BOBLE?: Sjeføkonom Terje Strøm i NyAnalyse er ansvarlig for rapporten, hvor blant annet rike foreldre trekkes frem som en buffer mot at unge havner i gjeldsutføre. Foto: Trond Solberg , VG

Nye analyser i fersk boligmarked-rapport: Stor offentlig sektor og rike foreldre hindrer boligkrakk

Så mange nordmenn er sikret inntekt fra Staten, Nav og rike foreldre – at vi ikke får noen farlig boligboblesmell i Norge.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Det fremkommer i en boligrapport fra NyAnalyse.

Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen la tidligere i måneden frem rapporten «Finansielle utviklingstrekk 2015», hvor han advarer mot at oljekrisen og lav rente kan gi boligkrakk.

Baltzersen frykter boligboblesmell, men sier de ikke spår det.

Han fikk støtte av flere eksperter, som advarer mot at den høye gjeldsgraden i Norge kan bli farlig.

Men rapporten fra selskapet NyAnalyse konkluderer med at det er så mange særnorske mekanismer at en boligboble-smell vil ende med en myk landing.

Det skyldes blant annet at så mange nordmenn er sikret inntekt fra Staten, Nav og rike foreldre at vi ikke få boligkrakk i Norge de neste årene.

Familietrygghet

Selv om boligprisene i Norge generelt og Oslo spesielt har steget kraftig over mange år, tar rapporten luften ut av faren for at det hele skal sprekke og boligprisene falle som en stein.

Årsaken er blant annet at det er de eldste som tåler en smell, som står for den største låneveksten. Og at pengene nå i mye større grad blir overført mellom generasjonene, slik at flere enn tidligere har en trygg familiebuffer hvis smellen skulle inntreffe.

Aktuelt: Prisene skal videre opp

Ni grunner til at det ikke er boble

Her er ifølge rapporten de ni fremste argumentene for at folk skal kunne sove godt om natten, uten å frykte boligboblen:

1. Statspenger. Flere nordmenn som er sikret av statens hånd. Det er 22 prosent som er over 60 år i 2015, 650.000 personer er på ulike trygdeordninger og antallet alderspensjonister har vokst med nesten 200.000 på 5 år. Sysselsatte i offentlig sektor utgjør 1/3 av arbeidsmarkedet.
2. Familiebanken. Med gode tider over lang tid har det bygget seg opp betydelige verdier i familiene. Mange familier samarbeider på tvers av generasjoner, både for å bevare verdier og for å bistå i etableringsfasen.
3. Rike eldre. Senior- og eldrebølgen er rikere, flere og mindre utsatt for sjokk og nedgangskonjunkturer i norsk økonomi. Det er en støtpute og økonomisk reserve som kan sikre stabilitet for husholdninger og konsum i Norge.

4. Rike med gjeld. De med høy inntekt står for mye av gjeldsveksten. Husholdningssektoren er samlet sett mindre sårbar fordi det er høyinntektsgruppene som står for veksten i den høye gjelden de siste årene.
5. Arveavgiften. Arveavgiften ble fjernet i 2014. Familiene kan nå overføre midler på tvers av generasjoner uten å måtte betale arveavgift. Det gjør bidraget fra familiebanken enklere og mer fleksibelt enn frem til i dag.

Les også: Sivs pakke for å holde prisene nede

6. Oljepenger. Solide statsfinanser og tryggheten for velferdsordningene forklarer deler av gjeldsoppbyggingen i Norge. Pensjonsfondet nærmer seg 7.000 milliarder eller 1,3 million kroner per nordmann. Det er en økonomisk buffer som ingen andre land i verden har som verktøykasse i eventuelle krisetider.
7. Velferdsnett. Høy grad av inntektssikring med ordninger som full lønn i ett år ved sykdom, arbeidsledighets- og uføretrygd hindrer sterk reduksjon i kjøpekraft for store grupper slik man ser i andre land.
8. Mindre finanskrisevirkninger i Norge. Den nære historie med finanskrisens virkninger på Norge tilsier at vi er godt rustet til å motvirke langvarig arbeidsledighet. På den måten er norske husholdninger og boliglån skjermet for eksterne sjokk fra utlandet.
9. Inflasjonsmål og lave renter. Ved forrige bankkrise hadde Norge et annet rente- og valutakursregime som gjorde at vi satte opp rentene for å forsvare valutakursen. I dag vil nedgangstider og økende ledighet motvirkes av rentekutt fra Norges Bank.

HETT: Særnorske mekanismer holder boligprisene høyt lenge, ifølge rapporten. Foto: Jarl Fr. Erichsen , SCANPIX

Eldre med gjeld

Prosjektansvarlig, sjeføkonom Terje Strøm i NyAnalyse fremholder som viktigst at det er de eldre som har økt gjelden.

Les også: Frykt for boligboble i Sverige

– En årsak til at den høye gjeldsveksten i Norge er mer robust enn mange andre land er at mye av gjeldsveksten kan tilskrives de eldste aldersgruppene. Mens den totale gjelden vokste med 94 prosent for gruppen mellom 25-34 år, vokste gjelden med nesten 200 prosent for gruppen mellom 55-66 år og over 290 prosent for de over 67 år over 2003-2013. Det er disse aldersgruppene som også har høyest formue. Deler av gjeldsveksten kommer av at flere personer har gjeld, spesielt for de eldre gruppene. Innføringen av rammelånet i 2006 bidro til dette.

Huseiernes Landsforbund har initiert rapporten.

– Har poenger

– Jeg synes NyAnalyse-rapporten har endel poenger, spesielt knyttet til familiebanken og rike foreldre som helt klart fungerer som en buffer. At så mange får penger fra Nav og er offentlig ansatt, fungerer også som dempende effekt, sier professor Ola H. Grytten ved Norges Handelshøyskole.

– Men hvor tunge disse bufferne er, hvis vi får høyere ledighet, lavere arbeidsinnvandring og redusert kjøpekraft, er jeg usikker på. Da tror jeg de tunge markedskreftene vil kunne være sterkere, spesielt hvis det toppes av en psykologisk negativ effekt slik vi så i 2008-2009. Da gjorde negative forventninger at folk brukte mindre penger på bolig. Om det skjer igjen, kan vi få et boligkrakk, sier han.

Tilsynets kommentar

Direktør for bank- og forsikringstilsyn Emil R. Steffensen i Finanstilsynet kommenterer NyAnalyse-rapporten slik:

– Finanstilsynet har pekt på at fortsatt sterk vekst i husholdningsgjeld og boligpriser kan utgjøre en fare for den finansielle stabiliteten. Denne utviklingen øker faren for at et brått omslag gir ringvirkninger til hele økonomien og bankene. Erfaringene fra mange land har vist at slike ringvirkninger blir særlig kraftige når gjeldsgraden i økonomien er høy.

Han mener argumentene i rapporten, blant annet knyttet til familieargumentene, ikke kommer forbi følgende faktum:

– Gjeldsbelastningen i norske husholdninger har aldri vært høyere, og er blant de høyeste i verden. Samtidig har boligprisene vokst sterkt i lang tid. Mange husholdninger, særlig yngre, har mye høyere gjeldsbelastning enn resten av husholdningssektoren. Selv om gjelden hos eldre har økt, er dette fra et lavt nivå, og det er fortsatt slik at det er de yngre som har den største andelen av samlet gjeld, sier han og fortsetter:

– Renten kan øke

– Disse husholdningene har også små finansielle buffere. Den svært lave renten og forventninger om fortsatt lave renter kan føre til at mange overvurderer sin evne til å betjene gjeld i fremtiden, og ikke er forberedt på at renten etter hvert vil normaliseres og at økende ledighet kan redusere inntektene. Ved uro i finansmarkedene kan lånerentene øke selv om styringsrentene er lave.

Les også: Boblepris også på østkanten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder