Norsk Gjenvinning om dumping og brenning av fritidsbåter: – Alvorlig miljøproblem

Rapport anslår at 1800 norske fritidsbåter brennes eller senkes i året

Har du noen gang prøvd å kvitte deg med en gammel båt? Det er både dyrt og vanskelig. Mange velger derfor den enkle måten: Dypt vann og borremaskin.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Fritidsbåtene i Norge er mange, og flere av dem har mange år med båtglede igjen. Problemet kommer den dagen du skal kvitte deg med båten. Den dagen den ikke lenger har verdi. Å kvitte seg med båten kan nemlig koste mye mer enn kjøpesummen. Så vanskelig er det at mange velger å brenne, forlate eller «begrave» problemene på havets bunn.

Bakgrunn: Eierløse båter frustrerer politi og havner

– Det er kritikkverdig at en returordning for fritidsbåter ikke er på plass, sier Thomas Mørch, sjef for forretningsutvikling i Norsk Gjenvinning til VG.

KRITIKK: Thomas Mørch i Norsk Gjenvinning retter krass kritikk mot at et tilbud til båtere som ønsker å returnere de gamle båtene sine ikke er på plass. Foto: Norsk Gjenvinning.

I 2012 ble det anslått at det finnes rundt 750.000 fritidsbåter i Norge. Mange av disse nærmer seg pensjonsalder.

Miljøverndirektoratet jobber med en utredning for en returordning for kasserte fritidsbåter, som ble bestilt av forrige regjering. Den er nå et og et halvt år på overtid, opplyser Mørch.

Bil i vannet: Her gikk sjøsettingen galt

– Gått fra moderat til alvorlig miljøproblem

Ifølge en rapport levert av Mepex til Miljødirektoratet i 2015, vil det innen 2020 være 17.000 båter som trenger å kasseres i Norge. Samme rapport sier at det vil være 23.000 båter innen 2030. Miljødirektoratet har ikke oversikt over omfanget av denne typen forsøpling i dag.

Man kan bestille innsyn i rapporten her. Denne rapporten er en videreføring av en tidligere Mepex-rapport fra 2008.

– Mens vi venter på en utredning er dette på vei til å gå fra et moderat til et alvorlig miljøproblem, sier Mørch om utredningen som i utgangspunktet skulle vært levert innen første februar 2015.

Det er ikke uten grunn at flere retter bekymring mot at båtene ikke resirkuleres på en ordentlig måte. Slike fritidsbåter inneholder nemlig miljøgifter som: Bly, kadmium, kvikksølv, asbest, PCB og motor, smøre og hydraulikkolje.

Les også: Slik sikrer du båten for tyveri

Konsulentene bak rapporten konkluderer med at det er høy risiko for at ukontrollert dumping, og brenning av kasserte fritidsbåter vil føre til negative miljøkonsekvenser.

– Vi spiser plastbåtene våre

Om lag 12.000 fritidsbåter tas anslagsvis ut av bruk i løpet av 2016. Mepex-rapporten gir et forsiktig overslag på at cirka 70 prosent av disse ikke kan gjøres rede for ved avhending. Et forsiktig anslag basert på intervjuer med lovlige avfallsmottak, dykkeklubber og båtklubber sier at om lag 15 prosent av totalmengden kasserte båter avhendes ulovlig.

Det vil si at så mange som 1.800 fritidsbåter brennes eller senkes i løpet av året. (Prosentberegningene kommer fra 2008-rapporten brukt på mengdetallene på kasserte båter i 2016).

– Hvor lang tid tar det før en plastbåt blir naturlig brutt ned i naturen?

– Det tar hundrevis, kanskje tusenvis av år. De brytes gradvis ned til mikroplast som havner i fisken. For å sette det på spissen ender det med at vi spiser plastbåtene våre. Det er rapporter som sier at vi innen 2050 vil se like mye plast i havet, som vi ser fisk i havet i dag, sier Mørch.

Krasjet inn i flere båter: Steffen kastet seg på vannscooteren og fikk stoppet det

Han legger til at forskjellen på kassering av biler og båter er at biler inneholder verdifulle metaller, mens båter består av lav-kvalitets plastikk, og trevirke som har blitt miljøskadelig av tungmetallene fra bunnstoff. Men han mener uansett at en ordning er langt på overtid for den voksende miljøkatastrofen.

Hege Rooth Olbergsveen i Miljødirektoratet skriver på e-post til VG at de ikke ser på ulovlig håndtering av kasserte fritidsbåter som et nasjonalt miljøproblem, men er klar på at det kan medføre betydelig lokal forurensning eller forsøpling.

– Miljødirektoratet fikk i oppdrag å utrede hvordan en ordning kan finansieres og organiseres 21. november 2013. Vi vil svare på dette oppdraget rett etter sommerferien, skriver Olbergsveen.

– Mange kommuner har ikke mottakstilbud

Fritidsbåter er i utgangspunktet husholdningsavfall og Olbergsveen understreker at plikten ligger på båteier når båten skal kasseres. Mange kommuner har imidlertid unntatt båtene fra kommunal renovasjon, dermed er det mange kommuner som ikke har tilbud om mottak av fritidsbåter.

Les også: Stein (70) skal krysse Atlanterhavet i robåt

– Vårt hovedinntrykk er at det ikke finnes et godt utbygd mottaksnett for kasserte fritidsbåter. Kostnaden for håndteringen kan bli høy for båteier, og denne kostnaden er ofte ikke gjenspeilet i bruktbåtprisen. Ofte blir båter derfor hensatt, senket, brent eller håndtert på annen ulovlig måte. Et godt tilbud for innlevering vil gi miljønytte i form av redusert forsøpling, forurensning og klimagassutslipp, sier Olbergsveen.

Les også: Ble mobbet på skolen tok VM-gull i roing

Miljødirektoratet ble gjort kjent med kritikken fra Mørch i Norsk Gjenvinning. Olbergsveen svarer at et tradisjonelt produsentansvar vil medføre urimelig høye kostnader for kjøpere av nye båter, fordi de må finansiere håndtering av båter som allerede er på markedet. De har derfor måttet gjøre mer omfattende vurderinger av hvordan det er hensiktsmessig å finansiere en returordning for kasserte fritidsbåter.

MILJØPLIKT: Fredrik Myhre i Verdens Naturfond mener båtpant i utgangspunktet burde vært unødvendig, fordi det er båteiers ansvar og plikt å kassere båten ved et godkjent avfallsmottak. Foto: WWF-Norge

– Vi ønsker å se på muligheten for å innføre en panteordning for fritidsbåter, og vil at dette skal være noe myndighetene får utredet, sier Fredrik Myhre Fiskeri- og Havmiljørådgiver i Verdens naturfond.

Myhre, som er utdannet marinbiolog, dykker jevnlig i Oslofjorden. Han forteller at synet på havbunnen ofte oppleves som trist. Flere steder er det rene båtkirkegårder der småbåter og plastsøppel dekker havbunnen helt.

Les også: Titusener marsjerte mot klimaendringer jorden rundt

Marinbiologen mener at kostnadene for å rydde opp i båtsøppelet høyst sannsynlig vil være mye større enn kostnadene ved å innføre gode panteordninger. Han tror mye handler om båteierne selv.

– Dersom noen velger å senke båtene sine gjøres dette antageligvis i personens lokale område. Selv om de ikke kan se alt søppelet under båten sin, utgjør det en miljøtrussel for havet og dyrelivet i området de er glad de i, sier Myhre.

Store utgifter for å kvitte seg med båten

Daglig leder Leif Bergaas i båtbranjseforbundet Norboat sier til VG at de er for en påbudt registrering av fritidsbåter i Norge og en god avfallsordning. Selv om han ikke nødvendigvis er for kostnaden det vil medføre for båteierne, mener han det er et nødvendig onde for å skape et ryddig båtliv.

– Du kan levere båten til en avfallsstasjon i dag, men det medfører enormt store kostnader. Du må transportere vraket, fjerne alt av rustfritt stål, glass motor, batteri og drivstofftank. Derfor tror vi at mange båteiere ser på det som en enklere løsning å dra den ut på dypt vann og borre hull i den. Det skjer i stor grad, sier Bergaas.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder