KRITISK TIL IMPORTKYLLING: – Kyllingen som er importert fra andre land i Europa, utenfor Norden, har høyere forekomst av antibiotikaresistente bakterier, mener forsker. Foto:Magnar Kirknes,VG

Kyllingdebatten: Hva er tryggest: Høna eller egget?

Forsker Anne Margrete Urdahl ved Veterinærinstituttet svarte VGs lesere på om det er trygt å spise norske egg.

  • Eira Lie Jor
Publisert:

Norsk kylling og kalkun har hatt en tung høst. Folkehelseinstituttet sier at alt tyder på at det finnes en gitt type antibiotikaresistente bakterier i halvparten av norsk kyllingkjøtt.

I tillegg antar de at en annen type antibiotikaresistente bakterier finnes i en av tre norske kyllingfileter. Antibiotikaresistens hos bakterier vil si at en gitt type antibiotika ikke vil kunne kurere en sykdom eller infeksjon forårsaket av den resistente bakterien.

– Det er alarmerende at denne typen bakterier finnes i maten vi spiser. Så tyder det på at vi er i ferd med å bli utsatt for et større press når det gjelder antibiotikaresistens, sier forsker og overlege Astrid Louise Wester i Folkehelseinstituttet til VG.

FORSKER: Anne Margrete Urdahl i Veterinærinstituttet svarte mandag ettermiddag VGs lesere på spørsmål om kylling og antibiotikaresistens. Foto: Veterinærinstituttet,

Hva er tryggest: Høna eller egget?

I et nettmøte svarte forsker ved Veterinærinstituttet Anne Margrete Urdahl VGs lesere på deres spørsmål om kylling og antibiotikaresistente bakterier. Et sentralt spørsmål var i nettmøtet hvorvidt det er trygt å spise egg.

– Vi har foreløpig ikke undersøkt om disse bakteriene finnes i egg, skriver Urdahl.

Samtidig skrev hun at det sannsynligvis ikke finnes antibiotikaresistente bakterier i norske egg.

– I fjorårets overvåkningsprogram ble verpehøns undersøkt for antibiotikaresistente E. coli (ESBL), og da fant vi ikke resistente bakterier i noen av de undersøkte prøvene. Derfor antar vi at sannsynligheten for at resistente bakterier finnes i konsumegg er liten, skrev Urdahl.

– Bakteriene dør ikke ved frysing

Et av hovedtemaene som gikk igjen var at bakteriene ikke dør av at kyllingen fryses ned.

– Bakteriene dør ikke ved frysing. Det er derfor viktig at kjøttet gjennomstekes eller kokes etter tining. I tillegg er det viktig med god kjøkkenhygiene når man håndterer rått kjøtt, skrev Urdahl under Tett på nettmøtet med VG.

God varmebehandling er generelt viktig, og hun understreket også at det å spise godt varmebehandlet kylling ikke er farlig hverken for gravide eller små barn. Det er også trygt å spise kyllingkjøttdeig hvis den er godt stekt.

Skeptisk til importkylling

Et annet spørsmål som gikk igjen var hvorvidt det er trygt å spise kylling man har hamstret i Sverige. Ifølge Urdahl er det trygt å spise kylling som er produsert i Sverige og Danmark.

– Her er det viktig å skille på kjøtt som er importert til Sverige kontra det som produseres i Sverige. Forekomsten av resistente bakterier i svenskprodusert kylling kan sammenlignes med den i Norge, skriver Urdahl.

Hun er derimot mer skeptisk til kyllingkjøtt fra utenfor Norden.

– Den kyllingen som er importert fra andre land i Europa, utenfor Norden, har høyere forekomst av antibiotikaresistente bakterier pga. høyt antibiotikaforbruk i kjøttproduksjonen, skriver Urdahl.

Økologisk kylling ikke bedre

Ifølge Urdahl er det også påvist antibiotikaresistente bakterier i økologisk produsert kylling, også hos de produsentene som ikke bruker det antibiotikalignende tilsetningsstoffet narasin i kyllingforet.

– Det er ikke gjennomført store nok undersøkelser på økologiske fjærfeprodukter, men antibiotikaresistente bakterier er også funnet i økologiske produkter. Hva gjelder omfang hos disse er det usikkert, skriver Urdahl.

Hun understreket også at de ikke har grunnlag for å si noe om forskjellene mellom de ulike produsentene, uavhengig av

– I overvåkningsprogrammet prøvetas det tilfeldig fra alle produsenter. Det er imidlertid et begrenset antall prøver sammenlignet med alt som produseres i løpet av et år. Av den grunn kan ikke resultatene si noe om en produsent eller en gruppe produsenter. Vi har altså ikke grunnlag til å si om det er forskjell mellom ulike produsenter.

– Bytt stekespade

BYTT STEKESPADE:Seksjonssjef i Mattilsynet Randi Edvardsen råder norske forbrukere til å bytte stekespade mellom rått og stekt kjøtt. Foto: Mattilsynet,

En del av spørsmålene fra nettmøtet oversendte Veterinærinstituttet til Mattilsynet.
Seksjonssjef for animalsk mat, Randi Edvardsen forklarte at også andre kyllingprodukter, som leverpostei, pølser og kyllingskinke er trygt å spise, så lenge de er godt varmebehandlet.

– Alle produkter skal være trygge å spise, så lenge de er skikkelig varmebehandlet, og så lenge hygienen i varehandelen er på et slikt nivå man kan forvente av en matvarehandel. Det er virksomhetens eget ansvar å holde hygienen på dette nivået, sier Edvardsen til VG.

Hun hadde samme beskjeden når det kommer til halalslaktet kylling.

– Det eneste som skiller en halalkylling fra en ordinær kylling er at det er lest en velsignelse over halalkyllingen. Situasjonen er slik sett den samme, sier Edvardsen.

Hun rådet også norske forbrukere til å bytte stekespade under stekingen av kyllingkjøtt.

– Bytt redskap mellom rått og varmebehandlet kjøtt. Når kyllingkjøttet er bortimot ferdigstekt, ta en ny stekespade som du forbeholder det ferdige kjøttfe, sier Edvardsen.

Her kan du lese mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder