ETTERFORSKET: Pensjonert politioverbetjent Arne Kristoffersen (til høyre) har laget to rapporter om oppbevaringen av beslag og bevis i Kristin-saken. Foto: Dennis Ravndal VG

Meling: – Vil ikke si at politiet har plantet bevis mot Kristin-tiltalt

BORGARTING (VG) Politiet kan ikke si sikkert når neglene med det avgjørende DNA-beviset ble sendt tilbake til politiet i Larvik.

  • Dennis Ravndal

Artikkelen er over tre år gammel

Som VG tidligere har skrevet, har politiet problemer med å redegjøre skriftlig for oppbevaringen av bevismaterialet fra drapet på Kristin Juel Johannessen.

De har funnet en liste over beslag som er blitt overført fra Kripos i september 2000, men neglene er ikke omhandlet her.
-– Vi vet ikke tidspunktet for når neglene ble sendt tilbake til Larvik. Faktum er likevel at neglene er tilbake i Larvik når Kripos skal på saken på nytt i 2005, så vår teori er at det ble overført sammen med det andre, sier den tidligere politietterforskeren Arne Kristoffersen, som vitnet i rettssaken i dag.

Meling ble under utspørringen av Kristoffersen avbrutt og spurt om han kom til å prosedere på at bevis var blitt bevisst plantet av politiet.

– Nei, det gjør jeg ikke, svarte Meling.

Les også: Mystisk håndtrykk på Kristins sykkelhjelm identifisert etter 16 år

Harde fronter

Da forsvarereren gjennomførte utspørringen av vitnet, ble det tidvis tilspisset.

– Hvis man ikke skal anta, men vite: Har man kontroll på hvor denne posen har befunnet seg hele tiden? spurte Meling.
– Hvor hypotetisk skal man være? Jeg mener man har kontroll på den, og at det ikke er noen grunn til at noen skal behandle det, svarte Kristoffersen.

– Men kan det dokumenteres?
-– Det vi vet er at det var hos Kripos, og at det lå hos Larvik i 2005. Det har ikke stått på kvitteringen over oversendt materiale, svarte Kristoffersen.

– Det er ditt resonnement, ut fra hva du har lært på politihøgskolen. Men ut fra dokumentasjonen i saken kan du ikke si det sikkert? spurte Meling.
– Ikke annet enn 37 år i politiet, og hva som er rutiner. Hvor hypotetiske skal vi være? Jeg kunne jo tatt det med meg hjem, svarte en tydelig irrirtert politietterforsker.
– Har du gjort det? spurte dommer Trovik.
– Nei, for all del. Men jeg hadde hatt muligheten, og det hadde alle andre ansatte på Larvik politistasjon, forsåvidt.

Han mener at forsvareren gikk langt i antyde at politiet har tuklet med bevisene.

– Det ligger vel heller en antydning om at vi har plantet bevis? sa Kristoffersen.
– Nei, da misforsto man. Men finnes det en oversikt over hvem som har håndtert materialet?
– I dag må man kvittere ut nøkkelen. Det ble innført for fem år siden, omtrent.

Sentralt bevis

Behandlingen av bevismaterialet står helt sentralt i rettssaken, der Henning Hotvedt sitter tiltalt for drap. Hans forsvarer mener at Hotvedts DNA kan ha blitt smittet over fra beslag gjort fra hans klient og til neglene.

– Bevismaterialet ble oversendt Larvik i store pappesker, der de ble plassert i et beslagsrom i kjelleren på Larvik politikammer. Jeg vil anta at beslag fra Kristin og siktede ble oppbevart i separate esker når det kom fra Kripos, sa Kristoffersen i retten.

Han sier at det vanlige er at man lagrer bevisene i flere lag med emballasje, og at beslag fra Henning Hotvedt i all hovedsak var blitt overlevert hans familie før pappeskene fra Kripos ble sendt til Larvik.

Bakgrunn: Dette er bevisene i saken

Sendt tilbake i 2007

I 2005 ville Kripos undersøke Kristin-drapet på nytt. Da ble bevismaterialet sendt tilbake til Oslo. Noe ble sendt til Kripos, mens mange av de tekniske bevisene ble sendt direkte til Folkehelseinstituttet for nye analyser.

Etter analysene ble det på nytt sendt tilbake til Larvik i mai 2007.

– Da ble det satt tilbake på beslagsrommet i kjelleren. Der er det en egen nøkkel som kun jeg og lederen på avsnittet hadde. Men den kunne selvsagt lånes av kolleger ved behov.

Flyttet til annet sted

På høsten 2010 beslutter man å flytte deler av beslaget, som åpenbart ikke skulle undersøkes mer, til et mer egnet sted.

– Det hadde vært en vannlekkasje i det store beslagsrommet, i tillegg var ikke dette beslaget noe vi jobbet med til daglig. Derfor var det noen som tok en avgjørelse om å flytte det. Jeg kjenner ikke detaljene siden jeg var i permisjon det året.

I 2013 skriver Politidirektoratet at Folkehelseinstituttet har fått nytt og moderne utstyr, og ber om henvendelser rundt gamle saker med biologiske bevis.

– Jeg diskuterte dette med kriminalsjefen i Larvik, og nevnte denne saken og en annen. På grunn av ressurssituasjonen ble det bestemt at vi ikke skulle gjøre før i 2014, da min kollega kom tilbake fra fødselspermisjon, sier Kristoffersen.

Ikke før 4. februar 2015 fikk politidistriktet et møte med Folkehelseinstituttet, og man ble enige om å undersøke saken på nytt.

– Dokumentsystemet i denne saken var et veldig rot, siden alt var lagret på papir i stedet for digitalt. Vi brukte mye tid i starten på å finne ut av hva slags beslag vi hadde.

Mer om

  1. Kristin-drapet
  2. Krim
  3. Drap

Flere artikler

  1. Kristin-saken: Utelukker DNA-smitte under politiets håndtering

  2. Kristin-saken: Bevisene som kan felle ham

  3. Mystisk håndtrykk på Kristins sykkelhjelm identifisert etter 16 år

  4. Kristin-saken: Et DNA-drama i fire akter

  5. Pluss content

    DNA-drama i fire akter: Kristin Juel Johannessen-saken: DNA-drama i fire akter

Fra andre aviser

  1. «Alle» på politistasjonen hadde tilgang til Kristins negler

    Fædrelandsvennen
  2. DNA-ekspert i Kristin-saken: Helt umulig at DNA skal ha blitt smittet i politiets beslag

    Aftenposten
  3. Kristin-drapet: Aktoratet får solid støtte fra ekspert

    Aftenposten
  4. DNA-beviset er en utfordring for forsvareren

    Aftenposten
  5. 13 års fengsel for drapet på Kristin Juel Johannessen

    Bergens Tidende
  6. Dømt til 13 års fengsel for drapet på Kristin Juel Johannessen

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder