ID-TYVERI: Politiet mener id-svindel vil bli en betydelig utfordring. Foto:Jan Petter Lynau,VG

Denne nye kriminaliteten frykter politiet mest

Kripos-rapport: Mer utspekulert data- og id-svindel – færre tradisjonelle lovbrudd

Her er de nyeste krim-trendene i Norge: Flere internasjonale forbrytere. Mer bruk av falsk ID og avansert teknologi. Og enda mer utspekulert kriminalitet i arbeidslivet.

Terje Helsingeng
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Kort sagt: Norsk politi, med Kripos i spissen, er i større grad enn noen gang i historien tvunget til å rette sine øyne ut av landet for å bekjempe den organiserte kriminaliteten.

Det skjer i en tid hvor den alminnelige kriminaliteten, som ran, vold og vinningsforbrytelser, viser en markant nedgang både i Norge og den vestlige verden for øvrig.

Kripos presenterer trendrapporten for 2015 for organisert kriminalitet basert på et bredt datagrunnlag fra interne og eksterne samarbeidspartnere.

Stor mobilitet

Kriminalitetsutviklingen preges fortsatt av en stor grad av mobilitet og fleksibilitet, økt internasjonalisering og økt bruk av teknologi. Dette setter krav til prioritering av politiets ressurser, tidsriktig etterretning, rett aktørfokus, hensiktsmessig politirespons og et nært samarbeid mellom det private næringsliv og offentlige kontrolletater, fastslår Kripos-sjef Ketil Haukaas.

MANGE UTFORDRINGER: Sjef for Kripos Ketil Haukaas mener norsk politi stor overfor helt andre utfordringer enn for bare noen få år siden. Foto:Audun Braastad,NTB scanpix

I dette bildet inngår overgrep mot barn som ikke lenger er et problem alene for Norge, men hvor misbruket i stadig større grad skjer over landegrensene som følge internett..

– Norsk politi har ikke vært gode nok på dette området, men vi har nå tatt grep for å bli bedre og Kripos vil stille opp med sitt fagmiljø der det ønskes i distriktene.

Når det gjelder overgrep mot barn på internett registrerer Kripos økt grad av overgrepskriminalitet.

Alvorlig på arbeidsplassen

– Arbeidsmarkedskriminalitet er en av de mest alvorlige trender vi nå ser innen den organiserte kriminaliteten. Datainnbrudd, angrep, skadeverk og bedragerier er også et økende problem hvor vi også tror det er mørketall med store konsekvenser for samfunnet og dem som blir utsatt for det. Politiet må derfor bli enda mer tilstedeværende på internett, mener Ketil Haukaas.

Assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther lover at det i år vil bli økt fokus på etterforskningen for å avdekke og pådømme flere kriminelle handlinger.

Det samme garanterer politidirektør Odd Reidar Humlegård som på sin liste har ekstra fokus på tre områder.

MER TRYGGHET? Mens de begås færre tradisjonbelle forbrytelser, er den organiserte kriminaliteten stadig mer utspekulert, kan politidirektør Odd Reidar Humlegård slå fast. Foto:Roger Neumann,

– Vi får 350 nye politistillinger i år. Flere av disse vil vi øremerke til vold og overgrep, spesielt mot barn, i nære relasjoner. Så vil vi satse enda mer på å avdekke økonomiske forbrytelser i arbeidslivet og cyber-kriminalitet. Å avdekke kriminalitet i den digitale verden blir imidlertid mer og mer krevende, men er desto mer alvorlig, mener Humlegård.

Dette frykter Kripos mest

Her er hovedutfordringene for norsk politi, slik Kripos ser dem i sin trendrapport for 2015:

VELFERD:

Velferdsgapet mellom Norge og andre land i Europa og konfliktrammede land i Midtøsten og Nord-Afrika øker. Her ligger et stort profittpotensial for kriminelle aktører som ønsker å utnytte andre menneskers nød.

FALSK ID:

Økt bruk av falske dokumenter og identiteter. Kriminelle aktører innenfor narkotika – og vinningskriminalitet bruker det selv, eller utstyrer andre med disse i forbindelse med menneske. Falske dokumenter gir personer muligheter til å hvitvaske sin egen identitet, for deretter å skaffe seg ekte Id-dokumenter.

HVITVASKING:

Kjente kriminelle aktører oppretter legale foretak for å hvitvaske kriminelt utbytte, smugle/ transportere ulovlige varer eller profittere på bruk av ulovlig arbeidskraft eller utnyttelse til tvangsarbeid.

ILLEGAL VIRKSOMHET:

Kriminelle aktørene benytter seg av fagpersoner med spisskompetanse for å skaffe seg innsikt i regelverk og kontroll-rutiner som muliggjør illegale aktiviteter og reduserer oppdagelsesrisiko.

DATASPIONASJE:

Øker som fenomen, og det forekommer regelmessige og alvorlige infiltrasjonsangrep både mot nasjonale interesser, bedrifter og enkeltpersoner. Teknologiske verktøy (ondsinnet programvare) brukes for å gjennomføre slik infiltrasjon, og spres på mange ulike måter, både tilfeldig og målrettet.

Dataspionasje kan få store konsekvenser dersom sensitiv informasjon havner i uønskede hender, og det er avdekket store sikkerhetshull i nasjonal kritisk infrastruktur.

SPIONANGREP:

Kriminelle miljøene profesjonaliseres, og det er en fare for at stadig flere vil bruke teknologiske metoder enten i sabotasje- eller spionasjeangrep.

SEXOVERGREP PÅ NETTET:

Internett brukes for å ramme eller utnytte enkeltpersoner. Salg av barn via «live streaming», fildeling av overgrepsmateriale, «sextortion», samt rekruttering av ofre for menneskehandel og annonsering av deres tjenester, er eksempler på dette. Konsekvensene for ofrene kan være svært alvorlige, både når det gjelder fysiske og psykiske skader. Overgrepsmateriale som distribueres, vil være svært vanskelig å få slettet i ettertid.

NARKO PÅ NETTET:

Internett gir muligheter for kriminelle aktører for sporbar og ikke-sporbar kommunikasjon, kjøp og salg av ulovlige varer (narkotika og doping) og tjenester samt muligheten til å bygge opp egen kompetanse til å utføre straffbare handlinger, for eksempel innenlands produksjon av narkotika.

TRUSSEL FRA ØST:

Kriminelle nettverk fra Litauen, Balkan og Marokko har sentrale posisjoner i det norske narkotikamarkedet, og spiller sannsynligvis en kritisk rolle i koordineringen av store narkotikaleveranser.

MENNESKEHANDEL:

Nigerianske kriminelle nettverker fortsatt aktive innenfor menneskehandel og narkotika. Norske kriminelle miljøer eller gjenger er primært mottagere og videredistributører av narkotika. De har blitt flinkere til å la utenlandske nettverk og mellommenn organisere narkotikaleveransene til, blant annet for å redusere risikoen.

GJENGMILJØER:

Tendensen de siste årene har vært at de tradisjonelle gjengmiljøene i liten grad avgrenser sin kriminelle virksomhet til et bestemt miljø. De opererer også i langt løsere nettverk på siden og på tvers av gjengtilknytning eller kriminelle miljøer.

MC-GJENGER:

Grensen mellom de ulike kriminelle gjengene har derfor blitt mer utydelig. 1 % MC-miljøet fortsetter å vokse. Samtidig fremstår det som mer fragmentert og mer skiftende enn tidligere. Utviklingen kan føre til at miljøet blir mer ustabilt. Narkotikakriminalitet er fortsatt et problem.

HEVNVOLD:

Kriminelle miljøer i Oslo har det siste året vært preget av flere alvorlige voldshendelser og økende straffbar aktivitet. Konfliktene har ofte vært forårsaket av hevn, ære og territorielle maktkamper i forbindelse med narkotikasalg. Miljøene har lett tilgang til våpen, og faren for ytterligere voldsbruk er stor.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder