VANNET FOSSER INN: Illustrasjonen fra havarikommisjonens rapport viser åpne dører og luker etter at fartøyet ble evakuert. Foto: CIAAS/SHK

«Helge Ingstad»: − Hadde ikke behøvd å forlise

Vraket av «Helge Ingstad» hugges opp i år. Havarikommisjonen mener at fregatten kunne vært reddet i de skjebnesvangre minuttene etter kollisjonen i Hjeltefjorden.

Av 

Sven Arne Buggeland

Publisert:

Undersøkelsen har vist at havaribekjempelse med prioritering av riktige tiltak kunne bidratt til å få kontroll på situasjonen om bord, heter det i rapporten fra havarikommisjonen.

– Denne fregatten hadde ikke behøvd å forlise, sier avdelingsdirektør i havarikommisjonen Dag S. Liseth.

Besetningen forlot fartøyet uten å stenge dører, luker og ventiler.

«Nedstengning kunne forhindret at fartøyet forliste. Stabilitetsberegninger viser i denne sammenheng at hverken grunnstøtingen eller vannfyllingen gjennom de hule propellakslingene hadde avgjørende betydning for at fartøyet forliste, da den manglende nedstengningen uansett ville medført forlis», heter det i rapporten.

Sjøforsvaret får kritikk

Statens havarikommisjon presenterte onsdag sin andre delrapport om «Helge Ingstad»-forliset fra kollisjonstidspunktet til fregatten ble ansett som tapt.

Kommisjonen fremmer 28 tilrådinger som kan bidra til å forbedre sjøsikkerheten.

Sjøforsvaret får kritikk for ikke å ha gitt besetningen gode nok forutsetninger til å håndtere denne typen komplekse hendelser.

– Dersom besetningen hadde hatt en annen kompetanse, riktigere beslutningsverktøy og mer trening, ville de hatt bedre forutsetninger for å berge fartøyet, sier Liseth.

Kommisjonens leder William J. Bertheussen understreker at det er mange forutsetninger som er nødvendige for å operere er svært avansert fartøy.

– Det er ikke noe som besetning og skipssjef alene er ansvarlig for, men noe hele systemet må stå bak og bygge opp om. Vi er ikke ute etter individer, sier Bertheussen.

Milliardverdier gikk tapt

Fra sammenstøtet med tankskipet «Sola TS» til grunnstøtingen utenfor Stureterminalen nord for Bergen tok det bare ti dramatiske minutter.

Alle de 137 som befant seg på fregatten, overlevde natt til 8. november 2018. Men fartøyet til en verdi av 4,3 milliarder kroner gikk tapt.

Vraket hugges opp på Hanøytangen sør for ulykkesstedet i løpet av året.

Se VG Spesial: Krigsskipet som krasjet og sank

Mulig å styre rorene

Etter kollisjonen opplevde brobesetningen at de hverken kunne kontrollere styring eller fremdrift. Fregatten krenget, strømmen forsvant, mange systemer sluttet å fungere.

– Situasjonen var mer uoversiktlig og uforutsigbar enn besetningen hadde trent på, heter det i rapporten.

Brobesetningen opplevde det som at sambandet mellom dem og resten av fartøyet sviktet.

Men havarikommisjonen har funnet at flere av sambandsløsningene fungerte og at det var mulig å styre rorene fra broen, maskinkontrollrommet og styremaskinrommet.

Besetningen forsøkte å få i gang lensing, men fikk aldri lensesystemet til å fungere effektivt.

Vannfyllingen var så omfattende at fartøyet ble ansett som tapt, og det ble besluttet å forlate skipet, som lå med sterk slagside oppunder land.

Evakuering forståelig

Ved evakuering ble ikke dører, luker og andre åpninger som var forutsatt lukket for å ivareta fartøyets stabilitet og flyteevne, stengt av besetningen.

Senere forliste fartøyet – ikke som følge av grunnstøtingen eller vannfyllingen, men som følge av den manglende nedstengningen, heter det i rapporten.

For at besetningen skulle vært i stand til å vurdere andre handlinger enn de som ble foretatt, ville det krevd bedre forståelse av fartøyets stabilitetsegenskaper.

Videre ville det vært nødvendig med ytterligere kompetanse, trening og øvelse, samt bedre beslutningsstøtteverktøy enn det de hadde tilgjengelig.

Kommisjonsleder William J. Bertheussen sier at det er veldig alvorlig at besetningen ikke hadde tilstrekkelig opplæring.

– Dette er et magert bemanningskonsept. Et høyt trenings- og øvelsesnivå er en forutsetning for det, sier Bertheussen.

Basert på den kunnskapen besetningen hadde i den aktuelle situasjonen og under de gitte forhold, mener havarikommisjonen at det er forståelig at det ble besluttet å evakuere fartøyet og ikke risikere liv og helse.

Trekker lærdom av ulykken

Sjøforsvaret mener at de grundige og detaljerte rapportene fra Havarikommisjonen gir et godt grunnlag for videre utvikling og forbedring.

– Vi er allerede godt i gang med å iverksette tiltak som vil bidra til økt sikkerhet, sier sjef Sjøforsvaret, Rune Andersen i en pressemelding.

Han sier at Sjøforsvaret skal lære av erfaringene etter ulykken.

– Innenfor rammene av sikker drift, skal vi bygge troverdig sjømilitær beredskap samt trygghet og tillit hos egen befolkning og hos våre allierte, sier Rune Andersen.

Ulykkesnatten trodde brobesetningen på «Helge Ingstad» altfor lenge at det lysende objektet de observerte, lå ved land og ikke kom rett mot dem.

Fregatten fikk en stor flenge i siden etter kollisjonen med den 250 meter lange, fullastede oljetankeren og fortsatte ukontrollert mot land i Hjeltefjorden.

Havarikommisjonen trakk frem flere faktorer som bidro til ulykken: Manglende erfaring, lite bruk av relevant utstyr, dårlig kommunikasjon og en fastlåst oppfatning av situasjonen.

Ingen er holdt juridisk ansvarlig etter kollisjonen. Skyld er ikke fordelt mellom fartøyene og sjøtrafikksentralen på Fedje. Flere rettssaker vil følge i kjølvannet av forliset.

Rettssaken om hvem som hadde ansvar for kollisjonen, starter i februar 2022. Staten og rederiet bak Sola TS er partene.

Ifølge konsulentselskapet PwC kostet det 765 millioner kroner å heve fregatten.

Publisert:

Les også

  1. Skipssjefen på KNM «Helge Ingstad»: Slik opplevde han det dramatiske havariet

    HAAKONSVERN (VG) Det er gått halvannen måned siden fregatten KNM «Helge Ingstad» kolliderte med et tankskip, og…
  2. «Helge Ingstad»-rapporten: Derfor kolliderte fregatten

    LILLESTRØM (VG) Manglende erfaring, lite bruk av relevant utstyr, dårlig kommunikasjon og en fastlåst oppfatning av…
  3. Matros på «Helge Ingstad»: Visste ikke om vi ville overleve

    Pål André Gustavson (22) kjempet for livet på «Helge Ingstad». Erfaringen ga ham en mestringsfølelse han ikke hadde…
  4. Regjeringens nye langtidsplan for Forsvaret: Ikke en krone ekstra

    Ifølge forsvarsministeren vil regjeringen oppfylle NATOs toprosentmål nå i 2020.

Mer om

KNM «Helge Ingstad»

Tankskip

Fedje

KNM Helge Ingstad

Sjøforsvaret

Havarikommisjonen

Flere artikler

  1. Skal heise bergingseksperter ned på lasteskipet

  2. Guldvog om coronadommen: – Vi burde vært mer forberedt

  3. Forfattere bak vaksinerapporten legger kortene på bordet: Dette har de fått betalt for

  4. Bergen strammer inn for barn og unge: - Sitter langt inne

  5. Brønnøysund: Elever nekter å møte opp på skolen

Fra andre aviser

  1. Havarikommisjonen: Mye å lære for Sjøforsvaret etter Ingstad-havariet

    Aftenposten
  2. Havarikommisjonen: KNM «Helge Ingstad» kunne vært berget

    Bergens Tidende
  3. Offiserer krever at forsvarsministeren går av

    Aftenposten
  4. Aftenposten mener: Helge Ingstad bør ikke havarere i retten også

    Aftenposten
  5. Helge Ingstad-rapporten: Sjøoffiserer mener forsvarsministeren og to admiraler må gå av

    Aftenposten
  6. Alt dette sto åpent da «Helge Ingstad» ble evakuert

    Bergens Tidende

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no