I OSLO FENGSEL: Rita Nilsen i Stiftelsen Retretten besøker Glenn Kenneth Andersen i fengsel, en uke før han løslates. Foto: Annemor Larsen , VG

– Noen har det bedre i fengsel enn ute i samfunnet

For noen mennesker er hverdagslivet så kaotisk at de lengter tilbake til en låst dør i fengselet.

Det sier Rita Nilsen som er leder for Stiftelsen Retretten. Hun påpeker at fengselsstraff har reddet mange liv, fordi det er den eneste muligheten mange har for hvile, ro og avrusning.

– Det er bare å leve noen dager slik de som er på kjøret gjør, så vil du se at fengsel kan være rene himmelriket, sier Nilsen til VG.

Foretrekker fengsel

– Vi ser at selv de som er unge heller vil inn for å sone enn å være på ungdomshjem. For i fengselet vet de nøyaktig hva som skjer, og de har faste rammer rundt seg.

Rita Nilsen har som alle andre ansatte i Retretten selv en tung rusbakgrunn. I 1995 fikk hun beskjed om at hun ikke var mulig å behandle.

Nå har hun vært nykter i 19 år, og har 14 ansatte under seg i Retretten – som er et hjelpetiltak for tidligere rusmisbrukere og straffedømte.

– Det er mange av de vi møter som sier at «å, nå skal det bli godt med innelåsning». Maten kan smake «høgg» den, men det er mat. Det er en seng. Det er en tv og noen som passer på deg, forklarer hun.

– Manglende kunnskap

I helgen fortalte VG historien om Glenn Kenneth Andersen som har vært kriminell og rusmisbruker hele livet. Han har tilbrakt store deler av sitt voksne liv på å gå inn og ut av Oslo fengsel.

Som for svært mange andre i hans situasjon ble Andersen utsatt for grov omsorgssvikt i oppveksten.

ADVOKAT: Jon Anders Hasle har bistått Glenn Kenneth Andersen i 17 år. Foto: Annemor Larsen , VG

– Jeg oppfatter at man har en manglende kunnskap om livene til disse menneskene, som gjør at man ikke har laget systemer som følger opp de problemene de har, sier Andersens advokat, Jon Anders Hasle til VG.

– Det forundrer meg at det i dag er så manglende refleksjoner rundt hva som kan hjelpe denne gruppen. Det er inhumant når man ikke gir et menneske en sjanse til å kunne fungere som oss andre. Nå lar man dem være igjen som en underkaste, i stedet for å forsøke å hjelpe de ut av den kriminelle løpebanen, sier han.

Må forebygges

Rita Nilsen i Retretten roper nå et varsku:

– Vi må se de barna som vokser opp i dag og har det vanskelig, slik at vi kan forebygge for at færre skal få et liv som Glenn Kenneth. For det vokser opp flere som ham, de kommer etter, sier hun.

– Det er alltid en historie bak når noen ender opp som rusavhengig, så om vi kan bruke historien til Glenn Kenneth til skrekk og advarsel, så er det bra.

Regiondirektør for Kriminalomsorgen region øst, Jon Sverre Bråthen, sier at han er kjent med at noen uttrykker at de har det bedre bak murene enn ute i samfunnet.

– Det er en tristhet i et sånt budskap. Men når du er i en situasjon der du ikke har aktivisering, ikke har bolig – og i tillegg et rusproblem, så kan det nok føles godt å komme til et fengsel der det er tydelige og strukturerte rammer, sier Bråthen.

Trygghet i fengselet

– Da kan fengselet bli oppfattet som trygt og positivt for noen.

Bråthen påpeker at fengselet kan være viktig arena i mange menneskers liv for å fokusere på endring, og at tjenestemannskorpset er opptatt av menneskeverd og etikk – og av å se den enkelte domfelte.

– Men selv om de sier at de har det bedre i fengsel, så vil de nok helst ikke være under straffegjennomføring hos oss, men heller i tilsvarende rammer ute i samfunnet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder