HIPP HURRA: Nasjonaldagen ble feiret på tradisjonelt vis med Båtsfjord sportsklubb som arrangør 17.mai i fjor. Men i år er det slutt. Arrangementet har blitt for tungt, mener leder i idrettslaget May Bente Eriksen (32) (til venstre). Til høyre hennes mor, Bjørg Ryan (57). Foto:privat,

Frivillighet, dugnader, styreverv, pølsesalg, papirarbeid, dopapirsalg, loppemarkeder...: Orker ikke lenger arrangere 17. mai

Nok er nok for de frivillige i Båtsfjord sportsklubb. Etter flere tiår med totalansvaret har de i år sagt nei til å arrangere 17. mai. De er ikke de eneste som synes det er for store krav til frivillig innsats.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

– Folks lyst til å delta i frivillig arbeid og på dugnader har endret seg. Nå er de mest interessert i mindre, tidsavgrensede dugnader. De kvier seg ofte mer for å ta på seg styreverv og oppgaver som trenere, sier leder May Bente Eriksen (32) i Båtsfjord Sportsklubb til VG.

Hun er jevnt over imponert over manges innstilling til å jobbe frivillig og gratis for idrettslaget. Men da kommunen enda en gang spurte idrettslaget om å ta ansvaret for den tradisjonelle 17. mai-feiringen i Båtsfjord, følte Eriksen at hun måtte svare nei.

– Nei, denne gangen blir ikke idrettslaget ansvarlig for feiringen. Det ble et for stort og tungt oppdrag for oss, innrømmer Eriksen.

Vanligvis har idrettslagets folk solgt pølser og is, heist flagg, kontaktet korps og lagt opp hele arrangementet.

Les også:Foreldre betaler seg bort fra frivillighet

– Vi gjorde vel alt bortsett fra å spille trompet og klarinett i korpset, sier lederen i idrettslaget.

De samme som stiller opp

Den årvisse inntekten på rundt 50.000 kroner må idrettslaget nå klare seg uten. Det vil gå greit, mener May Bente, som selv bruker en stor del av sin egen fritid på vervene som leder i idrettslaget og idrettskretsen.

Les også:Staten soper inn på frivillighet

– Jeg har vokst opp i en idrettsfamilie. Idretten er blitt en artig og vesentlig del av livet mitt. Jeg møter positive folk som har lyst til å være der, begrunner Eriksen.

Hun mottar årlig 8000 kroner i kompensasjon. Utover det er det timevis med gratisjobbing. Eriksen ser at det er lett å slite ut de som alltid stiller opp.

FRIVILLIGHETS-SJEF: Leder Birgitte Brekke i Frivillighet Norge. Foto:Espen Faugstad,Frivillighet Norge

– Jeg ser at det ofte er de samme folkene som lettest stiller opp. Da er det jo slik at det er disse som lettest blir slitt ut også. Vi har et ansvar for å ta bedre vare på disse folkene, sier Eriksen som er ansatt i kommunen på heltid som barne- og ungdomsleder – når hun ikke er frivillig.

Fortsatt verdensmester

Leder Birgitte Brekke i Frivillighet Norge minner om at nordmenn fortsatt er verdensmester i frivillighet – og at over seks av ti voksne svarer at de har deltatt i en eller annen form for frivillig arbeid det siste året.

– Hovedinntrykket mitt er at i våre 290 medlemsorganisasjoner, idrettsforbundet inkludert, så er det lett å få folk til å stille på dugnad, sier Brekke til VG.

Hennes medlemsorganisasjoner opplyser imidlertid at lysten daler når folk blir spurt om å ta på seg mer langvarige verv.

– Dette har blant annet sammenheng med at økt byråkrati innebærer at det stilles større krav til de som tar verv. Samtidig opplyser organisasjonene at folk krever mer tilrettelegging fra organisasjonenes side for å utføre verv. Da blir det lett en forventningskollisjon: Mange forventer at noen tilrettelegger. Jo, men hvem er noen? Jo, de er også frivillige.

– Mange opplever nok også at verv i organisasjonene er mye mer kompliserte nå enn for ti til femten år siden. Nå er det mye mer papirarbeid, sikkerhetskrav og rapportering forbundet med organisasjonsarbeid enn tidligere.

Men hun avviser sterkt at det noen løsning at de som kan - betaler seg fri fra dugnadsinnsatsen.

– Å betale seg bort fra frivillig arbeid er vi i Frivillighet Norge veldig skeptisk til. Det er et verdivalg å drive forening på dugnad. Folk blir medlem og deltager, ikke kunde. Hele frivilligheten har en funksjon i nærmiljøet som sosialt lim og møtested. Her skal alle delta.

– Men i en tid der mange foreldre både har god betalingsevne, ofte lite tid og gjerne dyrker sin egen helse Er det ike da greit at man betaler i stedet for å delta i det frivillige?

– Nei, det er absolutt ikke greit. Da kaster man bort den sosiale funksjonen som de frivillige organisasjonene har. Når skolekorpsene har loppemarked, da er det ikke greit at at foreldrene betaler seg bort fra en innsats på dette. Det blir i tilfelle også veldig kostbart slik at aktivitetene forbeholdes de som kan betale. Det er en utvikling vi ike ønsker.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder