VINTER ELLER IKKE VINTER: Det spøker for gode gamle vintre i lavlandet i sørlige del av Norge. Her er politi til hest i januar utenfor Ullevålseter i Oslo – på barmark.

VINTER ELLER IKKE VINTER: Det spøker for gode gamle vintre i lavlandet i sørlige del av Norge. Her er politi til hest i januar utenfor Ullevålseter i Oslo – på barmark. Foto: Frode Hansen VG

Sesongvarslene spår mild vinter, men denne meteorologen tror ikke på det

Tre sesongvarsler sier vinteren blir mild, men to er ikke
fullt så sikre på det. Og denne meteorologen mener vinteren kan bli kald.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

– Sesongvarslene er for milde, de varsler mildt hele veien, hver vinter, også i områder som faktisk får kald vinter. Da blir sesongvarslene gjerne bekreftet som gode prognoser der det blir mildt, selv om de til stadig bommer der det blir kaldt, sier meteorolog Frode Håvik Korneliussen i StormGeo.

Men her traff de godt: Sesongvarslene traff blink med sommerværet

Han tror heller på at vi kan gå mot en kald vinter, selv om kulden først kommer på nyåret.

– Jeg tror at vinteren vil bli høstlig ut desember og første del av januar, men at vi på nyåret kan få flere kalde og tørre høytrykksperioder hvor vestaværet stanser.

Orkan-sesong: Varslet mange orkaner – og fikk det

TROR PÅ VINTEREN: Meteorolog Frode Håvik Korneliussen i StormGeo ser signaler på at vinteren kan bli kald og tørr – etter hvert. FOTO: HALLGEIR VÅGENES / VG

Sesongvarslene produseres av store meteorologiorganisasjoner i Europa og USA, men anses som usikre og vektlegges normalt ikke av meteorologer. Tre av fem sesongvarsler levert nå i oktober, melder om svært mild start på vinteren i Norge – det vil si for månedene november, desember og januar. Den fjerde gir et mer normalt signal, mens ett gir signal om kald desember før det milde signalet kommer tilbake.

Leste du: Norske forskere vil utvikle supervarsel

RØDT BETYR VARME: Det amerikanske statlige National Climate Prediction Center spår mild vinter i Skandinavia, og svært mild vinter i Sibir. Foto: Graf: NCEP

Håvik Korneliussen har i stedet stor interesse for meteorologiske fjernsignaler – såkalte teleconnections – hvor vær og temperatur helt andre steder spille en rolle for hvordan været i kommende måneder vil bli hos oss.

Våt høst i sør: Sørlandet får ny omgang med flom og regn

Her er de viktigste fjernsignalene:

Snø i Sibir

– Den mest kjente effekten er nok snøfallet i Sibir om høsten. Er det kommet mye snø mot slutten av oktober i Sibir, gir det økt sannsynlighet for kalde og tørre vinterperioder i Norge. Det skyldes at snødekke reflekterer varme, slik at høytrykket som ligger over Sibir forsterkes, og via kompliserte prosesser oppover til stratosfæren kan gi økt sjanse for kalde, kraftige og blokkerende høytrykk i Skandinavia som sperrer for lavtrykkene fra vest.

I øyeblikket er det bra med snø, mer enn normalt i Sibir, som altså skal tilsi økt sannsynlighet for kald vinter.

RØD VINTER: Sesongvarselet fra amerikanske Columbia Universitys International Research Institute viser varm vinter i Norden og i vestlige Russland. Foto: Graf: IRI

Kulde i Stillehavet

I 2016 hadde vi en nokså sterk El Nino i Stillehavet – et fenomen som gir varmere havoverflate, noe som gir merkbar effekt over store deler av kloden. I år har vi det motsatte – La Nina, hvor vinden fra øst er ekstra sterk, noe som gir kjøligere havoverflate. Dette har også effekt helt andre steder på kloden, blant annet gir La Nina-år gjerne mer tropiske orkaner i Atlanterhavet.

– År med svak til moderat La Nina har en tendens til å gi kalde vintre hos oss. Vi har hatt seks slike svake til moderate La Nina-år siden 1980, og fem av dem har gitt kalde vintre, forklarer Håvik Korneliussen.

IKKE SÅ MILDT: Det europeiske værsenteret i England viser en mer normal vinter. De viser til sterke signaler om tørr desember, men at mildvær og regn er tilbake i januar og februar. Legg også merke til at det ikke ligger noen stor blå kald flekk i havet sør for Island. Foto: ECMWF

Kuldeflekk borte

De siste årene har havoverflaten i Nord-Atlanteren vært merkelig kjølig. I temperaturkartene har det fremkommet som en blå flekk sør for Island, i en verden av rød, varme felter. Kulden i Nord-Atlanteren kan ha vært med på å gi Nord-Europa de litt labre somrene de siste årene.

– Nå er dette kjølige området borte – temperaturen er igjen mer normal i Nord-Atlanteren. Og dette kan medvirke til at vi får flere blokkerende høytrykksrygger i dette området – som vil sperre for vestavinden. Vi kan altså se at varmere havoverflate kan gi oss kalde, flotte vinterperioder, forklarer han.

MILDT OG VÅTT: Amerikanske AccuWeather spår mild og våt norsk vinter, men mener at Russland og Sibir får snø, at De britiske øyer får mye storm og at Mellom-Europa får oppleve kuldebølger senvinters. Foto: Graf: AccuWeather.com

Mystisk vind har snudd

Et annet mystisk fenomen er en vind som blåser høyt oppe i stratosfæren i tropene – på langs av ekvator, året rundt – jorden rundt. Det spesielle er at den snur annethvert år, etter å ha blåst i to år mot øst, snur den og blåser i to år mot vest. Slik har den gjort det i 60 år, siden fenomenet ble påvist. Før vinteren 2016 inntraff det spesielle at vinden ikke snudde når den skulle, men fortsatte.

– Denne vinden er nå tilbake i formasjon igjen, og den vil i vinter blåse mot vest, motsatt vei av vestavindsbeltet, som blåser mot øst og tar med seg mildvær og lavtrykk. Dette gir igjen økt sannsynlighet for forstyrrelser vestavinden, og dermed åpning for en kald, tørr periode i vårt område, sier Håvik Korneliussen.

KJØLIG DESEMBER: Amerikanske The Weather Company antyder kjølig desember, men at kulden vil avta ifra januar. Foto: Kart: WSI

Slo ikke til i fjor

Men meteorolog Frode Håvik Korneliussen og andre som følger nøye med slike fjern-signaler, fikk kaldt vann i blodet i fjor. Da tilsa uvanlig mange slike fjernsignaler at vi skulle få en kald, tørr vinter, blant annet var det ekstremt mye snø i Sibir i oktober.

– Ja, forholdene var nærmest perfekte, som en lærebok. Men det slo ikke til, vi fikk en mild vinter likevel. Vi har ikke noen forklaring, men kanskje var forholdene for ekstreme, for hele prosessen gikk veldig fort – den var over på halvannen måned, før vinteren kom i gang. Normalt tar dette 3–4 måneder, sier Håvik Korneliussen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder