ADVARER MOT BISTANDSKUTT: Tidligere fredsmegler og utviklingsminister Erik Solheim, leder OECDs utviklingskomite (DAC) i Paris. Foto: Kristofer Sandberg , VG

Kutter milliarder i u-hjelp for å betale asylregningene hjemme

Flyktninghjelpen: – Farlig utvikling

Redd Barna: –Tragisk politikk

UD: Avviser kritikken

BERGEN (VG) Flere av Europas rikeste land kutter i bistanden til utviklingsland for å betale asylregningen i egne land.

Publisert:

I fjor brukte OECDs medlemsland rundt syv milliarder bistandsdollar - eller rundt 60 milliarder norske kroner - på flyktninger i eget land.

I år regner OECD med beløpet vil stige til ti milliarder dollar, over 85 milliarder kroner, ifølge foreløpig innrapporterte tall.

Dette kommer fra et totalt bistandsbudsjett på 137 milliarder dollar, sier lederen i OECDs utviklingskomite (DAC), Erik Solheim, til VG.

– Det er enkelte land som peker seg ut, og som bruker mer bistandspenger i prosent i eget land. Dette er land som tradisjonelt og over lang tid har hatt en høy bistandsprosent. Primært snakker vi om Sverige, Norge, Nederland, Belgia og Danmark.

Kan bli økt press på Europa

Erik Solheim advarer mot utviklingen. Resultatet av redusert utviklingshjelp vil på sikt bli økte flyktningestrømmer til Europa, understreker han.

– Bistand er viktig for å skape utvikling i Afrika og andre fattige områder av verden. Blir Afrika rikere, vil det føre til mindre press på Europa. I motsatt fall vil presset på Europa opprettholdes, sier den tidligere fredsmegleren og utviklingsministeren.

Les også: - Bekymret for Afrikas fattige

Fra OECD-hovedkvarteret i Paris har Solheim registrert at flere land i økende grad bruker bistandsmidler til å finansiere mottak og bosetting av flyktninger og asylsøkere det første oppholdsåret.

FARLIG FERD: Over en million flyktninger kom i fjor til Europa. Mange tok seg oover Middelhavet i skrøpelige farkoster som denne. Bildet er tatt på den greske øya Lesvos. Foto: Espen Rasmussen , VG

– Landene har etter dagens lovverk lov til å gjøre dette, men vi anbefaler å holde dette så lavt som mulig. På høynivåmøte i OECDs utviklingskomite 18. og 19. februar ble vi også enige om at det er viktig å gi bistand til de fattigste landene.

- Skyter seg selv i foten

Ifølge OECD bruker Norge nå 11 prosent, og Sverige i underkant av 30 prosent av bistandsmidlene på flyktninger. Solheim har tidligere sagt at de nordiske landene skyter seg selv i foten hvis de ikke bidrar til å tette gapet i levestandard mellom Afrika og Europa.

– Jeg roper varsko når noen av verdens fremste bistandsland – Norge og Sverige – bruker en betydelig del bistandsbudsjettet på utgifter til flyktninger i egne land, sier Solheim.

Han mener det må brukes friske penger både til å betale asylregningene i mottakerlandene og til å avhjelpe situasjonen i nærområdene til Syria. Hjelpen i nabolandene Tyrkia, Libanon og Jordan må trappes drastisk opp, slår han fast.

– Det viktigste nå er å sørge for at leveforholdene i flyktningeleirene i nabolandene bedres. På lang sikt er det kun en bedring i levestandarden som kan hindre at flyktningene drar mot Europa, sier Solheim.

Tidligere norsk FN-topp: - Frykter utvannet bistand

- Tragisk politikk

Seksjonsleder Gunvor Knag Fylkesnes i Redd Barna sier at bruk av bistandsmidler til andre formål går ut over de fattigste i verden.

- TAR FRA DE FATTIGSTE: Gunvor Knag Fylkesnes er seksjonsleder i Redd Barna. Foto: REDD BARNA ,

– Det er tragisk at penger som er tiltenkt verdens fattigste, ikke brukes på det. Det vil gjøre det vankeligere å oppfylle FNs ambisiøse bærekraftsmål.

Knag Fylkesnes mener resultatet av politikken som nå føres kan være at bistanden slik vi kjenner den i dag, vil bli totalt endret.

– Det vil ha effekt på millioner av mennesker, både når det gjelder overlevelse og læring. Det er alvorlig.

På OECDS høynivåmøte før helgen ble medlemslandene ifølge Solheim enige om små justeringer i reglene for bistand knyttet til fred og sikkerhet.

Les også: Tok 4,2 milliarder fra bistandsbudsjettet

Kan bruke militærfly

– Tidligere kunne man for eksempel ikke bruke bistandspenger på å sende medisinsk utstyr og personell med militærfly dersom man så det som mest effektivt og hensiktsmessig. Nå er dette gjort om, slik at det ikke lenger kun er kommersielle fly som kan brukes til dette.

– Storbritannia erfarte under ebolaepidemien hvordan det hadde vært mer effektivt å bruke militære til frakt av medisiner, men at det da på grunn av reglene skulle dekkes av andre budsjetter enn bistandsbudsjettet.

MINDRE U-HJELP: Flere av de rikeste landene i Europa brukte i fjor 60 milliarder kroner av bistandsmidlene til å finansiere mottak av flyktninger i eget land. Bildet er tatt i Nord-Uganda. Foto: Heiko Junge , NTB scanpix

FN-rapport: 80.000 nye flyktninger hittil i år

En annen mindre justering som ble vedtatt er bruk av bistandspenger til opptrening av politi som skal bekjempe vold mot kvinner.

– Det er ikke snakk om store beløp, og det er ikke slik at bistandspenger skal brukes til militært utstyr eller personell, sier Solheim.

Redd Barna er likevel kritisk til endringene.

– Alle vedtak i DAC krever enstemmighet. Regjeringen har ikke mandat fra Stortinget til å være med på en lemping av regelverket, så her må norske politikere være våkne, sier Knag Fylkesnes.

Direktør for politikk og partnerskap i Flyktninghjelpen, Arvinn Gadgil, mener det må brukes andre penger enn bistandsmidler på flyktninger i Norge.

– Bistand er en veldig knapp ressurs. Hele den internasjonale bistanden er i dag på 130 milliarder dollar, og den må være minst like stor i fremtiden som i dag. Vi hadde håpet på en innskrekning av muligheten til å bruke penger i eget land, sier Gadgil, som var statssekretær i Utenriksdepartementet fra april 2012 til september 2013.

Manglende innsyn

Gadgil mener det er problematisk at det ikke gis innsyn i hvordan de rike landene bruker bistandsmidlene.

– Vi ser nå en øvelse i kreativ bokføring som vi sjelden har sett tidligere. Praksis varierer fra land til land, og det som skjer er en skremmende oppvisning i fraskriving av ansvar fra fattigdomsproblemene.

- UKLOK POLITIKK: Mindre penger til bistand vil føre til flere flyktninger, sier Erik Solheim, leder i OECDs utviklingskomite (DAC). Her er den tidligere utviklingsministeren fotogrtafert under et besøk i Malawi i 2006. Foto: ,

Gadgil er også kritisk til at bistandsmidler nå kan brukes til å finansiere militære transporter av nødhjelp.

– Ved å definere sikkerhetsrelaterte utgifter som bistand, og gjøre militære aktører til mottagere av bistand, vil de humanitære aktørene ikke lenger bli ansett som upartiske. Det er farlig. I noen tilfeller må man bruke alle tilgjengelige midler, men problemet er at man kaller det bistand.

Les også: Frykter at bistanden svekkes

Bred enighet

Statssekretær Tone Skogen (H) i UD peker på at Europa nå opplever den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig. Bare så langt i år har det kommet over 90 000 personer til Europa.

– Det øker utgiftene kraftig, men det er nødvendig å håndtere denne alvorlige situasjonen.

Skogen sier at det gjennom det internasjonale regelverket for offisiell utviklingshjelp (ODA) er bred enighet om at oppholdsutgifter for flyktninger de tolv første månedene kan regnes som bistand.

– Dette er noe også nærstående land som Danmark, Nederland og Sverige har gjort i flere år, sier statssekretæren, som avviser kritikken fra Erik Solheim:

– Jeg minner også om at Erik Solheim selv foreslo å bruke 10 prosent av bistandsbudsjettet til å dekke utgifter til asylsøkere i Norge da han var utviklingsminister. Det i en situasjon med langt lavere ankomsttall enn nå. Det er åpenbart at det i Solheims verden er én standard for ham og en annen standard for denne regjeringen.

GIR MEST: Norge har et stort engasjement for å hjelpe flyktningene der de er, sier statssekretær Tone Skogen i UD. Bildet er tatt da statsminister Erna Solberg besøkte syriske flyktninger i den jordanske hovedstaden Amman i november i fjor. Foto: Harald Henden , VG

Skogen sier at Norge har et stort engasjement for å hjelpe flyktninger der de er.

– I tillegg til et rekordhøyt bistandsbudsjett for 2016 vil Norge bidra med over 10 milliarder kroner til Syria og nabolandene over fire år. Pengene skal blant annet gå til utdanning, helsetiltak, husly og mat for folk på flukt.

Gir mer enn alle andre

Ifølge statssekretæren gir Norge med årets bistandsbudsjett langt mer enn alle andre OECD-land.

– Selv når vi ikke tar med utgifter til flyktninger i Norge, gir Norge mye internasjonal bistand; faktisk helt på topp i forhold til folketall.

Skogen mener Solheims slutning om at reduserte bistandsoverføringer vil føre til flere flyktninger på sikt, er altfor enkel.

– Bistand er bare én av mange faktorer som kan bidra til at land blir stabile, trygge og levelige for egne borgere. Godt styresett og inkluderende vekst er langt viktigere. Det er mange, ulike årsaker til at folk flykter. Folk som flykter fra krig for å redde livet, vil fortsette å søke til trygge områder.

Les også: Tok Syria-penger fra bistandsbudsjettet

Beskyttelse er bistand

Skogen sier at å gi beskyttelse i Norge er bistand.

– Det er derfor OECD har åpnet for det. Solheim var en flittig bruker av denne muligheten selv da han og SV hadde ansvar.

– Hvordan stiller regjeringen seg til kritikken mot at bistandsmidler nå kan brukes til transport med militære fly og til opplæring av politi?

– Det har også tidligere vært tillatt å rapportere merkostnader som militære har ved levering av nødhjelp. I forhandlingene har vi fått inn en presisering om at militære i disse tilfellene bare skal brukes når det ikke er mulig å bruke sivile aktører, noe som var uklart tidligere.

Et typisk eksempel som vil kunne godkjennes som bistand er levering av nødhjelp i humanitære katastrofer, sier Skogen, som mener dette fremstilles uriktig av hjelpeorganisasjonene.

Erik Solheim ønsker ikke å kommentere Tone Skogens kritikk mot ham.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder