KRITISKE: Verken Sveinung Rotevatn (V) eller Bård Vegar Solhjell (SV) er fornøyd med forslaget om digitalt grenseforsvar.

KRITISKE: Verken Sveinung Rotevatn (V) eller Bård Vegar Solhjell (SV) er fornøyd med forslaget om digitalt grenseforsvar. Foto: Roger Neumann, VG; Frode Hansen, VG

Venstre og SV om overvåkingsforslag: Problematisk å overvåke alle

Sveinung Rotevatn (V) og Bård Vegar Solhjell (SV) er svært skeptiske til det omstridte forslaget om et digitalt grenseforsvar. – Et enormt inngrep, sier Rotevatn.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

– Dette forslaget innebærer direkte overvåking av de fleste norske borgere. Internett er bygd opp slik at mye informasjon krysser grensene, og alt vi driver med blir fanget opp. Det gjelder blant annet Facebook og Snapchat. Forslaget vil være et enormt inngrep i personvernet, og det er sannsynlig at dette bryter med Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, sier Sveinung Rotevatn (V) til VG.

Forslaget om et såkalt digitalt grenseforsvar ble foreslått av det regjeringsoppnevnte Lysne II-utvalget, ledet av informatikkprofessor Olav Lysne, i september 2016. Forslaget tar sikte på å forhindre terror-og cyberangrep mot Norge, og gir E-tjenesten mulighet til å samle inn informasjon som krysser grensene.

Forslaget blir i disse dager behandlet i Forsvarsdepartementet.

Tre problemstillinger

I kjølvannet av at flere viktige aktører ifølge Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har blitt utsatt for forsøk på cyberangrep, gikk Hårek Elvenes (H) ut og krevde at et digitalt grenseforsvar blir innført i Norge.

– Dette er meget alvorlig og må møtes med mottiltak. E-tjenesten har lenge sagt at dette kan inntreffe og da må en sette samfunnet i stand til å beskytte seg mot slike angrep, sa Elvenes til VG.

Rotevatn peker på tre problemstillinger i forbindelse med forslaget fra Lysne II-utvalget.

– I saker om overvåking er jeg opptatt av en såkalt nedkjølingseffekt, som betyr at folk vil legge bånd på seg i privat kommunikasjon dersom de er redde for at det de sier vil bli offentliggjort. Videre er formålsutglidning en problemstilling. Dette innebærer at det som er det opprinnelige formålet, vil gli ut, og det vil bli åpnet opp for nye formål der flere får tilgang på den lagrede informasjonen, og legger til:

– Til slutt driver E-tjenesten etterretning i utlandet på vegne av Norge. Med dette forslaget er det slutt på det prinsippet, og de vil overvåke norske borgere i Norge, sier han.

Les utvalgets konklusjon: Utvalg sier ja til overvåking av nett- og telefontrafikk

Ønsker åpenhet

Høringsfristen for forslaget gikk ut i januar, og forslaget ble møtt med kritikk fra flere hold. Datatilsynet, Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, Helse-Norge og Dommerforeningen er blant instansene som har gått hardt ut. I tillegg er presseorganisasjonene svært kritiske.

Rotevatn sier at Venstre setter grensen ved overvåking som rammer alle uten mistanke, men at de er åpne for begrenset overvåking som er begrunnet i mistanke.

Han understreker at Nasjonal sikkerhetsmyndighet, som er en del av de hemmelige tjenestene, allerede står bak et digitalt grenseforsvar som er rettet mot beskyttelse av private og statlige virksomheter av «nasjonal viktighet».

– Jeg håper dette forslaget får et grundig offentlig søkelys mot seg. Folk må vite hva dette betyr, og politikerne har ansvar for å snakke om det i offentligheten. Det har vært stille, og det er urovekkende, sier han.

Leder av den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen, Anniken Huitfeldt (Ap), skriver dette i en SMS til VG:

– Vi trenger nye verktøy for å håndtere digitale trusler. Samtidig må det gjøres avveininger mot personvernet. Vi venter nå på regjeringens forslag til hvordan vi kan løse disse dilemmaene. Elvenes bør rette utålmodigheten sin mot egne statsråder, skriver hun.

Les også: Europa frykter russisk hacking

VENTER: Anniken Huitfeldt er leder av den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen. Foto: Jan Petter Lynau VG

– Ensidig og manglende forståelse

Bård Vegar Solhjell (SV), som sitter i den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen, er også skeptisk til forslaget om et digitalt grenseforsvar. Han understreker imidlertid at det er et komplekst spørsmål, og at SV vil se på hva regjeringen kommer med.

– Det er en rekke sentrale problemstillinger her som ikke kommer ordentlig fram. Når jeg hører Hårek Elvenes, hører jeg en ensidig og manglende forståelse for hvordan dette kan ramme helt vanlige nordmenn, sier han.

Det er er lett å komme på situasjoner der det er et problem med stor innsamling av persondata, mener Solhjell.

Fikk du med deg? PST: Får flere varsler om at nordmenn på reise presses av russisk etterretning

Vet ikke hva som kommer

– For mange i dagligdagse situasjoner vil det ikke spille noen rolle. Men det er en utfordring blant annet knyttet til kilder som snakker med pressen, varslere, og for eksempel mennesker som lurer på om de har en psykisk lidelse de ikke ønsker å spre. Det er en rekke ting man bør kunne snakke trygt med andre om, sier Solhjell.

Også han nevner formålsutglidning som et potensielt problem. I sin høringsuttalelse åpner PST opp for at innsamlede data E-tjenesten ikke regner som overskuddsinformasjon kan deles med PST.

– Dataene som blir innsamlet vil være fristende å bruke til politiformål. Vi har ingen garantier for hva som skjer i framtiden, sier han.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder