Mystisk hodeskalle var minst 8600 år gammel

Trolig 30-40 år gammel selfanger fra eldre steinalder

INNENRIKS

Den mystiske hodeskallen som ble funnet i Bergen i vår,
viser seg å være langt eldre enn antatt. Sikre analyser anslår den nå til å være minst 8600 år gammel – fra eldre steinalder.

Publisert: Oppdatert: 03.12.15 07:24

Det gjør funnet nærmest unikt i norsk sammenheng. Forrige funn av samme kaliber ble gjort nord for Haugesund i 1952.

– Funnet er helt fantastisk, dette er funn som forskere gjerne bare opplever en gang i løpet av karrieren, sier førsteamanuensis Anne Karin Hufthammer ved Universitetsmuseet i Bergen.

Les også: Trodde hodeskallen var fra middelalderen

Hadde mistanke

Hun er beinekspert, og har datert hodeskallen:

– Jeg hadde en mistanke om at den kunne være skikkelig gammel. Det var noe med hodeformen og måten tennene var slitt på, noe slikt som dette hadde jeg aldri sett før, sier hun.

For kort tid siden kom svaret fra laboratoriet som utfører såkalte C14-dateringer: Radioaktiviteten i blant annet bein avslører med brukbar presisjon hvor gammelt det er – tilbake minst 40 000 år.

Tyskland: Fant 12 000 år gammel hodeskalle

– Svaret fra laboratoriet kom som vedlegg i en e-post. Og det er jo så du kjenner det i magen når du får en slik bekreftelse. Denne skallen tilhørte en person, trolig en mann, som døde for mellom 8600 og 9000 år siden, fastslår hun.

Spiste ikke fisk

Analyser av kraniet og tennene viser at mannen har hatt det bra – ikke noen synlige tegn til sult i oppveksten, og han har i høy grad levd av sjøen, og da hovedsakelig sjøpattedyr:

– Det er grunn til å tro at maten besto av selkjøtt.

Hun peker på flere spesielle trekk ved skallen:

– Han har en bred og rund skalle, med spesielt fremskutt panne over øynene.

Hodeskallen er i imponerende god stand, mener arkeologiprofessor Knut Andreas Bergsvik ved Universitetsmuseet:

– Skallen må ha ligget beskyttet mot sol og dyr og ting som gnager på åtsler. Vi kan ikke se bort fra at personen er rett og slett er begravet på grunt vann. Det var noen grupper som gjorde det slik ellers i Norden.

Les også: Fant rester av mulig steinalder-massakre

Flere gamle bosteder

Det er funnet flere bosetninger ikke langt fra Kyrkjetangen, både fra yngre steinalder og bronsealder.

– Dette området må ha vært godt egnet til å bosette seg i mange tusen år, med god, beskyttet havn og lett adgang til havet og mat. Ja, ofte er det slik at når jeg og kollega David Simpson har trakket på steinalderboplasser i mange år, kan vi nesten si ut fra hvordan området ser ut, at her må det ha vært en boplass, sier Bergsvik.

Svinesund: Fant 9000 år gammel kvinnesymbol

Fordi skallen opprinnelig ble ansett som et mulig krimspor, ble den rengjort grundig etter funnet. Men alt ble heldigvis ikke fjernet: Geologer med elektronmikroskop avslørte små jordlignende rester som var kilt fast inne i skallen. Det var ikke jordrester – men besto nesten utelukkende mikroskopiske kiselalger – et sikkert tegn på at skallen har ligget i vann – enten sjøvann eller ferskvann.

Klima som i dag

Så hvordan var livet på Kyrkjetangen og Vestlandet for 9000 år siden? Her er forsker og steinalderekspert David Simpson ved Universitetsmuseet:

– Klimaet var om lag det samme som i dag, dette var tre tusenår etter at istiden var slutt, og det var i ferd med å bli varmere på jorden. Jordbruk fantes ikke her på kysten, folk levde ved kysten og levde av fiske og fangst. Da han døde lå havet 10 meter over dagens nivå, og havet kan ha nådd selve stedet han ble lagt ned. Men siden steg havnivået ved nærmere 4 m som følge av det enorm issmelting i Nord-Amerika. Da var funnstedet oversvømt av havet, og i årene fram til i dag har landhevningen sakte tatt dette igjen.

Forskerne ved UiB retter stor takk til de som gjorde funnet, og ikke minst grunneieren, som sørget for å stanse gravearbeidet i dagevis slik at undersøkelser kunne bli gjort.

Kan gi flere svar

– Nå er det slik at hodeskallen fortsatt kan gi flere svar. Med analyse av skallens form og særtrekk, og andre kjemiske prøver kan vi se om dette var en kar som kom nordfra eller sørfra, om han har noe slektskap eller likhet med et steinalderskjelett som ble funnet i Rogaland i 1952. Vi vil da også kunne bestemme kjønnet sikkert. Vi vil også vurdere å grave mer – vi kan se på om det kan ligge flere levninger i en myr ikke langt fra dette funnet, og vi kan gå nøyere inn i analyser av andre rester på hodeskallen, sier Bergsvik.

NB: Det er bare gjort ett eldre funn av menneskelevninger i Norge: I 1994 ble det funnet beinrester av flere mennesker under vann av en hytteeier i Søgne. Disse restene er datert til å være mellom 9200 og 9500 år gamle, og var også i god stand. Også i 2013 ble det gjort flere funn av levninger samme sted, og disse granskes fortsatt.

Her kan du lese mer om