Advarer Høyesterett mot å utvide flyktningbarns rettigheter

«Barnets beste»-vurdering behandles i Høyesterett

Kan gi asylrettigheter til en rekke barnefamilier

Både tingrett og lagmannsrett slo fast at barnets beste ikke var tatt tilstrekkelig hensyn til da Utlendingsnemnda ville utvise en familie til intern flukt i Afghanistan. Nå advarer Regjeringsadvokaten Høyesterett mot å utvide flyktningbarnas asylrettigheter.

Høyesterett behandler denne uken asylsøknaden til et afghansk ektepar med to døtre på 9 og 6 år som kom til Norge sommeren 2011. De er etniske hazara, og foreldrene kommer fra Qarabagh-distriktet i Ghazniprovinsen øst i Afghanistan.

FN har lenge regnet provinsen som et utrygt område som det ikke kan returneres til. Utlendingsnemnda mener likevel det er forsvarlig å sende familien ut av Norge, til intern flukt i hovedstaden Kabul som anses som trygt område.

SE VGTV: Faridas liv i Kabul

Barnas liv i Norge

To rettsinstanser har dømt mot UNEs beslutning: Begge mener at i vurderingen av barnets beste, må også en vurdering av barnas liv i Norge tas med.

Dette advarer Regjeringsadvokaten mot:

– Dersom Høyesterett utvider asylvurderingen til å omfatte en plikt til å sammenligne med hvordan barnet vil ha det i Norge, vil det både gjøre asylvurderingene mer kompliserte og føre til et stort antall nye asylinnvilgelser. Det kommer svært mange barnefamilier til Norge nå med situasjoner som denne familien eller verre. Det er ikke tiden for å utvide asylinstituttet og forskyve grensen mellom asyl og humanitært opphold, sa regjeringsadvokat Fredrik Sejersted til Høyesterett mandag formiddag.

Tirsdag får advokatene som representerer familien, Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) og Redd Barna ordet i Høyesterett.

Saken behandles av Høyesterett i plenum, som bruker nesten hele uken på saken.

Levde på flukt i Iran

Familien i den prinsipielt viktige saken var afghanske flyktninger i Iran i mange år. Kvinnens far ble ifølge tingrettsdommen drept av Taliban i 2000, og familien hennes flyktet til Teheran der de bodde frem til 2004.

Ektemannen flyktet til Iran med mor og stefar da han var fire år, og flyttet inn i nabolaget til kvinnen han senere giftet seg med. Ekteparet har forklart at de rømte sammen for å gifte seg i 2004, og at de bodde i Khoramabad i Iran. Da Iran ville returnere afghanere uten lovlig opphold, dro de i 2011 via Tyrkia til Hellas med døtrene.

Der oppholdt de seg i noen måneder før de flyktet til Norge. Moren og den yngste datteren kom først. Far og den eldste kom kort tid etter.

Les også: Hanne Skartveit – Flyktningkrise og folkevandring

Trosset familiene

Foreldrene har begrunnet asylsøknaden med at de fryktet for sine liv ved retur til Afghanistan fordi de giftet seg mot sine familiers vilje.

Familien fikk vinteren 2013 endelig avslag på asylsøknaden fra Utlendingsnemnda (UNE), som mente de kunne sendes ut til intern flukt i Kabul. Ifølge Utlendingsloven gis det ikke anerkjennelse som flyktning til personer som kan få effektiv beskyttelse i andre deler av hjemlandet enn det området han eller hun har flyktet fra. Loven sier også at det ikke er urimelig å henvise søkeren til å søke beskyttelse i disse delene av hjemlandet. Konkrete forhold rundt barns situasjon vurderes, og hvis familien ikke sendes ut til intern flukt, er det ifølge UNE ofte hensynet til barnets situasjon som avgjør.

LES OGSÅ: Dette er Europa 2015: Flytkningleirer og nødhjelp

Ble bortført

Både Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett mener UNE ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til barnets beste i denne saken. Den eldste datteren har slitt psykisk etter at hun ble bortført fra et lekeområde i Hellas da hun flyktet fra Iran sammen med faren. Hun var borte i noen timer før hun ble returnert til faren. Jenta har fått posttraumatisk stressyndrom og er behandlingstrengende.

Lagmannsretten mener UNE ikke har tatt dette med i sin vurdering og etterlyser også en vurdering av hvorvidt posttraumatisk stress taler for at et barn kan få bli.

– Om denne saken får betydning utover for den ene familien, avhenger av hvor klare Høyesterett er. Vi vet ikke hvilke spørsmål de vil regulere. Hvis de går inn i spørsmålet om bruk av internflukt, kan vi få viktige følger av dommen uansett hvordan den ender, sier juridisk seniorrådgiver i Norsk Organisasjon for Asylsøkere, Andreas Furuseth.

Advokat Christian Hauge representerer den afghanske familien. Advokat Jan Fougner er partshjelper for Norsk Organisasjon for asylsøkere, mens advokat Mads Andenæs er partshjelper for Redd Barna.

Høyesterettsbehandlingen fortsetter tirsdag.