SLÅR HARDT: Statsråd Nikolai Astrup (H) spør om Ap har abdisert som styringsparti, på grunn av snuoperasjonen i regjeringskvartal-saken. Foto: Krister Sørbø

Astrup: Hardt ut mot Ap – uaktuelt å fire på sikkerhetskrav

Kommunalminister Nikolai Astrup (H) sier kategorisk nei til å komme til Stortinget med en revurdering av sikkerhetskravene til nytt regjeringskvartal.

  • Eirik Mosveen

For Astrup er det også fullstendig uaktuelt å endre på planene om å samle alle departementene på ett sted.

I dette intervjuet med VG slår statsråden knallhardt tilbake mot Aps snuoperasjon i sitt syn på det betente og ømtålige gjenoppbyggingsprosjektet, som kan få en prislapp på gigantiske 36,5 milliarder kroner.

les også

Ap åpner for snuoperasjon om nytt regjeringskvartal

Aggressiv

Ap karakteriserer på sin side Nikolai Astrup som en «aggressiv», «skråsikker» «sterkt presset» statsråd.

Astrup sier rett ut at «det er oppsiktsvekkende at Ap er villige til å fire på et så viktig og sentralt spørsmål som sikkerhet i det nye regjeringskvartalet».

– Ap og Høyre har siden 2012 stått last og brast om alle veivalg som har ført oss dit vi er i dag. Det var Stoltenberg-regjeringen som gikk inn for å samle regjeringskvartalet på Hammersborg. Og det var basert på sikkerhetsfaglige vurderinger, gjort av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Politiet. De samme sikkerhetsfaglige miljøene, som er de fremste vi har i Norge, anbefaler fortsatt dette konseptet, sier Astrup.

Høyremannen reagerte med vantro på VGs sak i forrige uke om at Ap ber regjeringen om å komme til Stortinget med en helt ny sak hvor de forklarer hvorfor prosjektet blir så dyrt.

– Ap fremmet ramsalt kritikk mot regjeringen i 2018. Det gikk så langt at Ap fremmet mistillitsforslag mot regjeringen i Stortinget, for det de mente var mangelfull objektsikring. Og objektsikring er denne sakens kjerne. Ap støttet helhjertet den nye sikkerhetsloven, som trådte i kraft 1. januar 2019. Ap støttet også konseptet for det nye regjeringskvartalet da det ble debattert og vedtatt i Stortinget i juni 2019, sier Astrup.

Det er Høyre og Ap som har utgjort stortingsflertallet i denne saken.

– Veldig overraskende

– Det er veldig overraskende at Ap ikke bare går bort fra konseptet som de selv tok initiativ til, og har støttet ved alle korsveier siden 2012, men at de også ber oss om å vurdere sikkerhetskravene på nytt. Jeg vil også minne om konklusjonen til Gjørv-kommisjonen som var at «evnen til å gjennomføre det man har bestemt seg for, og til å bruke planene man har utviklet, har vært for svak». Å ville vurdere noe så grunnleggende som sikkerheten på nytt, er veldig overraskende. De har selv lagt premissene for det nye regjeringskvartalet. Og så snu! Det er nesten som å abdisere som styringsparti, sier han.

les også

Regjeringsbygg-kritikerne jubler for Aps snuoperasjon

AGGRESSIV: Stortingsrepresentant Stein Erik Lauvås mener Nikolai Astrup fremstår aggressiv og sterkt presset. Foto: Oda Leraan Skjetne

– Nesten abdisert?

– Jeg har fortsatt håp om at Ap erkjenner at sikkerhetslovens formål må veie veldig tungt i oppfølgingen av nytt regjeringskvartal.

VG har forelagt hele dette intervjuet for Ap, og bedt om partileder Jonas Gahr Støres syn. Støre har delegert til kommunalpolitisk talsperson Stein Erik Lauvås å kommentere:

les også

VG på lederplass: Sløseri på regjeringskvartalet

Ved til bålet

– Astrup sier det er viktig å diskutere sikkerhet i regjeringskvartalet, men det er ingenting i dette utfallet som inviterer til diskusjon. Tvert imot sørger han for at saken blir vanskeligere å diskutere. Statsråden burde trekke pusten, ta sitt ansvar og sørge for at debatten blir ryddig. Den er vanskelig nok fra før av, vi trenger ikke en statsråd som bærer ved til bålet, sier Lauvås.

– Astrup, dette er nært knyttet til hva som skjedde 22. juli generelt, men for Ap naturligvis spesielt. Derfor er dette et ømtålig spørsmål. Hva er dine tanker rundt det?

– Ja, det er et ømtålig spørsmål. Det er ikke til å komme bort fra at 22. juli så skjedde det utenkelige. Men det utenkelige kan skje igjen. Det å ikke erkjenne sikkerhetslovens formål er en feil vi ikke kan gjenta. Derfor mener jeg at vi må ta kostnaden som sikringstiltakene medfører. Vi skal ikke bygge noen festning. Tvert imot er hele prosjektet nedskalert både i høyde og volum, sier Astrup.

– Ap ble rammet spesielt hardt, og naturligvis særlig på Utøya. Gjør det det vanskeligere å ha en åpen politisk debatt om dette nå?

– Et traume

– Det er mye følelser knyttet til dette. Alle er berørt av det som skjedde 22. juli. Det er et traume som sitter i hele det norske samfunnet, men Ap og AUF er selvfølgelig aller mest berørt. Og det har jeg stor forståelse for. Men jeg mener likevel at det nettopp derfor er viktig at vi kan diskutere sikkerhet i regjeringskvartalet. Så det jeg ønsker meg er at Ap og Høyre kan stå sammen om dette, sier han.

– Du stiller spørsmål ved om Ap «nesten har abdisert som styringsparti». Hva er din melding direkte til partileder Støre?

– Jeg mener at dette er en type sak som kjempevanskelig, men det er nettopp i de vanskelige sakene at vi må klare å stå i det. Det å fire på sikkerheten nå er en risiko jeg ikke er villig til å ta, som ansvarlig for dem som skal jobbe i det nye regjeringskvartalet og sikkerheten til funksjonene i departementene.

– Hva mener du med at dette er en risiko du ikke er villig til å ta?

– Stortinget står selvfølgelig fritt til å ta de beslutningene Stortinget måtte ønske å ta, men det kommer ikke til å komme et forslag fra meg om å fire på sikkerheten.

Stortinget bestemmer

– Sa du ikke akkurat nå at du kommer til å gå av hvis du får stortingsflertallet mot deg i denne saken?

– Nei, det er alltid Stortinget som bestemmer, og det må jeg forholde meg til.

– Men statsråden bestemmer om statsråden vil akseptere det Stortinget vedtar?

– Hvis Stortinget bestemmer seg for å fire på sikkerhetskravene, så står Stortinget selvfølgelig fritt til det. Men jeg kan ikke, og vil ikke, legge fram en sak for Stortinget med utgangspunkt i at vi ikke skal ivareta formålet i sikkerhetsloven. Regjeringen er bundet av de lover som Stortinget har vedtatt. Så det er ikke mulig for meg å gjøre det. Det kan eventuelt Stortinget gjøre. Men jeg vil ikke anbefale det, med tanke på at det utenkelige kan skje igjen. Jeg mener at det er en risiko vi ikke kan løpe, sier Astrup.

Han går også kraftig i rette med dem som tror at det er penger å spare på at departementene blir liggende der de er i dag.

Øker kostnader

– Det å gå tilbake til tegnebrettet betyr at alt det som har vært gjort de siste årene vil være bortkastet. Konseptvalget er gjort, arkitektkonkurranse er avholdt, bygg er revet og det er brukt nesten 4,5 milliarder kroner på infrastruktur og grunnarbeider.

Astrup påpeker at gater må sperres av i hele Kvadraturen og rundt Victoria terrasse, i tillegg til gatene rundt byggene som skal være på Hammersborg, som Høyblokka.

– Vi må ha kontroll på byggene rundt. Det har vi ikke i dag. Da må vi kjøpe byggene rundt der vi er i dag, til markedspris. Bare det vil utgjøre et tosifret milliardbeløp. Alle disse alternativene er vurdert, og de er forkastet, med god grunn, fastslår han.

Terror

– En ting er Statsministerens kontor, UD, Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet. Men det er vanskelig å se for seg et terrorangrep mot Landbruksdepartementet?

– Det er ikke til å komme bort fra at alle departementene er potensielle terror- og etterretningsmål, så det synes jeg ikke er et godt argument.

– Men kan vi se helt bort fra at det kan være noe galt med sikkerhetsloven, at den er for streng?

Manglende erkjennelse

– Hvis Stortinget ønsker å endre sikkerhetsloven, så kan de selvsagt gjøre det. Men da er det igjen grunn til å minne om at vi fikk en sikkerhetslov i 2001. Det var manglende erkjennelse av denne sikkerhetslovens formål som gjorde det mulig å kjøre en bil inntil Høyblokka og utføre et terroranslag i 2011.

DYRT: Det nye regjeringskvartalet. Foto: Statsbygg/Team Urbis / Statsbygg

– Kostnadsrammen er på maksimalt 36,5 milliarder. Et salg av Victoria terrasse og andre bygg ligger ikke inne dette prisoverslaget?

Salgsinntekter

– Riktig. Dagens husleiekostnader og salgsinntekter fra bygninger vi skal flytte fra, vil finansiere en investering på rundt 17 milliarder kroner. Kontorarbeidsplassene koster omtrent det samme som å bygge helt ordinære kontorarbeidsplasser i Oslo sentrum. Det er sikkerheten som koster, sier Nikolai Astrup.

Aps Stein Erik Lauvås skriver i en kommentar til VG:

«Jeg stiller meg uforstående til at helt saklige, ikke-polemiske spørsmål knyttet til gjennomføringen av et så viktig prosjekt for Norge blir møtt med en så aggressiv og skråsikker holdning av en statsråd. Et flertall av Stortinget stiller spørsmål. Da er det trist at statsråden velger å gjøre dette til en partipolitisk konflikt.

Astrup viser med sitt angrep på Arbeiderpartiet at han på et eller annet vis føler seg sterkt presset. At en statsråd velger å ordlegge seg såpass skarpt i en sak hvor vi alle kjenner bakgrunnen, og helt bevisst legger opp til en hard konfrontasjon, er ikke særlig fruktbart».

Mer om

  1. Nikolai Astrup
  2. Stein Erik Lauvås
  3. 22. juli
  4. NSM
  5. Sikkerhet
  6. Solberg-regjeringen
  7. Kvadraturen

Flere artikler

  1. Ap åpner for snuoperasjon om nytt regjeringskvartal

  2. Fakta må styre debatten om nytt regjeringskvartal

  3. Sikkerhet i regjeringskvartalet

  4. Regjeringbygg-kritikerne jubler for Aps snuoperasjon

  5. Fot i bakken

Fra andre aviser

  1. Ap åpner for å nedskalere nytt regjeringskvartal

    Aftenposten
  2. Disse utgiftene er ikke inkludert i totalprisen for nytt regjeringskvartal

    Aftenposten
  3. Vedum: Galskap å bruke 36 milliarder på nytt regjeringskvartal

    Bergens Tidende
  4. Frp sier nei til byggestart for nytt regjeringskvartal på nyåret

    Aftenposten
  5. Sp om nytt regjeringskvartal: Foreslår å droppe disse byggene

    Aftenposten
  6. Nytt Regjeringskvartal: Post og varer skal sorteres og sjekkes utenfor byen. Nå har Statsbygg funnet tomt.

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no