Dette koster mordersneglene oss hvert år

ØRLAND (VG) Her havner nok en brunskogsnegl i
klypa til Ellisif Lund Omdal. En ny rapport har beregnet samfunnskostnadene med sneglen til inntil en halv milliard kroner årlig.

  • Tor-Hartvig Bondø
  • Øyvind Nordahl Næss
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Omdal er en de mange tusen norske hageeiere som jakter på den uønskede innvandreren.

På oppdraget fra Miljødirektoratet har Vista Analyse i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) gjennomført en analyse som viser samfunnsøkonomiske konsekvenser av elleve fremmede arter i Norge.

– En kamp

Skadene på hageplanter og verdien av den enorme «dugnaden» norske hageeiere gjør for å stoppe innvandreren fra Spania og Portugal er beregnet til mellom 50 og 500 millioner kroner hvert år.

– Det er en kamp!

Ellisif Lund Omdal, sukker oppgitt og kaster nok en slimete brun klump oppi den lille plastbøtten. I bøtten ligger det allerede mer enn 50 fra før. Alle plukket i løpet av 10–15 minutters rundtur i egen og naboens hage. På Ørland går alle sammen i kampen mot brunskogsneglen.

Les også:Brunskogsneglen på EUs dødsliste

– Landbrukskontoret i kommunen samarbeider med hagelaget, og deler ut gratis Nemaslug til hageeiere. Interessen er så stor at vi har venteliste, så flere skal få så fort vi får fatt i mer pulver, forteller Omdal.

I løpet av en sommer avliver de flere tusen snegler – opptil 200 og mer på en kveld. I fjor plukket Cathrine Finsrud Stustad (37) hele 1700 brunsnegler på ett døgn.

Brunskogsneglen har snart erobret hele Norge. I sin rapport legger Vista analyse til grunn at 245 000 norske hager berøres av brunskogsnegl, der kostnadene til ødelagte planter beløper seg til 100–1000 kroner årlig per hage.

Millionkostnader

Totale skadekostnader blir da i størrelsesorden 25–245 millioner kroner årlig. De antar videre at hver hageeier i de 245 000 hagene bruker 1–5 timer årlig på sneglefangst og at alternativverdien av fritid er 100–200 kr./timer.

Slik blir totale kostnader for brunskogsnegl estimert til 50–500 millioner kroner i Norge.

DØDELIG DRIKKE: En miks av vørterøl og Nemaslug tar effektivt knekken på brunskogsnegl. Foto:Øyvind Nordahl Næss,VG

Vista og NINA har gjennomført kostnadsberegninger så langt det lot seg gjøre for elleve utvalgte arter. Både tiltakskostnader mot artene, estimerte skadekostnader, og en oppsummering av andre, ikke-prissatte virkninger.

– Globalisering og klimaendringer har ført til at fremmede arter er et voksende problem i hele verden. Ifølge rapporten er det mye som tyder på at de samlede kostnadene for det norske samfunnet er i milliardklassen. Når myndighetene skal regulere og sette inn kostnadseffektive tiltak mot fremmede arter i Norge er det nyttig å ha gode metoder for å beregne kostnadene for samfunnet, sier avdelingsdirektør Yngve Svarte i Miljødirektoratet.

Av artene som ble bruk for å komme fram til modellene for å beregne kostnader, var brunskogsneglen den arten som ga høyeste kostnader.

Dødelig drikk

I hagen på Uthaug, blander Omland vørterøl og Nemaslug. Snegler som drikker av denne miksen dør.

Les også:Thorbjørg (70) har drept minst 20 000

– Brunskogsnegler er kannibaler, så de døde sneglene legger jeg ut. Når andre snegler spiser disse, vil også de dø. Snegler avlives også effektivt dersom du klippe dem i to eller strør finsalt på dem. Da går de rett og slett i oppløsning, sier Omdal uten snev av dårlig samvittighet.

Tvert imot.

– Dette er en fremmed art som vi må bekjempe. Den står på den norske svartelisten med svært høyrisiko for å påvirke naturen negativt. Hun ønsker at hagelaget i samarbeid med kommunen skal få ta i bruk mer effektive kampmidler, og er i dialog med Mattilsynet om dette.

–Med bruk av Sluxx kan vi ta knekken på brunskogsnegl mer effektiv. Men dette får bare grunnsaksbønder med sprøytesertifikat benytte. Vi håper å kunne få til en ordning der landbrukskontoret får dispensasjon til på bruke dette midlet i de mest utsatte områdene, sier Ellisif Lund Omdal.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder