Ola Elvestuen (V) (til venstre), Knut Arild Hareide (KrF), Trond Helleland (H), Jonas Gahr Støre (Ap), Marit Arnstad (Sp) og Rasmus Hansson (MDG) orienterer om kvoteflyktningene fra Syria under en pressekonferanse i Vandrehallen på Stortinget onsdag ettermiddag. Foto:Jon Olav Nesvold,NTB scanpix

Dette er Syria-kompromisset

Flertallet på Stortinget enige om avtalen

Norge skal ta i mot 8000 kvoteflyktninger de tre neste årene

250 millioner ekstra til bistand i 2015

Et bredt flertall på Stortinget er enige om å ta imot 8000 kvoteflyktninger de neste tre årene. Statsminister Erna Solberg (H) sier seg fornøyd med at det ikke ble flere.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Alle partiene på Stortinget, med unntak av SV og Frp, er enige om avtalen hvor det blant heter at Norge skal ta imot 8000 kvoteflyktninger fra Syria i løpet av de neste tre årene.

– Det finnes ingen mal eller nøkkel for hva som er den riktige og endelige hjelpen. Men ut ifra det gamle ordtaket om at ingen kan gjøre alt, men alle kan hjelpe noen, så mener jeg at vi har funnet et ambisjonsnivå som forplikter oss, engasjerer oss, og som kommer til å gjøre en forskjell, la Ap-leder Jonas Gahr Støre da de seks partiene presenterte avtalen på en pressekonferanse onsdag.

Fem punkter

Avtalen har fem elementer, sier Støre:

** Det første omhandler en ambisjon om en betydelig økning av den humanitære hjelpen til Syria. Hjelpen i nærområdene skal øke med 250 millioner kroner i 2015, til totalt 1,25 milliarder kroner.

** Punkt to er å øke antallet kvoteflyktninger til 8000 i 2015, 2016 og 2017. 2000 av disse skal komme i 2015, mens 3000 til skal komme 2016 og 2017.

** Et tredje punkt går på evaluering: Norge skal jevnlig evaluere situasjonen i Syria frem til 2018.

** Det fjerde handler om ekstra tilskudd til kommunene, slik at det blir økonomisk lettere for kommunene å bosette flere flyktninger. Kommunene skal få 50 millioner kroner til mottak av kvoteflyktninger i år, og Husbanken får 30 millioner.

** Det femte og siste punktet er å oppfordre kommunene til å inngå samarbeid med frivillige organisasjoner for å øke samarbeidet med blant annet Flyktningeguiden.

– Akkurat nå opplever verden den mest krevende og største humanitære katastrofen etter andre verdenskrig, sier KrFs Knut Arild Hareide.

Han bekrefter at han er stolt over å kunne være med å presentere denne avtalen.

Venstres Ola Elvestuen sier at hans parti er fornøyd med avtalen, men legger til at det er viktig også å huske på de kvoteflyktninger som kommer fra andre land.

– Det er en god og viktig avtale som vil kunne stå seg i lengre tid, sier han.

Sp og MDG brukte noe tid på å snakke om viktigheten av økonomisk støtte til de norske kommunene som skal ta imot flyktningene.

– Når vi skal motta flere flyktninger må vi være sikre på at det er en ordentlig, skikkelig gjennomføring av det arbeidet som skal bli gjort, sier hun og legger til at hun føler seg sikker på at dette vil bli gjennomført med avtalen som nå legges frem, sier Sps Marit Arnstad, og legger til at hun er fornøyd med avtalen som nå legges frem.

Det samme sier MDGs Rasmus Hansson, som også legger til at en rask beslutning var viktig for partiet.

– Her er det mennesker i akutt nød, vi må få gjort noe for dem så fort vi kan, sier han.

Solberg: Glad for at det ikke ble flere flyktninger

Statsminister Erna Solberg sier i en pressekonferanse onsdag at dette er en god avtale, og at hun er glad for at avtalen ikke krever at vi tar imot flere enn 8000 syriske flyktninger.

– Vi er en mindretallsregjering, og en mindretallsregjering må alltid ta høyde for at Stortinget kan vedta å pålegge økonomiske utfordringer, krav til budsjett og annet. Vi har sørget for at det har blitt litt mindre, sa Solberg da hun møtte pressen utenfor Statsministerboligen.

Alle opposisjonspartiene gikk inn i forhandlingene med utgangspunkt om å ta imot 10 000 kvoteflyktninger, men med regjeringspartiene ble antallet redusert til 8000.

– Det er betydelig mindre, og ikke så veldig mye høyere enn hvis vi hadde fremskrevet årets mottak over tre år fremover, sier statsministeren.

Det var Ap-leder Jonas Gahr Støre som på Ap-landsmøtet i april tok til orde for å flerdoble antallet kvoteflyktninger fra Syria til 10 000 - halvparten i 2015 og halvparten i 2016.

De andre opposisjonspartiene fulgte raskt på og støttet Støres utgangspunkt om å ta imot 5000 fra Syria i år og 5000 neste år. Dette hadde flertall i Stortinget før forhandlingene startet.

Regjeringspartiene Frp og Høyre avviste imidlertid raskt kravet om 10 000 kvoteflyktninger.

Les: Siv Jensen nekter å ta imot 10.000 Syria-flyktninger

Ingen flere kommer i år

Partiene er enige om å øke årets kvote av syriske flyktninger fra 1500 til 2000, men de siste 500 vil av praktiske grunner ikke komme til Norge i år.

Grunnen er at FNs kvoteuttak i flyktningeleirene i Jordan og Libanon tar fire til seks måneder. Ut over dette skal alle kvoteflyktningene gjennom intervjuer med norske myndigheter, og en grundig bakgrunnssjekk som PST, Politiets sikkerhetstjeneste, bistår med.

– Vi viker ikke en tomme på kravet om at PST også skal gjøre jobben sin skikkelig, sier en person med innsyn i sluttresultatet.

Siv Jensen: Ikke en god avtale

Frp har brutt ut av forhandlingene for flere dager siden.

Til NTB sier Finansminister og Frp-leder Siv Jensen at Frp mener at de seks partiene ikke har kommet frem til en god avtale. Hun legger til at hun ikke forstår innholdet i den.

– Problemet med avtalen er at det er vanskelig å lese den og få klarhet i hva den egentlig innebærer. Det er mange forbehold som jeg mener avtalepartnerne må bringe klarhet i, sier hun.

Det er ifølge NTB vanskeligheter med å bosette flyktninger i landets kommuner, praktiske utfordringer når det gjelder å ta imot flere flyktninger i år samt muligheten for at situasjonen kan endres som gjør at Jensen anser avtalen som uklar.

Frp-lederen ville ikke svare på spørsmål om hva avtalen har å si for regjeringssamarbeidet, tross et krasst utspill fra partikollega Per Sandberg tidligere onsdag:

– Hvis mitt landsstyre sier at dette er så uansvarlig at dette kan ikke Frp være med på å administrere, så er det et klart signal til regjeringen. Da må vi ta dissens, stille kabinettsspørsmål, det er mange løsninger på dette. Men alt avhenger av hva og hvilket vedtak Arbeiderpartiet presser gjennom i Stortinget, sa Sandberg til Politisk Kvarter i NRK.

En sentral Frp-kilde avkrefter imidlertid trusselen om brudd overfor VG onsdag formiddag.

På spørsmål om hvordan et manglende samarbeid fra Frp kan påvirke avtalen, svarer Høyres Trond Helleland:

– Regjeringen følger opp Stortingets vedtak, selv om Frp forlot forhandlingene, så var forhandlingene i en god tone – og Frp har sagt de vil bidra med andre ting i avtalen uten å øke antall kvoteflyktninger.

SV brøt forhandlingene

Onsdag forlot også SV forhandlingsbordet.

– Avstanden mellom løftene som er gitt fra et flertall på Stortinget, og det som ser ut til å bli resultatet, er for stor. Derfor trakk vi oss fra forhandlingene, sier SV-leder Audun Lysbakken til VG.

SV har hele tiden ønsket at Norge skal ta i mot langt flere flyktninger fra Syria enn hva stortingsflertallet nå ser ut til å samle seg om.

– Vi var villige til å gå noe ned på antallet. Men slik det ligger an nå, blir resultatet for svakt til at SV kan være med på en avtale, sa Lysbakken.

Les: Her sikrer de politisk flertall for Syria-flyktninger

AVSTAND FOR STOR: SV-leder Audun Lysbakken sier til VG at partiet trakk seg fra forhandlingsbordet som følge av avstanden mellom løftene som ble gitt i forkant og det endelige resultatet. Foto:Roger Neumann,VG

Flyktningehjelpen skuffet

I avtalen heter det at bistanden til Syria og nærområdene skal øke til 1,25 milliarder kroner i år, og 1,5 milliarder i 2016.

Generalsekretær Jan Egeland i Flyktningehjelpen sier onsdag ettermiddag til NTB at økningen av antall kvoteflyktninger er et skritt i riktig retning, men legger til at han er skuffet over beløpet som skal gis i bistand.

– Det er uforståelig at Stortinget ikke går inn for en større økning i hjelpen i møte med vår tids største krise, sier han.

Frp-statsråder må gjøre jobben

På tross av manglende samarbeid fra Frp, sitter statsråder fra partiet med det konstitusjonelle ansvaret for store deler av prosessen som må til for å bosette flere kvoteflyktninger:

** Inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) er ansvarlig i regjeringen for integrering og bosetting.

** Finansminister Siv Jensen (Frp) må skaffe de ekstra pengene som er nødvendig.

** Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) styrer arbeidslivet og spørsmålet om NAV-hjelp til å skaffe jobber til flyktningene.

** Justisminister Anders Anundsens (Frp) departement er ansvarlig for nødvendige tillatelser til å få komme til Norge.

Venstre: Klar for regjering

Venstre-leder Trine Skei Grande sier til NRK onsdag formiddag hun er klar til å gå inn i regjering dersom Fremskrittspartiet trekker seg ut:

– Dette er første ganga jeg hører en nestleder fremsette kabinettspørsmål. Det er det vanligvis statsministeren som gjør. Men Venstre er klar for å hjelpe landet med å få en ny regjering dersom Frp trekker seg, sier Grande til NRK.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder