Slik flytter isgrensen seg nordover i Barentshavet

Åpner for oljeleting enda lengre nord

ISKARTET: Det nye iskartet, som klimaminister Tine Sundtoft viste fram til VGs medarbeider tirsdag morgen, på vei til Brussel. Foto:Alf Bjarne Johnsen,VG

Her er regjeringens nye iskart

BRUSSEL (VG) Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H)
avviser at det nye iskartet i Barentshavet er en politisk trukket grense, men sier det er vitenskapelig basert.

  • Alf Bjarne Johnsen

Artikkelen er over fem år gammel

Venstre har allerede uttalt at de vil reservere seg mot den nye tegningen av isgrensen i Barentshavet.

På morgenflyet fra Oslo til Brussel tirsdag morgen, trekker hun opp og viser VG det nye iskartet som regjeringen publiserte tirsdag, og ligger under 23. konsesjonsrunde for nye leteområder i Barentshavet.

– Da Stortinget behandlet forvaltningsplanen i 2011, var beslutningene basert på iskart fra 1967 til 1989. Vi ba Norsk Polarinstitutt om å gjøre en ny vurdering etter de siste års issmelting i Barentshavet. De nye dataene tar utgangspunkt i satellitt-data fra 1984 og fram til 2013, og i den oppdaterte forvaltningsplanen som vi skal sende til Stortinget i vår, vil vi også få med isdata fra 2014, sier Sundtoft til VG.

Venstre har allerede uttalt at de vil reservere seg mot den nye tegningen av isgrensen i Barentshavet.

Hun kommenterer også seks åpenbare påstander om regjeringens nye grep i Barentshavet:

1. Flytting av iskanten er en politisk beslutning om å dra letevirksomheten videre nordover.

– Dette er faktabasert. Polarinstituttet innhenter årlige målinger av hvor iskanten befinner seg. Konstaterte observasjoner gjør at is-grensen har trukket seg nordover, mest lengst øst i Barentshavet, med opptil 60–70 kilometer.

2. Oljeselskapene slippes nå løs i områder med ekstremt sårbarhet og svært høy risiko.

– Igjen: Det er mitt ansvar å ivareta klima. og miljøverninteressene i Barentshavet. Vi bygger på fakta, basert på nye isdata, som gjør det riktig å trekke iskanten lenger nord e nn tilfellet var i den forrige forvaltningsplanen.

ISKLAR: Statsådene Tine Sundtoft og Vidar Helgesen er på møter med EU-kommisjonen i Brussel tirsdag formiddag. Foto:Alf Bjarne Johnsen,VG

3. Miljøverninteressene har tapt for oljeselskapenes interesser.

– Regjeringen har en høy miljøbevissthet i disse områdene. Vi kan ikke basere oss på synsing, men på vitenskapelige fakta. Vi kan ikke basere politikken på gamle tall og data. Dette er ikke politisk gambling, men et uttrykk for at realitetene i Barentshavet har endret seg. Både nå og videre skal beslutninger om aktivitet i dette området avveies mellom miljøinteressene og næringsinteressene.

4. Hva er vitsen med å åpne opp videre nordover, når dagens nivå på oljeprisen tilsier at enhver tenkelig produksjon i disse områdene ikke vil være lønnsom?

– Det er en helt annen debatt. Vi har ansvaret for å fastlegge iskanten. Kostnadene er en debatt jeg ikke vil gå inn i.

5. Bellona hevder at leting i Barentshavet vil etterlate en regning til skattebetalerne på 190 milliarder kroner i skattesubsidier?

– Jeg går heller ikke inn i debatten om skattesystemet. Den ligger utenfor mitt ansvarsområde.

6. Nå som iskanten flyttes nordover, så er det vel sannsynlig at dere også åpner for oljeaktivitet i Lofoten?

– Da vil jeg bare vise til regjeringserklæringen og avtalen med samarbeidspartiene, som sier at det ikke er aktuelt å åpne områdene utenfor Lofoten i denne stortingsperioden, svarer Sundtoft.

Mer om

  1. Olje og gass
  2. Solberg-regjeringen
  3. Politikk

Flere artikler

  1. Sundtoft gikk på en smell i Barentshavet

  2. Slik ville Tord Lien endre olje-kartet

  3. Iskanten: Støre skeptisk til oljeplattformer lenger nord

  4. Regjeringen utlyser rekordmange blokker i Barentshavet

  5. Iskanten – det neste store oljeslaget

  6. Iskanten og naturen er taperne

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder