MILITÆRHISTORISK GRUNN: På den militærhistoriske leiren ved Langnes 27.-29. august 2004 gjenskapte over 200 soldater i tidsriktige uniformer og utstyr slaget ved Langnes skanse i Askim, Østfold. Slaget ved Langnes skanse var det siste større slaget mellom svenske og norske styrker i 1814. Her går Det Søndenfieldske Frivillige Musqueteer Corps til angrep. Foto: STIAN EISENTRÄGER

Jakter nye svar om blodig 1814-slag

LANGNES SKANSE (VG) Nye kulefunn fra et av de større slagene mellom norske og svenske styrker i 1814 kan bidra til å gi svar på hittil uløste mysterier.

Ved forsvarsanlegget Langnes skanse utenfor Askim i Østfold sto det siste store slaget mellom norske og svenske styrker i 1814. Omkring 2000 norske soldater forsvarte det strategisk viktige overfartsstedet ved Glomma mot 3000 krigsvante, svenske soldater.

De norske styrkene var her ubeseiret, men likevel valgte man å foreta en tilbaketrekking over elven 9. august 1814. Da de svenske styrkene kom tilbake dagen etter, ble de møtt av en skanse som var tømt for norske soldater, mens broen over Glomma var ødelagt.

Nå er arkeologiske undersøkelser i full gang for å avdekke hva som virkelig skjedde her i de dramatiske augustdagene for 200 år siden, skriver Smaalenenes Avis.

- Det er mange spørsmål som ikke er fullstendig besvart når det gjelder dette slaget. Blant annet hvorfor Christian Frederik valgte å gi opp det som skulle være en godt befestet skanse, i strid med generalstabens ordre. I etterkant av krigen i 1814 var det full oppvask, og det ble oppgitt grunner, men stemmer de? Det kan tenkes at det var beleilig å legge skylden på en dansk prins som ikke lenger var i landet, sier arkeolog Per Erik Gjesvold til VG.

Fant en mengde kuler

Han er konservator i Østfold fylkeskommune og koordinerer arbeidet med det som er de eneste arkeologiske undersøkelsene som blir foretatt i forbindelse med grunnlovsjubiléet og det som skjedde i 1814. I helgen søkte et 20-talls frivillige fra Norges metallsøkerforening over store områder på den gamle slagmarken, og gjorde en rekke funn av både norske og svenske kuler.

- Det er mulig å skille mellom kulene til den norske og svenske hæren, fordi de benyttet forskjellige kaliber. Og kulene ligger akkurat der de har falt ned, uten at noen har rørt dem siden. Dermed kan vi skape oss et godt bilde over hvordan kampene var, forklarer han.

INTERESSANTE FUNN: Arkeolog Per Erik Gjesvold viser frem et utvalg av forskjellige kuler som i helgen ble funnet ved Langnes skanse utenfor Askim. Foto: STIAN EISENTRÄGER

Stort press

I tillegg til en mengde kuler, ble det funnet en 60-grams norsk kanonkule, som lå i en vinkel som tyder på at de norske styrkene har skutt langs egne rekker.

- Det innebærer stor risiko for å treffe dine egne, og kan tyde på at skansen har vært under større press fra de svenske styrkene enn de skriftlige kildene tilsier, sier arkeologen.
De norske styrkene skal ha hatt rundt åtte kanoner, som hver kunne avfyre opptil seks skudd i minuttet.

- Det var mange mann på hver kanon, og de kunne derfor avfyre skudd i høyt tempo. De skjøt med både kuler og kardesk, som er et skudd som inneholder 50 mindre jernkuler. Derfor ligger det utrolig mye kuler ute på Langnes-jordene, forteller Gjesvold.

Mystisk ikke-funn

Han fikk imidlertid en overraskelse da de i løpet av helgens undersøkelser ikke fant kuler i et område hvor de hadde forventet å finne mye skyts fra kampene.

- Skriftlige kilder hevder at svenskene skulle ha tatt en høyde hvor de kunne skyte ned på skansen og broen. Da skulle man tro at dette området var pepret med norske kuler, men her fant vi ingenting, forteller arkeologen.

LETEOMRÅDET: Arkeolog Per Erik Gjesvold (t.v.) forklarer hvor de forskjellige funnene ble gjort. Foto: STIAN EISENTRÄGER

Søk etter kanoner

Et annet område som skal undersøkes nærmere, er selve elvebunnen. Ifølge kilder fra 1814 skal nemlig de norske styrkene ha dumpet to eller tre kanoner, som de ikke fikk med seg over til den andre siden av elven. Man har tidligere forsøkt å dykke etter dem, men vanskelige forhold med sterk strøm har gjort søkene resultatløse.

- Norsk maritimt museum kommer i høst og skal søke etter kanonene med sonar. Vi skal også gjøre ytterligere undersøkelser med metallsøkere og kartlegge en strekning med skyttergraver, opplyser Gjesvold til VG.

Han forklarer at det 200 år gamle forsvarsanlegget har nasjonal betydning, og at Riksantikvaren er involvert.

- Her ble det levert så mye militærmakt, at det stoppet for svenskene. Dette slaget sørget for en god forhandlingsposisjon for Norge, forklarer Gjesvold.

Frivillige skal fremover rydde området, som er delvis gjengrodd, og det skal settes opp nye informasjonsskilt. Målet er at dette skal være klart til 200-årsdagen for slaget 9. august.

Hvordan feirer du/dere grunnlovsjubileet? Del med VGs lesere!

Les mer: Karsten Alnæs skriver i VG om de dramatiske hendelsene i 1814

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder