som ikke har hatt for vane å forsvare norsk tungindustri.

Ny melding onsdag

Onsdag sendte Enova ut en melding hvor de gir litt andre signaler enn de Leistad ga til Europower.

De strekker seg ikke til skal, men skriver at Enova kan og vil støtte teknologi- og markedsutviling i alle sektorer.

Les hele meldingen her.

Spørsmålet er om det betyr at tolkningen utviklingsdirektør i Enova, Øyvind Leistad, ga til Europower ikke er riktig. Han sa:

– Vi støtter ikke lenger tiltak i kvotepliktige anlegg hvor det primære formålet er å redusere utslippene. Det vil være dobbel virkemiddelbruk rettet mot det samme formålet og virke forstyrrende på CO2-kvotesystemet.

Utviklet svar

Onsdag ettermiddag svarte Leistad dette til VG:

– Poenget her er hva som er det primære formålet - bare å kutte utslippene i det enkelte anlegget - eller å utløse en teknologi- og markedsutvikling som hele industrien kan ha nytte av. Det er derfor ikke enten eller, men i en prioritering vil vi støtte de prosjektene som har ringvirkninger ut over seg selv og kan være et eksempel for andre.

Han legger til i mailen:

– Dette handler derfor ikke om vi vil støtte prosjekter i kvotepliktig sektor eller ikke, for det kommer vi til å fortsette å gjøre, men i hvilken grad prosjektene vi støtter vil bidra til teknologi- og markedsutvikling. I enkelte tilfeller betyr det å ta noen få store skritt og andre tilfeller innebærer det å ta flere små skritt. Vi er forberedt på å være med på begge deler, svarer Leistad.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder