MOBBET: Her, utenfor huset sitt, forteller Ina Iddberg at hun grep inn i det hun opplevde som mobbing av en liten gutt i nabolaget. Foto: PRIVAT,

Ina (26) rystet: Slik grep jeg inn for å redde mobbet gutt

- Går bare ikke an at voksne ikke gjør noe

Forsker: Derfor reagerer vi ikke på mobbing

Ina Iddberg (26) ble sjokkert da hun så andre voksne stå passive og se på det hun opplevde som mobbing av en liten gutt.

Fredrik Svendsen
ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Iddbergs to sønner var ute og lekte utenfor huset, da hun kikket ut av vinduet i andre etasje. På gaten forteller hun at hun så en liten gutt som veivet hysterisk rundt seg mot en gruppe barn som hadde samlet seg.

Iddberg ble stående og se på situasjonen en stund, før hun følte hun måtte gripe inn.

– Jeg ser tydelig på kroppsspråket hans at han er veldig fortvilet. Han slenger med overkroppen, plukker opp stein og kaster i bakken. Det så ut som han ville at de andre skulle rygge unna, sier hun til VG.

Iddberg sier hun gikk ut på gaten for å ta affære. På vei bort, så hun det hun beskriver som to joggere som stoppet og ble stående og se på situasjonen. 26-åringen forteller at hun tok tak i armen på gutten og spurte ham hva som hadde skjedd. Da hun fikk svar, bestemte hun seg for å ta med gutten tilbake til huset.

Søndag morgen fortalte hun om episoden på Facebook. Mandag ettermiddag har innlegget hennes fått over 21.000 «likes», og har blitt delt over 3000 ganger.

Iddberg sier helgens situasjon har gått sterkt inn på henne. Som tobarnsmor selv, hadde hun trodd at andre voksne ville gripe inn om de så et barn bli mobbet.

26-åringen sier hun ønsket å fortelle om saken fordi hun opplever at voksne ikke gjør nok for å forhindre mobbing.

– Det går bare ikke an at voksne ikke gjør noe. Jeg regner jo med at hvis mine barn blir mobbet og blir hysteriske, så griper voksne som ser det inn, sier hun.

Mye oppmerksomhet

26-åringen ringte så både til moren til gutten og til rektoren ved skolen i Buskerud der han går. Hun har også tatt en prat med sine egen barn om hvordan man bør reagere hvis man blir vitne til mobbing.

Rektor ved skolen der gutten går, opplyser til VG at de har blitt varslet om saken.

Professor i spesialpedagogikk, Erling Roland ved Læringsmijøsenteret i Stavanger, forteller at det er gjort omfattende studier på såkalt tilskuer-atferd. Ifølge professoren er det tre hovedårsaker til at man blir stående og se på mobbing eller andre situasjoner der man burde ha grepet inn.

– Den ene grunnen til at noen ikke reagerer, er at de usikre på hva som skjer. Da er det lett å gå forbi. Det er å anbefale å ta affære om man får noe sånt på radaren. Selv om man er usikker, bør man oppsøke situasjonen og undersøke, sier han.

– Vær tydelig

En annen grunn kan være at tilskuerne føler at dette ikke har noe med dem å gjøre.

– Det kan være at man tenker at å gripe inn kun vil bety trøbbel for meg, sier Roland.

Hvis det står flere og ser på samme situasjon, så kan det gjøre sannsynligheten for at noen griper inn enda mindre.

– Da kan vi lett feilaktig tro at hvis ingen gjør noe, så er ikke dette noe å bry seg med. Er man usikker på hva dette er for noe, er det en meget god grunn til å undersøke, sier han.

Professoren påpeker at det er meget viktig at voksne gjør det tydelig overfor barn at mobbing ikke aksepteres. Hans råd er å spørre etter navn på mobberne og foreldrene deres, og ta kontakt med skolen der mobberne går.

– Det å adressere dem som gjør det, er hovedpoenget. Spør etter navn på barnet og foreldrene. Det er viktig å ta tak i identiteten til de som gjør det, slik at de ikke kan skjule seg. Vær tydelig og spør ungene rett inn i øynene, og si at du kommer til å følge opp dette. Det gjør et sterkt inntrykk.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder