VIL FENGSLE: Frihetsberøvelse av utlendinger som har opphold i Russland, er et av forslagene i haste-lovendingen som statsminister Erna Solberg (H) og justisminister Anders Anundsen (Frp) la fram fredag.

VIL FENGSLE: Frihetsberøvelse av utlendinger som har opphold i Russland, er et av forslagene i haste-lovendingen som statsminister Erna Solberg (H) og justisminister Anders Anundsen (Frp) la fram fredag. Foto: Torstein Bøe , NTB scanpix

Regjeringen vil fengsle
grunnløse asylsøkere

De med lovlig opphold i Russland kan låses inne i nytt «innkvarteringssted»

SV: – Dårlig hastverksarbeid

Statsminister Erna Solberg (H) ber Stortinget om lov til å pågripe og fengsle asylsøkere som har lovlig opphold i Russland og andre trygge land, slik at de ikke forsvinner før de kan sendes ut av Norge.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Regjeringen ønsker at politiet kan holde dem fengslet i inntil syv dager i et nytt, planlagt senter i Nord-Norge, for å isolere de som har kommet til Norge over grensen til Storskog de siste to månedene.

– Utfordringen nå er at de er plassert på forskjellige mottak i landsdelen uten begrensninger på sin bevegelsesfrihet. Når man vet at avslagsprosenten blir ekstremt høy, er risikoen til stede for at de forlater mottaket og forsvinner inn i samfunnet, altfor høy, sier justisminister Anders Anundsen (Frp) til VG.

Snu på grensen

Forslagene ble lagt frem for partilederne i Stortinget tidligere i uken, og hovedgrepet er å kunne snu asylsøkere med lovlig opphold i Russland, allerede idet de kommer til grensen på Storskog. Dette er ikke mulig nå.

Lovendringen skal etter planen hastebehandles slik at loven kan sanksjoneres og tre i kraft allerede neste fredag.

Men i tillegg foreslår regjeringen nå å gi utlendingsforvaltningen en hjemmel til å fengsle asylsøkerne som allerede har kommet til Norge, eller de som måtte komme med lovlig opphold i et trygt land.

Tiltaket er åpenbart ment på de mellom 4 000 og 5000 personene som har kommet til Norge over Storskog de siste par månedene.

Nå vil regjeringen både snu nye søkere med opphold i Russland på grensen - og har samtidig bedt Russland om å holde igjen personer som vil til Norge, men som ikke har et Schengen-visum.

Les også: Slik vil regjeringen dobbelt-stenge russergrensen

Flertallet er ikke flyktninger

– Flertallet av dem som krysser grensen, flykter ikke fra borgerkrig og forfølgelse, sa statsminister Erna Solberg (H) da hun presenterte lovforslaget tidligere fredag.

– Tidligere i høst utgjorde syrere majoriteten. Men nå ser vi at langt over halvparten er fra andre land som Afghanistan og Pakistan. En stor andel er enslige unge menn. De færreste har krav på beskyttelse, la hun til.

– Vi utvider muligheten for å holde på asylsøkere og tidligere asylsøkere som man antar ikke vil få sin søknad realitetsbehandlet fordi de kommer fra et trygt land, eller personer som har fått sin sak behandlet raskt og fått avslag, sier justisminister Anders Anundsen.

Regjeringen mener at returavtalen med Russland forplikter russerne til å ta de som har lovlig opphold der, tilbake når de sendes ut av Norge igjen.

UDI-sjefen: Vil prioritere de som ikke trenger beskyttelse

SV: – Uforsvarlig

Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) understreker at alle er opptatt av at man skal få til en ordentlig løsning på flyktningsituasjonen, men at regjeringen har brukt utilgivelig lang tid på å handle i saken. Hun omtaler det nye lovforslaget som «uforsvarlig».

– Loven er et dårlig hastverksarbeid. Etter selv å ha somlet utilgivelig i flere måneder med å oppbemanne PU og UDI, truer de gjennom lover med alvorlig innhold uten høringer – og som Stortinget får en helg til å vurdere, sier Andersen til VG.

– Uforsvarlig er et pent ordvalg om dette.

Hun mener regjeringen ber om en hjemmel til fengsling som de allerede har. Andersen er også negativ til at regjeringen skal få muligheten til å instruere UNE «om fakta», noe hun mener vil få store konsekvenser for enkeltmennesker.

– Det må være reelle vurderinger basert på fakta som avgjør slike ting. Jeg reagerer på at vi ikke får mulighet til å få stilt noen spørsmål til dette, om hvordan det skal gjennomføres, hvordan det står seg i forhold til faglige utredninger og om det er juridisk holdbart.

– Det kan ikke bety at vi hals over hode skal endre lover uten å få ordentlig mulighet til å vite helt sikkert hva dette vil innebære.

Frykter nye branner i Norge: Vil ha vakthold på asylmottak - døgnet rundt

Må til domstolen

I den gjeldende utlendingsloven kan en utlending fengsles når det er fare for at de vil unndra seg utvisning, eller når identiteten er uavklart. Da må de fremstilles for en domstol senest tredje dag etter pågripelsen - eller løslates.

Justisdepartementet bekrefter fredag kveld overfor VG at også den nye fengslingshjemmelen forutsetter at fengsling må avgjøres av en domstol dersom den skal vare ut over tre dager:

«I henhold til de fengslingsreglene som gjelder i utlendingssaker, må politiet fremstille utlendingen for en domstol senest den tredje dagen etter pågripelsen, dersom utsendelse da ikke har funnet sted», skriver departementet i en epost til VG.

Og legger til:

«Hvis retten er enig i at det er slikt grunnlag, kan utlendingen holdes pågrepet og fengslet i til sammen 7 dager. Dersom politiet har behov for å forlenge fengslingen ut over disse 7 dagene, må de alminnelige fengslingvilkårene om konkretunndragelsesfare eller ID-tvil være oppfylt, og retten må eventuelt avsi ny kjennelse om fortsatt fengsling på ett av disse grunnlagene.»

Regjeringen ønsker imidlertid ikke å fengsle mindreårige og barnefamilier, og foreslår et spesifikt unntak i lovforslaget.

Anundsen sier at hovedhensikten er å unngå at asylsøkerne må sendes til Sør-Norge og det lukkede mottaket på Trandum, hvor Poltitiets Utlendingsenhet kan holde utlendinger bak piggtrådgjerder inntil de kan sendes ut av Norge.

«Tilrettelagt innkvartering»

– Noe av hensikten er å ha muligheten til slik innvaktering i nord. De skal jo returneres til Russland, sier justisministeren.

– Så de som allerede har kommer til Norge over Storskog, kan bli sendt til en lukket leir i Nord-Norge?

–Ja, men vi forutsetter at behovet reduseres gradvis, gitt at tiltakene som nå gjennomføres vil virke. Da vil behovet for innkvartering bli redusert. Derfor vil vi ha denne tilleggshjemelen for å kunne transportrere dem ut raskt, uten å gå via Trandum, sier han.

Regjeringen kaller dette for «tilrettelagt innkvarteringssted», og ikke lukket mottak som er uttrykket man bruker om politiets utlendingsinternat på Trandum.

Lovforslaget henviser til en dom i den europeiske menneskerettsdomstolen EMD mot Storbritannia, hvor EMD aksepterte fengsling i syv dager for å avklare om en søknad skal realitetsbehandles.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder